Det Store Prøysenåret går mot slutten, og vi fikk et verdig punktum med festforestillingen fra Det norske teatret søndag kveld. Det ble slått riktig på stortromma, med KORK som husband med sin utmerkete dirigent Ingar Bergby, og et i hovedsak relevant artistvalg. Her var veteraner i skjønn forening med yngre krefter, som viser veien videre med sine spennende tolkninger. Frodige og spennende arrangementer over klassiske Prøysen-viser, og nyskapende, nye melodier til kjente tekster, som satte Prøysen inn i vår tid på en utmerket måte!
Vi som var så heldige å være tilstede i teatersalongen sammen med konge og statsminister hadde en stor opplevelse, og det hele var en grundig manifestasjon av Alf Prøysens storhet, denne gang som visedikter. Innslagene med intervjuer med Prøysen-kjennere som Ole Paus og Ole Røsbak var også nyttige og innsiktsfulle.
Men ett spørsmål sitter jeg igjen med: Hvordan er det mulig å gjennomføre dette storslagne prosjektet uten å nevne en eneste av dem som har gitt oss Prøysen som sangpoet?
Valgte å «supre» titler
Komponistene ble ikke nevnt med et ord fra scenen, bortsett fra i en bisetning mot slutten av programmet. NRK valgte å «supre» visetitlene, der komponistnavnene forekom, sammen med navnene på arrangørene. Det skulle bare mangle! Men den slags manglet fullstendig i det lille trykte programmet fra Det norske teatret som ble utdelt ved inngangen, og framfor alt var det fraværende i mellomsnakket til Linn Skåber og Hans Olav Brenner.
Er tankegangen at det blir for mye fakta servert fra scenen? At det «hefter» å få vite der og da hvem som har omfavnet og tolket Prøysen musikalsk for oss, gitt oss både eviggrønne og utfordrende nye melodier?
For ikke å snakke om spreke arrangører som nytolker i respekt for utgangspunktet og fortalte oss, i samforståelse med sangeren, hva visa egentlig handler om?
Dessuten: Denne forestillingen kunne jo minnet oss alle om at Prøysen ikke skrev musikk til visene sine, slik tilfellet er med dagens syngende sangpoeter.
Denne unnfallenheten fra både Prøysen-komiteen, NRK og Det norske teatret føyer seg inn i det bildet som gjør at allmennheten ledes til å tro at musikk er noe selvsagt, kan lastes ned nærmest gratis, og at det ikke er noen som står bak og har et arbeid, til glede for dem som måtte lytte.
Lars Klevstrand er visesanger og komponist, leder av Josefine Visescene og blant initiativtakerne til et planlagt Norsk viseakademi.
