Hopp til innhald
Audun Reithaug

– Se på visa i fordelingen!

Visekunsten trenger egne dedikerte festivaler og scener, skriver Audun Reithaug.

I den norske festivalfloraen er visefestivaler en viktig, men sjelden blomst. Mange festivaler presenterer viseartister som Stein Torleif Bjella, Siri Nilsen, Odd Nordstoga m.fl. som fremfører visene slik at de egner seg på store scener. Men de festivalene som tar visas fremføringskultur på alvor og gir artisten og publikum den tid og rom som er nødvendig for å fordøye stor visekunst er det få av.

Visekunsten er best med publikum tett på, der det er rom for å være spontan, og mellomsnakket formidler en unik publikumskontakt. I en slik setting kan teksten få sin rette plass som det bærende elementet i visa.

I disse dager skal Kulturrådets fagutvalg gjøre harde prioriteringer mellom konsertarrangører og festivalers tilskudd. Hvem får mer, hvem får mindre, hvem mister tilskuddet, hvem forblir stabile, og kommer det noen nye festivaler gjennom det trange nåløyet?

Det samlede tilskudd til alle visefestivaler fra Norsk kulturråd for 2015 var kr 495 000 fordelt på fem festivaler. I tillegg fins det en håndfull visefestivaler, både små og store, som ikke får tilskudd fra Norsk kulturråd.

Gode arenaer for visekunstens formidlingsform er mangelvare i Norge i dag. Det fins et fåtall helårsarrangører som presenterer viser og får støtte fra Norsk kulturråd,mens det fins flere titalls arrangører innenfor andre sjangre, som får arrangørstøtte. Dette påvirker naturlig nok utøveres muligheter for å skaffe seg et levebrød av visekunsten. Blant de tidligere knutepunktfestivalene er det heller ingen som ivaretar visesjangerens egenart eller legger til rette for formidling av visekunsten.

For at også visekunsten skal nyte godt av de siste tiårenes kulturløft må Kulturrådets festivalstøtte- og arrangørstøtteordning opprettholdes og videreutvikles.

Det er stort gjennomtrekk blant festivaler innen sjangeren, og stabile og forutsigbare finansieringsordninger må til også for visefestivaler. Visekunsten må sikres gode arenaer som tar formidlingsformens særegenheter på alvor. Bare slik kan Norge fortsatt holde liv i visetradisjonen, en viktig del av vår immaterielle kulturarv — og slik kan vi også videreutvikle visekunsten, så den fortsatt vil være relevant for nye generasjoner.

Audun Reithaug er daglig leder for Norsk viseforum.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Utsnitt fra omslaget til Prøysens Drengestu’viser

Visa får eget akademi

– Det er om å gjøre og stå opp for formen, sier initiativtaker og visemusiker Lars Klevstrand om nyetablerte Norsk...

Lars Klevstrand

Vil diskutere visa

Spørsmålet om hva en vise er har vært stilt før, men hvor plasserer den seg i dagens kulturbilde, spør Lars...

Lars Klevstrand

Skrev Alf Prøysen musikken selv?

Hvordan er det mulig å gjennomføre en storslagen festforestilling uten å nevne en eneste av dem som har gitt oss...

Alf Prøysen

I bakvendtland kan alt gå an

Hvorfor var ikke Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket mer aktive for å markere nasjonalskalden Alf Prøysens 100-årsjubileum på nasjonalt nivå, spør Arnt...

Synne Skouen

Kanskje det er på tide å brøle litt?

Kulturorganisasjonene virker mer lydige vis à vis makta i dag enn på syttitallet og Kunstneraksjonens tid, sa Synne Skouen under...

Andy the Candy Foto: Eikerapen rootsfestival

Norsk Viseforums studiostipend til Andy the Candy

Sørlendingen Andreas Fidje vant med visa «Vigelandsmafiaen.»

Flere saker

Tellef Kvifte

Fargespill og eksotifiserende akademikere

Det er alltid forbausende å se når teoretisk velskolerte akademikere fremstiller sin egen tolkning av kulturuttrykk uten særlige forbehold om...

TONO logo fremhevet 700×441

Gode resultater for TONO i 2017

Kringkasting er fortsatt største forretningsområde, men utenlandsinntektene vokser mest.

Magnus Beite

Lillehammer får pophøgskole

Skolen, som har navnet Lillehammer Institute of Music Production and Industries, vil åpne neste år.