I bakvendtland kan alt gå an

Hvorfor var ikke Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket mer aktive for å markere nasjonalskalden Alf Prøysens 100-årsjubileum på nasjonalt nivå, spør Arnt Martin Brynildsen.

I 2014 ville Alf Prøysen ha fylt 100 år. I norsk litteraturhistorisk sammenheng ga han oss det moderne eventyret. Mellommenneskelige relasjoner, forbrukersamfunnet og de store spørsmål skildres med presis penn.
Jeg synes det derfor underlig at Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket ikke så det som sitt ansvar å markere Alf Prøysens 100 års-jubileum på nasjonalt nivå. Er det fordi Prøysen gjerne ses på som koselig, folkekjær og kanskje litt «ufarlig»?
Er Prøysens fremdeles aktuell?
Men det er noe mer ved hans univers enn koselige, runde smågnagere som feirer jul. Julekveldsvisa med strofen «Du ser a over taket der a jordmor Matja bor» beskriver det store med små ord. Eventyret om Snekker Andersen og julenissen setter søkelyset på noe annet. Dette er fortellinger om forbrukersamfunnet, menneskelige relasjoner og hverdagsmenneskets forhold til de store spørsmål.
I fortellingen om snekker Andersen og nissen setter Prøysen, forut for sin tid, fingeren på gjenbruk og miljøspørsmål som begge er på den politiske agendaen i dag. Se bare på diskusjonen om globale miljøproblemer.
Mellommenneskelige relasjoner kan også tas med i tolkningen av dette eventyret. Juleønskene til smånissene hos Prøysen fremstår som beskjedne i forhold til de ønskene mange av dagens barn og unge har. Dyre elektroniske «duppeditter» er noe de bare må ha av hensyn til kontakt med snapchat og facebook-vennene sine. Dette er noe som vi stadig oftere ser skaper utfordringer for den oppvoksende generasjon og deres forhold til omverdenen.
Et annet eksempel er Bakvendtlandvisa som beskriver skjevheter i samfunnet. Kanskje denne visa ironiserer over middelmådigheter og over det å gjøre noe skikkelig? Kanskje drives det gjøn med øvrighetene også? Strofen i nest siste vers går slik; «Så blir de flyttet nedover i klasser pø om pø og går ut ifra første klasse dumme som et brød». Mon tro om dette kan være et bilde på hvordan makt og rikdom tradisjonelt har vært sett på som fordummende og passiviserende?

Jørgen Hattemaker er en tekst som setter søkelyset på klasseforskjeller og at verden ikke er rettferdig. Sangen om Mannen på holdeplassen kan tolkes som et innlegg i debatten om homofili. Man kan lese teksten til å handle om hvordan en homofil manns lengsler og drømmer forbindes med skam og skyldfølelse. Dette aktualiseres i dagens debatt om kirkens motstridende holdninger til dette temaet.
En skjebnens ironi
I lys av Prøysens aktualitet i dag er det flaut at det offentlige ikke fant det opportunt å feire Prøysens 100-årsjubileum! Men det er en skjebnens ironi i dette, som bekrefter hans forankring i det folkelige. Nemlig at det offentlige unnlot å slå på stortromma i Prøysen-året, og at det var grasrot Norge som feiret ham rundt om i det ganske land.
Arnt Martin Brynildsen er musiker, komponist og adjunkt i musikkfag ved Greåker videregående skole i Østfold