Sushi x Kobe: – De hyggeligste guttene i norsk rap

Klokka er 12. Torsdag 5. juli. Om nøyaktig en time skal rap-duoen Sushi x Kobe fra Bergen åpne Apollo Scene, Roskildefestivalens scene for ny og urban musikk. Og jeg skal få henge med i kulissene, eller backstage som det heter, både før og etter konserten.

Lydsjekken er litt forsinket, og det er hektisk aktivitet oppe på selve scenen. Bak den er det roligere. Emir Hindic (EH) og Kristoffer Uthaug (KU) står med hver sin papptekopp, og etter hvert sigg. Det er tredje gang de spiller på den danske festivalen, men første gang de er på hovedprogrammet.

På spørsmål om hvordan det er å være der denne gangen, kommer det kontant:
EH: Dette er sykt. Helt herlig.

KH: Det er varmt. Det går an å kle av seg, men jeg velger å ha klær på. Herlig.

Dere kommer nå rett fra en god konsert på festivalen Kadetten i Sandvika. Forbereder dere dere annerledes til den, enn til en jobb som denne her?

EH: Nei, vi forbereder oss egentlig på samme måten hver gang. Rigger oss til, tøyer ut og varmer oss stemmen.

KU: Forskjellen nå er at vi har fått så lang tid. Vi må finne frem gamle låter for å fylle opp settet.

En festivalkonsert har som regel en tidsramme på 45 minutter til en time. Åpningssettene og de aller største navnene får lengre spilleflate på Roskilde. Sushi x Kobe har fått tildelt hele 75 minutter spilletid.

EH: Det kommer til å bli varmt og svett. Det blir mange gamle slagere, ting vi ikke har spilt på lang tid. Men det får bare gå.

Sushi x Kobe. Mathias «Fakethias» Humlen bak, Emir «Onge $ushimane» Hindic foran (Foto: Aslaug Olette Klausen)

Hvordan velger dere ut låtene da?

KU: Vi tar de vi hater minst, og så putter vi de på.

Betyr det at dere er lei det eldre materialet?

EH: Ja, vi er litt lei…

KU: Eller, vi er ikke lei. Men du må huske at mye av det laget vi for mange år siden. Og dette er som med egne barn. Du liker ikke dine egne barn i mer enn sånn fem år…

EH: Kill your darlings er det noe som heter, hehe.

Vi kommer inn på tekstene, og mer om konserten fra Kadetten. Der alle kjønn sang med like stor innlevelse på tekstlinjer med et tilsynelatende tydelig mannsperspektiv. Det skulle etter hvert også skje på Roskilde. Publikummet kjente låtene, i hvert fall mange av dem, og sang levende med, uavhengig av ordenes innhold.

KH: Jeg har forsøkt å si det mange ganger. Folk tar tekst altfor høytidelig. Vi vil skape en stemning. Om stemningen skulle være eller bli ubehagelig så må folk bare deale med det på sin måte. I hvert fall nå i disse dager, når alle er så skjøre.

Dere ønsker å provosere litt?

EH: Nei, det handler ikke om å provosere. Det handler mer om få folk til å tenke i baner man gjerne ikke liker å tenke i.

KU: Men nå må vi ta i et tak her….

Det er knappe 20 minutter igjen til konsertstart. Rapperne tar med seg teen, går til en brakke, henter et par flasker vann, og strekker på både stemmebånd og armer. De nærmer seg klare.

Jeg går ut på området og ser publikum strømme til. Det skal etter hvert bli ganske mange ute på asfalten foran Apollo. For et par timers tid har jeg mulighet til å både stå der ute, og gå fritt inn i fotograven, eller opp, bak på scenen, og se hvordan det ser ut, der oppe fra, når publikum tar i mot og gir festivalstemning igjen. Det skal komme til å bli en moshpit, altså et slikt vilt område, ganske tidlig, og lenge før bandet selv forventet.

Sushi x Kobe, Roskilde 2019 (Foto: Aslaug Olette Klausen)

Solen steker. Emir, eller som scenenavnet hans er, Onge $ushimane, kaster hettegenseren. Gjør drøye timen av showet i bar overkropp. Kobe-Wan Kenobi, som Kristoffer kaller seg, tar det litt mer med ro. Setter seg i blant ned, som om han snakker med publikum, nært og personlig. Han skal også ta en røyk, sånn for den felles hyggens del, der røykmaskinene på siden stadig spyr ut nye effekter av damp.

Bak på scenen står medprodusent Fakethias, eller Mathias Humlen (MH), og styrer rytmen i det hele. Det er hans jobb. Det å holde oversikten. Etterpå skal han fortelle at de måtte gjøre endringer underveis. Settlisten passet til forholdene så nær som på en låt. Det var bare for tidlig å roe noe ned, mens moshpitten vokste seg større.

Når deres største hit, ”Tenker feil” (spilt over syv millioner ganger på Spotify), kommer som nest siste låt ut, syder det. Smilene på scenen er ikke bare brede, som de for øvrig har vært fra det ble klart at dette satt som det skulle, det ser ut som fest, både foran og bak. Alvoret i avslutningen ”Metadon og Subutex” får fraspark, og bukkingen til publikum når de går av er verdig det hele.

Publikum synger med. Sushi x Kobe, Roskilde 2019 (Foto: Aslaug Olette Klausen)

Vel tilbake bak scenen møter jeg dem igjen, sammen med produsenten, i hvileteltet som er artistene til del, og jeg må bare spørre: Hva føler dere nå?

EH: Det føles ganske sykt egentlig. En slags eufori, om jeg kan si det. Det er jo ganske drøyt at vi kommer fra Bergen, og så er det så mange dansker som er helt med. Det er ganske rart, og flott.

KU: Vi skulle spurt egentlig, hvor alle sammen var fra.

EH: Hatt en spørreundersøkelse… En quiz, midt i settet, hehe.

KU: Det er den verste ideen, hehe….

Hvis dere skulle sammenlikne denne konserten, med for eksempel den på Kadetten…

EH: Kadetten er på måte gitt. Folk har sovet hjemme og den er trygg.

KU: De kommer uthvilt… Og jeg er HMS-ansvarlig i Sushi x Kobe , så for meg er dette mitt fokus, at folk skal komme uthvilt og se oss.

EH: Men for å være helt ærlig, jeg hadde ikke forventet at så mange skulle komme og se oss. Det var veldig bra publikum. De var med. Og du kontrollerte de moshpittene ganske bra.

Sushi x Kobe foran et stort Roskildepublikum, sommeren 2019 (Foto: Aslaug Olette Klausen)

Det siste sier han henvendt til Mathias, som takker for komplimentet. Oppriktig. For deretter å avbryte med matbestilling siden det er langt på dag, og noen i teamet sender melding om bordbestilling. Samtalen tas så tilbake til hvordan det gikk med de gamle låtene om igjen. De er alle enige i at det gikk ganske bra, også de par gangene de måtte kamuflere at tekst ble glemt.

EH: Det er veldig merkelig når du skal synge sanger du ikke har spilt på kanskje fem år….

KU: Det er løgn, men det er innafor.

EH: Kanskje to år da, relativt sett. Det var morsomt, og et gøy gjensyn med gamle låter.

Hvordan jobber dere frem låtene deres?

EH: Vi pleier å ha en klar visjon om hvilken stemning vi vil ha.

KU: Jeg er uenig.

MH: Jeg er uenig, jeg også.

KH: Du er nedstemt. Du er ut. The weakest link.

EH: Men hvordan jobber vi da?

KU: For min del bare skriver jeg ned ting jeg hører og tenker, hele tiden. Når vi er i studio og bygger opp beats, går jeg gjennom notatene mine og finner noe som passer inn i det leiet beaten blir til i, og limer sammen.

Sushi x Kobe backstage etter konserten på Roskilde i sommer. Fra venstre Kristoffer «Kobe-Wan Kenobi» Uthaug, Mathias «Fakethias» Humlen og Emir «Onge $ushimane» Hindic (Foto: Aslaug O. Klausen)

MH: Jeg er ikke helt uenig, heller. Jeg har en ganske klar ide om hva jeg vil prosjektet skal være. Så jeg forsøker å gjøre det til det. Og så bare rører vi i grøten, der noen går hit, og noen går dit, og så ender vi opp med noe. Det er i hvert fall mitt perspektiv. Jeg vet hvor jeg vil, og så forsøker jeg ta det dit, uten at det nødvendigvis ender der.

EH: Jeg føler også at jeg retter meg ganske mye etter Kristoffer. Som regel synes jeg han har de beste ideene. Men det hender jeg har noen ideer også.

MH: Merkelig nok, du har noen gode ideer, du også. Hehe. Men jeg tenker vi kan si at Kristoffer er portvokteren som sier ja eller nei.

EH: Ja, hvis jeg har en idé, og Kristoffer ikke liker den, da skjer det ikke.

MH: Men det kan også gå andre veien. Emir er litt mer fleksibel enn Kristoffer, det må det være lov å si. Han kan si greit, også.

EH: Som regel er det mange kompromisser.

MH: Det var det jeg ville frem til. Det er en dragkamp inntil vi blir enige.

KU: Dere opplever dette sykt annerledes enn meg. Jeg ser det ikke sånn i det hele tatt.

MH: Da er vi på en dragkamp igjen da.

KU: Men jeg drar jo ikke… Det er dere som drar, i en retning.

Så snakker de helt i munnen på hverandre. Lander på at det i hvert fall er sånn at de setter seg sammen i studio, og så blir det låter av det samarbeidet.

EH: Det er ofte også sånn at vi har skrevet noe hver for oss, og så når vi kommer sammen, er det om de samme tingene.

KU: Det er jævlig vittig, egentlig. Når vi skriver tekster til en beat, så ender det opp med at det passer sammen. Vi har aldri snakket om hva vi skal skrive. Det går automatisk.

Er det lyden dere hører likt?

KU: Jeg tror det er fordi vi er veldig ulike, men passer sammen på en måte.

EH: Jeg tror det er styrken vår at vi er ganske forskjellig i hva vi liker og hva vi hører på. Men når vi setter oss sammen for å lage noe, blir vi enige. Rart nok. Vi er ganske synkrone på hva vi tenker om en eventuell låt. Det er ikke så mye tenking, det er følelser, og intuisjon. Det går veldig naturlig. Det er jo ikke sånn at vi tre setter oss ned, sier nå skal vi sjekke denne listen, og lage et album. Det bare skjer. På det siste albumet føler jeg den røde tråden kom av seg selv.

MH: Og så kom det av at Askjell Solstrand og jeg jobba på alle låtene.

EH: Ja, Mathias har veldig mye å si for prosjektet. Jeg er kanskje litt friere i tankene på hva man kan si eller føle. Mathias sier også fra om noe er for korny eller feil. Det er jo ingen diskusjon, men vi må bli enige om hvilke følelser vi vil gi til folk.

– Det er jo ikke sånn at vi tre setter oss ned, sier «nå skal vi sjekke denne listen, og lage et album». Det bare skjer. Sushi x Kobe under Roskildefestivalen 2019 (Foto: Aslaug Olette Klausen)

Emir fortsetter på tankerekken fra før konserten. Han synes det er interessant hvordan de tolkes bokstavelig, tilbakemeldingene på at sisteskiva handler om døden, at ting er svart og hvitt.

KU: Men sånn er jo absolutt ikke.

EH: Vi er bare tre rare gutter som kommer sammen og fungerer.

MH & KH: Vi skulle bare sagt det med en gang.

KH: Men for min del handler det vi gjør om å la folk bare få føle seg fri. La musikken føre dem til en følelse. Og rett og slett bare oppleve musikken fra sitt ståsted… Men som vi snakket om, tekstene våre er jo så som så, og mye rart, i hvert fall av det gamle. Vi har jo fått kritikk på at det er en fleipete tone, men la nå folk få oppleve det på sin måte.

Synes du selv at tekstene deres er så som så?

KU: Mye av det gamle er litt unyansert. Jeg ville gjerne sagt det litt på annen måte i dag. Men jeg synes de er effektive når det gjelder å få satt folk i en stemning. Jeg synes det er viktig at folk dykker inn i kjipe situasjoner og ikke bare mener ting fra bar bakke. At de faktisk tenker over ting før de sier noe. Det er viktig å oppleve litt motstand. Jeg skjønner at folk opplever det vi sier som phy. Men folk må være villige til å oppsøke en ubehagelig tanke, og høre på Shusi x Kobe.

EH: Det er viktig å gå dypt i materien og kverne.

Sushi x Kobe, Roskilde 2019 (Foto: Aslaug Olette Klausen)

Sushi x Kobe har også friheten til å gjøre dette på eget selskap. De har drevet det sammen siden kort tid etter at de ble et band. Bandet skal heller ikke forlate festivalen, selv om vår tid sammen nærmer seg ute. De skal bli frem til søndagen. Men de holder seg unna teltcampen, og bor heller på en skole.

EH: Jeg merker at da jeg var her før så var jeg så mye yngre…

KU: Det er så jævlig godt sagt. Det er som å si at alle bilder av deg er fra da du var yngre.

EH: Eh. Jeg merker at jeg har blitt eldre. Jeg setter pris på litt andre ting på en festival. Sånn som varme og ha det komfortabelt.

Det blir noen festivaler i løpet av sommeren også. Bare et par dager etter Roskilde spilte de på Skral, og flere i mellom der, før de altså denne uken skal spille på Øyafestivalen. Jeg må spørre dem om de husker å ta vare på helsa også.

EH: Jeg er kanskje den dårligste med tanke på å ta vare på kropp og sinn, i og med at jeg har vært utsatt for en del ulykker.

KU: Vi er likt. Men Mathias henger etter. Han har bare en ulykke.

EH: I off-season, om man kan kalle tiden utenfor sommerfestivalene det, så er vi ganske gode til å passe på hverandre og dyrke noe annet enn å ha det fett hele tiden.

KU: Røyker mye, slapper av, hører podkaster, leser bøker og holder oss smarte.

EH: Det kan kanskje ikke virke sånn utad. Veldig mange tror jo at vi konstant er sånn som vi er på scenen. Men vi er faktisk de hyggeligste guttene i norsk rap!

Sushi x Kobe spiller på Øyafestivalen i Oslo torsdag 8. august.