God nok festivalsikkerhet?

Under fjorårets SXSW-festival ble fire mennesker drept da en mann på flukt fra politiet kjørte inn i en folkemengde. Like før jul ble festivalen saksøkt for uaktsomhet.
– Kunne en slik rettsak funnet sted i Norge, dersom en liknende ulykke hadde skjedd her?
– Saksøkerne legger til grunn at festivalarrangørene skulle tatt høyde for at det kunne bli trengsel på fortauene i nærheten av festivalområdet og at dette, kombinert med den velkjente partykulturen i Austin, skulle tilsi at det er festivalarrangørene og ikke gjerningsmannen selv som må holdes ansvarlig for skader påført fortausgjengere. Det er mulig man kan vinne frem med dette i Gods Own Country, men i Norge ville det mildt sagt være far fetched, svarer advokat Rune Berg.
Forventer presedens
Det foregår for tiden også rettsaker i Tyskland etter en ulykke under Love Parade i 2009, og nok en rettsak i USA etter en scenekollaps under Indiana State Affair.
Interesseorganisasjonen Norske Konsertarrangører (NKA) følger alle rettsakene tett. Erfaringene etter Roskilde-ulykken i 2000 tilsier at det vil komme nye tiltak også her til lands etter hvert som dommene faller.
– Utfallet av rettsakene kommer til å få stor betydning for arrangørfeltet. Ikke bare i de landene der sakene går, men for hele bransjen. Rettssakene skaper trolig en presedens for hva som vil skje videre overfor leverandører, med sikkerhetsbestemmelser fra det offentlige osv, sier daglig leder Line Endresen Normann (NKA).
– Det mest håndfaste tiltaket etter Roskilde-ulykken er Veilederen for sikkerhet ved store arrangementer utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NKA var blant initiativtakerne til veilederen, som er det første i sitt slag i Norge, og vi var også sentrale i revisjonen av den i 2013.
– Kunne en ulykke som den under SXSW ha skjedd i Norge?
– Selvfølgelig. Det er ikke sånn at vi kan forsikre oss mot at en bilist kjører inn i en folkemengde. Heldigvis har vi vært forskånet for store ulykker. Men det kan jo ikke være slik at det skal ulykker til før bransjen tar tak, svarer Normann.
Hun forteller at det ikke er spesifikke krav til å være arrangør i Norge.
– Men det er overordnede krav til planverk, det vil si HMS, internkontroll, risikoanalyse med mer. Hvem som helst kan arrangere, og da vil det være forskjeller. Noen er flinke og har godt helhetlig planverk, men andre har mindre fokus på sikkerhet. Vi som interesseorganisasjon må bare fortsette å oppfordre arrangørene til å sette sikkerheten først, noe vi heldigvis ser at de aller fleste av våre medlemmer tar svært alvorlig.
– Gjøres det nok for å forebygge?
– Man kan dessverre aldri forebygge nok, og derfor vil sikkerhet alltid være et prioritert område for NKA. Målet må være å forebygge så mye at man minimerer risikoen for at ulykker skjer.
– Hva gjør dere på sikkerhet per i dag?
– NKA arrangerer kurs, konferanser og foredrag om arrangementssikkerhet med svært kompetente kursholdere. To ganger i året arrangerer vi i tillegg et ukelangt kurs i sikkerhet ved store arrangementer for arrangører, politi, brann, kommune og vaktfolk. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet- og beredskap (NUSB) som er underlagt DSB, og er noe av det viktigste og mest forebyggende arbeidet vi utfører på sikkerhet.
Vekt på midlertidige konstruksjoner
Normann fremholder at det viktigste er at arrangørene er bevisste på forebygging av alt som tenkelig kan gå galt, og har en god og operativ sikkerhetsplan for arrangementet.
– Vi opplever at medlemmene våre generelt er opptatt av sikkerhet. Vi har inntrykk av at sikkerhet er et viktig punkt når de skal planlegge programmet.
– Er det deler av sikkheten du ser at det må legges mer vekt på?
– Festivaler og midlertidige konstruksjoner har vært et fokusområde de siste årene. Det gjelder scener, restauranter og boder der eksterne kommer inn og skal sette opp ett byggverk, som skal ned igjen. Vi har i de senere årene sett flere hendelser der midlertidige konstruksjoner kollapser på grunn av ekstremvær eller feil montering.
– Arrangøren har ifølge HMS-forskriften et samordningsansvar for alt og alle som er knyttet til sitt arrangement. Men når det er sagt så har leverandørene av midlertidige konstruksjoner ansvar for at disse installeres og monteres riktig.
Ikke sammenliknbar med SXSW
Det er ikke bare hos NKA rettsakene og sikkerhet blir diskutert. Både hos Øyafestivalen i Oslo, Bergenfest i Bergen og Pstereo i Trondheim følger man nøye med. For de to sistnevnte er det riktignok ikke mulig å sammenlikne seg med SXSW, ettersom begge ligger på skjermede områder. Heller ikke Øya oppfatter seg som direkte sammenliknbar.
Men i Trondheim har man andre sikkerhetsutfordringer utenfor selve festivalområdet, i og med at Pstereo ligger ved Nidelven. I følge daglig leder Nils Heldal har festivalen tatt på seg å sikre området både med matter og vakter, selv om det altså er utenfor det juridiske ansvaret.
– Hvor langt mener dere at ansvaret deres strekker seg for festivalsikkerhet?
– Vi har sikkerhetsplaner for selve festivalområdet, og områdene rundt. Vi samtaler og koordinerer i forkant med blant andre politi, brannvesen og ambulansetjeneste. Dette gjør vi for å avklare ansvarsområder og kunne være samstemte i hvordan vi tenker om sikkerheten, sier informasjonssjef Jonas Prangerød i Øyafestivalen og fortsetter:
– Øyafestivalen har et ansvar for sikkerheten inne på festivalområdet, samt ved innslipp og utslipp. Vi planlegger og gjennomfører sikkerhetstiltak for de som er inne på festivalen og områdene i umiddelbar nærhet til gjerdene i Tøyenparken. Ellers er det politiet som har det generelle sikkerhetsansvaret for byen
HMS-ansvarlig og produsent Martin Holmes i Bergenfest forteller at de fasiliterer og organiserer køene inn til området fra morgenen på arrangementsdagen, og avslutter arbeidet når utslippet er over og publikum er trygt ute av festivalområdet.
– Sikkerheten på og rundt festivalen er høy. Festivalen avvikles på det som i utgangspunktet er et militært område, og store deler av randsonen rundt festningen sperres av når vi åpner portene inn til festivalen.
– Dette er igjen en løpende dialog vi har med politiet som er tilstede på arrangementet. Er det problemer i henhold til publikumsbevegelser og biltrafikk etter dette, så vil politiet ta grep. Vi som arrangør vil bistå med personell om det er ønskelig.

Sikkerhet i høysetet
Alle festivalene understreker at sikkerheten er i høysetet, hele året rundt. De er også alle oppmerksom på NKAs fokusområde; midlertidige konstruksjoner. Nils Heldal peker videre på den kanskje største utfordringen sikkerhetsmessig for norske festivaler; vær og vind.
– Vi må ha vindmålere ved alle scener, og andre kritiske punkt. Vi må ha et menneske med ansvar for å passe på vindmåleren, og vi vet hvor mye vind de forskjellige elementene tåler. Vi vet at teltene på mat tåler 16 meter per sekund.
Heldal viser videre til at det holder ikke å ha planer. En må passe på at planene når ut til alle frivillige ledd.
– Veldig mye av jobben handler om hvordan du får sikkerhetsinstruksene inn i hodene på folk. Derfor har vi tatt sikkerhet inn i frivillighefter som vi har. Og så er det den gode ideen som Øyafestivalen hadde; Øyas lille røde. En lettlest lefse som forteller alt. Den har vi rett og slett bare stjålet, og oppdatert for Pstero.
– Dette vil si at dere har dokumentert sikkerhetsplanene slik at kompetansen føres videre?
– Ja, det er en stor kommunikasjonsjobb. En ting er å ha planene, en annen ting er om folk forstår dem. Og det bruker vi ekstra mye tid på i år. Og det er så deilig å si at det møtet hvor vi bestemte det, det hadde vi for en uke siden.
– Vi følger ikke noe pålegg. Vi gjør dette fordi det er viktig for oss. Vi har ansvar for mennesker. Ting kan skje og det er vår fordømte plikt å være helt på tærne og passe på at festivalen er et trygt sted å være. Det er et selvsagt, selvpålagt ansvar, sier Nils Heldal.