Den viktige helårsarrangøren

INNLEGG: Kulturpolitikken ser ikke sammenhengen mellom festivaler og helårsarrangører, skriver Line Endresen i Norsk Rockforbund. Idag debatteres veien videre for konsertarrangørene.

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

4. mars presenterte Kulturutredningen 2014 sine konklusjoner. Utvalget peker fremover og gir sin anbefaling om hvilken kulturpolitikk som vil føre landets kulturliv i riktig retning. I utredningen står det at oppblomstringen på arrangørfeltet har «blitt en viktig desentralisert kunstarena rundt om i landet». Spørsmålet blir nå hvordan man sikrer fortsatt utvikling.

Norsk Rockforbund har levert innspill til Engerutvalget, og har klare ønsker for hvordan kulturpolitikken skal føres videre. I motsetning til hva navnet vårt tilsier er vi en ren arrangørfaglig interesseorganisasjon som i dag organiserer rundt 200 helårsarrangører og 85 festivaler, fra amatører til profesjonelle, fra frivillig drevne til store kommersielle kulturaktører.

Dette er våre ønsker om veien videre:

Fortsatt fokus på arrangører som desentraliserte kulturarenaer
Musikkbransjen er i endring. Gjennom den teknologiske utviklingen og nedgang i inntekter fra platesalg, har livemusikken fått en stadig viktigere rolle og utgjør i dag en svært viktig andel av inntektsstrømmen til artistene. En konsekvens av dette er flere turnerende artister og en oppblomstring av festivaler og helårsarrangører. Norge er blitt et land som elsker gode konsertopplevelser og festivalliv.

At det i dag arrangeres flere konserter og festivaler enn noensinne stiller nye krav til konsertarrangørene. Skal man være levedyktig må man skille seg ut i mengden, ha en tydelig identitet, et bevisst fokus på programmering og profil, levere et konsertprogram av høy kunstnerisk kvalitet og i tillegg drive sunt økonomisk og ikke minst trygt for publikum.

Fremtidens kulturpolitikk bør derfor inneholde en offensiv satsning på konsertarrangørene, herunder både helårsarrangører og festivaler.

Vi har jublet hvert år når arrangørstøtteordningen har økt. Dette er den desidert viktigste ordningen for å sikre et mangfold av helårsarrangører i hele landet. Når man sammenligner tall med andre felt er det likevel tydelig at det trengs et fortsatt kraftig løft. Da snakker vi ikke bare en ny dobling, men mangedobling. Støtten til festivaler (inkludert knutepunkt) er i følge Morgenbladet, 8.mars, 128,8 millioner. Arrangørstøtten er 24 millioner. Tar man med i betraktningen at denne ordningen bidrar til å skape aktivitet på lokalt plan for alle aldersgrupper, på lokale premisser, året rundt, oppdager man en skjevfordeling som ikke henger på greip.

Se sammenheng mellom helårsdrift og festivaler
Gjennom oppblomstringen av festivaler er en stadig mindre del av året forbeholdt helårsarrangørene. Tidligere var festivalperioden i sommermånedene, mens «festivalsommeren» nå gjerne varer fra mai til oktober. Konkurransen om publikum er blitt hardere, og helårsarrangørene og festivalene konkurrerer om det samme publikummet store deler av året. Norsk Rockforbund har derfor et bredt fokus på identitetsutvikling hos norske konsertarrangører og festivaler, med mål om at disse bevisstgjøres rundt sin egen lokale identitet og bruker det som et konkurransefortrinn i et presset marked.

Fremtidens kulturpolitikk bør by på rammebetingelser som bidrar til å skape både levedyktige festivaler og helårsarrangører i hele landet. Vi er redd for at en satsning på ett av feltene vil være for snevert, og at helårsarrangørene vil komme tapende ut av kampen om kulturkronene. Ofte er det den kompetanse og nettverk som bygges opp hos en helårsarrangør som er utgangspunkt for at man etablerer en festival. Gode helårsarrangører driver opplæring og utvikling av et stadig bredere publikum, som igjen gir artister et levegrunnlag og en scene å opptre på.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Følg Ballade på Twitter

Sats på bredde og spydspiss
Selvfølgelig kan vi lære av idretten. Dagens kulturpolitikk har lagt opp til gode strategier innen felt som frivillighet, ungdomssatsning og festivaler. Utfordringen er at disse i dag ikke ses i sammenheng med hverandre. Dette mener vi er mye av grunnen til at dagens knutepunktordning er svært omdiskutert.

Vi tror at fremtidens kulturpolitikk må evne å se sammenheng, mellom det frivillige kulturliv og de såkalt næringsdrivende konsertarrangørene, mellom en breddesatsning og arbeidet som gjøres for å utvikle spydspisser. Man bør fortsatt satse på å bygge sterke regionale musikkmiljøer, samtidig som man satser på de nasjonale organisasjonene. Dette innebærer ikke at man skal fortsette den institusjonaliseringen som Engerutvalget peker på, men at man skal se sammenhengene i større grad.

Fremtidens modell for satsning på helårsarrangører
Norske helårsarrangører er en sammensatt gruppe. Bare blant Norsk Rockforbunds medlemmer har man både kulturhus, rockeklubber, spillesteder, studentsamfunn, konsertforeninger og ungdomsklubber. Disse varierer i størrelse og aktivitetsnivå, i organisasjonsform, tilhørighet til lokalsamfunn eller andre sjangermiljøer, i økonomi og ambisjonsnivå. Alle har forskjellige behov. Derfor spiller også Norsk Rockforbund som interesseorganisasjon en viktig rolle ettersom vi bidrar til kompetansedeling, faglige møteplasser og tiltak for at arrangørfeltet som helhet skal kunne videreutvikle seg.

Å arrangere konserter er risikosport. Det vil alltid være en hårfin balanse mellom å fokusere på konserter som svarer seg økonomisk, og konserter som har høy kunstnerisk kvalitet. Man trenger støtteordninger som kan skape forutsigbarhet i det daglige. En fremtidig kulturpolitikk for helårsarrangørene bør legge til rette for å ivareta forskjellige typer konsertarrangører.

Innen dagens satsning på musikerfeltet finnes det ordninger som bidrar til kunstnerisk utvikling. Men hva er poenget med slike ordninger hvis ikke arrangøren driver sunt og forsvarlig? Vi tror det er på tide å utvide fokuset på prosjektstøtte. Vi trenger en form for utviklingsstøtte, gjerne over flere år, som kan gi konsertarrangører midler til å videreutvikle sin drift over flere år. Dette vil bidra til større forutsigbarhet ikke kun knyttet til et enkeltstående konsertprogram. En slik utviklingsstøtte bør også kunne gis til spillesteder som selv ikke programmerer, men som likevel er en viktig formidlingsarena.

Her kommer man også inn på kulturhusproblematikken. Vi ønsker at byggene skal brukes, og for at dette skal skje i større grad enn i dag bør man se på nye løsninger. Norsk Rockforbund mener at kommunen eller staten burde opprette refusjonsordninger for det frivillige kulturlivet. Dette vil føre til at den økonomiske terskelen senkes og at arenaene vil tas i bruk av flere. For det var vel dette man ønsket når bygget ble reist; at det skulle bidra til at det skapes mer aktivitet lokalt?

Knutepunkt og øvrig festivalstøtte
Den fremtidige festivalsatsningen må bidra til aktivitetskapning og motivere til nye initiativ. Det må tas med i beregningen at Norge er et langstrakt land der enkelte regioner har mindre potensiale for publikumstilvekst enn andre. Vi må også huske på at det finnes sjangre som ikke har et kommersielt grunnlag og sannsynligvis ikke vil klare å gå rundt økonomisk kun basert på billettinntekt.

Knutepunktstøtten utgjør 6,8 prosent av totalbudsjettet på musikk og har vært et flaggskip for de rødgrønne. Likevel er dette en ordning som er omdiskutert i festivalbransjen. Ja, man kan godt si at dette er grunnet i misunnelse hos den enkelte, men vi tror bildet er litt mer nyansert. Så lenge en festival ikke selv ser hvordan de kan oppnå knutepunktstatusen, så er det noe galt med ordningen. Vi tror ikke murringen kommer av at det finnes en politisk satsning på spydspissene, men av at det virker tilfeldig hvilke kriterier og argumentasjon som brukes for å definere disse spydspissene.

Vi anbefaler derfor at man ser satsningen på knutepunktfestivalene i sammenheng med den øvrige festivalsatsingen og at dette inngår som en del 3 av en trappetrinnsmodell. Festivaler vil da kunne søke om mindre summer til enkeltstående prosjekter, om langsiktig finansiering over flere år og man vil i tillegg opprettholde en elitesatsning. Gjennom en slik tredeling vil man som festival kunne se en naturlig stige. Dette vil sikre festivalenes mulighet til å fokusere på profesjonalisering av driften og videreutvikling i tråd med publikums ønsker og behov.

Norsk Rockforbunds anbefaling er at man ser helhetlig på et komplekst arrangørfelt som er i stadig utvikling, og legger opp til ordninger som bidrar til å skape aktivitet og gode konsertopplevelser i hele landet, hele året.

På vegne av
Norsk Rockforbund- konsertarrangørenes interesseorganisasjon
Line Endresen, daglig leder

Norsk Rockforbund arrangerer i dag paneldebatt om veien videre for arrangørsektoren.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.