VILLE UNNGÅ RETTSSAK: Ingeborg Dalheim saksøkte Solistkoret, sin tidligere arbeidsgiver. Hun forteller til Ballade at det har vært tøft. – Under forhandlingene med Solistkoret strakk jeg meg veldig langt for å unngå rettssak, men så kunne de ikke gå med på mitt hovedkrav, som var at jeg ville tilbake til Solistkoret. (Foto: Dag Bæverfjord)

– Det er på tide at sangere blir tatt på alvor som voksne, erfarne og seriøse musikere

Det siste året har sopran Ingeborg Dalheim vært involvert i et søksmål mot Solistkoret, der hun var sanger i 16 år gjennom intensjonsavtaler. I 2023 fikk hun ikke fornyet kontrakt, og valgte å gå rettens vei for å få fast stilling. I tillegg krevde hun rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Intensjonsavtalene sangerne i Solistkoret går på gir ikke formelle rettigheter på linje med vanlige arbeidstakere.

Kalender

Ensemble Ernst på Ridehuset

26/05/2024 Kl. 18.00

Oslo

Roger Arve Vigulf og strykere

26/05/2024 Kl. 19

Vestfold og Telemark

Svåne – Releasekonsert

31/05/2024 Kl. 19.30

Oslo

Operapub på Grønland Boulebar

01/06/2024 Kl. 19:00

Oslo

Til Ballade sier Dalheim at det aldri var hennes ønske at kravet om fast stilling skulle ende med rettssak.

– Under forhandlingene med Solistkoret strakk jeg meg veldig langt for å unngå rettssak, men så kunne de ikke gå med på mitt hovedkrav, som var at jeg ville tilbake til Solistkoret, sier hun.

Rettssaken foregikk i starten av mars 2024 og varte i fire dager. Flere tidligere og nåværende medlemmer av Solistkoret tok plass i vitneboksen, i tillegg til ledelsen.

Dalheim sier det har vært tøft å gå mot sin tidligere arbeidsgiver.

– Alle som har vært i en rettssak vet hvor vanskelig det er. Søkelyset er på deg, og det er ikke noe hyggelig opplevelse. Jeg har absolutt blitt preget av det, sier hun.

Da Oslo tingrett avsa dommen i Solistkoret-saken i slutten av mars, vant ikke Dalheim frem med sitt krav, men slapp å betale sakskostnader. En av grunnene var at juryen hadde vært usikker på flere momenter.

Begge partene har uttalt at de vurderer å anke dommen. I så fall vil det bli ny rettssak i lagmannsretten. Fristen for å anke er neste uke.

PREGET: – Alle som har vært i en rettssak vet hvor vanskelig det er. Søkelyset er på deg, og det er ikke noe hyggelig opplevelse. Jeg har absolutt blitt preget av det, sier Ingeborg Dalheim. (Foto: Dag Bæverfjord)

Et personlig tap
Dalheim fikk ikke fornyet kontrakten fordi ledelsen mente hun ikke lenger passet inn i koret. Dette førte ikke bare til en profesjonell og økonomisk utfordring, men også et personlig tap, da Dalheim følte på en sterk tilhørighet til sin tidligere arbeidsplass i elitekoret.

– Jeg har følt på blant annet skam og frykt, men det er sorg jeg sitter igjen med nå. Det er veldig trist å ikke kunne være en del av det fellesskapet lenger, sier hun.

Det var flere medlemmer som forsvarte ledelsen i Solistkoret fra vitneboksen. Dalheim opplevde at det var tungt å ikke få mer støtte fra kolleger under rettssaken, samtidig som at hun respekterer og forstår det valget. Hun tror sjansen er stor for at flere enten ikke forstår alle aspektene ved arbeidsmiljøloven eller er redde for å stå frem i frykt for å miste jobben.

– Jeg har snakket med flere som er kritiske til frilansernes arbeidsvilkår og som kunne tenke seg mer trygghet i arbeidslivet. Men de tør ikke stå frem, for de kan ikke risikere jobbene sine. I Solistkoret er det mange som er avhengige av den inntekten.

– Nødvendig med bedre arbeidsvilkår
Under rettssaken fortalte Dalheim fra vitneboksen om en fryktkultur i koret, noe Ballade tidligere har omtalt. I samme artikkel svarte kunstnerisk leder i Solistkoret, Grete Pedersen, på kritikken:

– Ingen sangere har mistet plassen sin i Solistkoret på grunn av ytringer eller kritikk mot ledelsen. Daglig leder opplever heller en god dialog med sangerne som i dag har kontrakt med koret om deres arbeidsvilkår, skrev Pedersen og daglig leder i Solistkoret, Ingvild Skaatan, i en epost til Ballade.

Dalheim har vært redd for konsekvensene søksmålet ville ha for sitt omdømme i det norske kulturlivet, og for å få begrensinger i karrieren.

Da hun fikk beskjed om at hun ikke lenger passet inn i Solistkoret, kom dette som en stor overraskelse. Hun kjente seg ikke igjen i begrunnelsen til Pedersen, som tok den endelige beslutningen om å ikke gi Dalheim ny kontrakt.

– Akkurat det å høre at jeg ikke skulle fortsette fordi stemmen min ikke passet inn, var absurd og uvirkelig, spesielt fordi det aldri hadde blitt tatt opp tidligere. Jeg mener også at det ikke stemmer at stemmen min har endret seg, sier Dalheim.

Samtidig som at Dalheims vitner under rettssaken argumenterte for at sangerne trenger rettsvern som arbeidstakere, la Solistkorets vitner og advokat vekt på at korets ledelse må stå fritt til å kunne velge ut hvem som får synge.

– Her må man tåle å bli ledet på den måten og underlegge seg kvalitetskontrollen med åpne øyne. Det er Grete (Pedersen) som bestemmer hvem som får forlenget intensjonsavtale, og hun konkluderte med at Dalheim ikke lenger holder til et tilstrekkelig nivå for å synge i dette elitekoret, sa Solistkorets advokat Alf Kåre Knudsen fra advokatfirmaet Ræder Bing til Ballade i den tidligere saken.

Sangprofessor ved Norges musikkhøgskole Mona Julsrud sa blant annet i sin vitneforklaring at nivået til Solistkoret ville gått ned dersom sangerne ble fast ansatte. Hun sa også at folk som satset på en sangkarriere var fullt klar over at de ikke ville få en arbeidshverdag som faste ansatte.

Under rettssaken kom det frem at Solistkoret har drøftet at kvinnelige sangere over 41 år og mannlige sangere over 45 år bør få kortere intensjonsavtaler. Alt dette er nødvendig for at Solistkoret skal lykkes som et prestisjekor av internasjonal annerkjennelse, mente de. Julsrud sa i vitneforklaringen at en sangstemme vil være i kontinuerlig forandring, og en sanger vil klinge annerledes som 25-åring enn 50-åring, selv om det ikke er noe automatikk for at man blir dårligere etter hvert som man blir eldre.

– Det er alvorlig at en sanger kan miste jobben på grunn av noe som er helt utenfor deres kontroll uten noe form for sikkerhetsnett. Det å forvente at en kvinnestemme over en viss alder ikke lenger er verd å høre på stammer fra gammeldagse fordommer, sier Dalheim.

KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID: I sin forskning lærer Dalheim seg å synge i gammel stil, etter norske grammofoninnspillinger fra begynnelsen av 1900-tallet. Her foran oversikten hun har laget over sangerne og deres plass i europeisk musikkliv. (Foto: Morgane Fauconnier)

Dalheim er for tiden stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole.

– Min forskning er på en måte beslektet med situasjonen min i Solistkoret. Det var en tid hvor kvinner ikke kunne stå på scenen etter at de var gifte, for da passet det seg ikke lenger. Det har også vært en tid hvor turnus i operaen var knyttet til menstruasjonssyklus. Kvinner skulle nemlig ikke stå på scenen når de hadde menstruasjon. Alt dette er gamle fordommer, sier hun.

Utfordrende å være frilanser
Dalheim har vært selvstendig næringsdrivende siden hun fullførte sangstudiene i 2006. Hun sier det er et mangfold av utfordringer knyttet til frilanslivet i kultursektoren, og peker spesielt på de usikre arbeidsforholdene og utfordringen med å få nok oppdrag.

– Som frilanser er du alltid sårbar. Det er ingen garanti for jobbsikkerhet eller rettferdige arbeidsforhold. Jeg mener det er et problem som må adresseres i vår bransje.

Det er dessuten få audition-muligheter i Norge, mener Dalheim. Det meste går på nettverksbygging. Er man innenfor miljøet, får man sannsynligvis flere oppdrag, sier hun.

– Men husk at mange sangere er høyt kvalifiserte mennesker med høy utdannelse, høy arbeidsmoral og som jobber veldig hardt for å klare å leve av yrket. Da er det urettferdig at det skal være så vanskelig og skjørt, uttaler Dalheim.

Hun mener korsangere bør behandles på lik linje som musikere i et symfoniorkester. I Filharmonien er de fleste instrumentalistene fast ansatte, sier hun.

– Hvis noen der ikke klarer å utføre jobben sin, finnes det prosedyrer man skal følge. De blir gjort oppmerksomme på hva som ikke er bra nok, og de får muligheten til å forbedre seg. Om de blir sparket likevel så har de visse rettigheter, sier Dalheim og fortsetter:

– Belastningsskader og andre problemer kan oppstå når som helst, og de fleste opplever noen utfordringer i løpet av et langt arbeidsliv. Vi er jo bare mennesker som alle andre, med de samme utfordringene. Endringer er uunngåelig, og desto viktigere er det å ha noe form for trygghet. Det er på tide at vi sangere blir tatt på alvor som voksne, erfarne og seriøse musikere.

MIN KAMP: – Dette er min kamp og det er greit at jeg må stå alene i det. Men jeg mener det er på tide at vi ensemblesangere får like rettigheter som orkestermusikere, for vi har jobbet like hardt for å komme dit, sier Ingeborg Dalheim. (Foto: Dag Bæverfjord)

Dalheim sier hun blir berørt av å snakke om rettssaken. Hun har blitt beskyldt for å ville ødelegge for Solistkoret ved å saksøke dem, men det var aldri hennes intensjon å ødelegge for noen, sier hun.

For henne var denne kampen viktig, fordi hun mistet ikke bare en viktig inntekt og økonomisk stabilitet:

– Å synge i et ensemble er min spesialitet som sanger og noe jeg har jobbet hardt for gjennom hele karrieren. Å være en del av et slikt fellesskap som musiker er en fantastisk opplevelse, og jeg kan nesten ikke forestille meg noe finere enn å synge med stemmer som klinger sammen. Jeg har fått kritikk fra medlemmer i Solistkoret for at jeg prøver å ta kampen på vegne av dem, men jeg gjør jo ikke det. Dette er min kamp, og det er greit at jeg må stå alene i det. Men jeg mener det er på tide at vi ensemblesangere får like rettigheter som orkestermusikere, for vi har jobbet like hardt for å komme dit, avslutter Dalheim.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.