– Honorarsatsen må videre opp

Diskusjonen om ny minimumssats for frilanshonorarer er blant høstens mest omtalte musikerfaglige nyheter. Men bortsett fra selve beløpet representerer ikke MFOs (Musikernes Fellesorganisasjon) oppjusterte sats på 4100 noen egentlig nyskapning.

Første gang MFO anbefalte en minstesats for klubbjobber var i 1993. Da var nivået 1000 kroner.

Tidligere i høst gikk MFO ut med en ny anbefalt minstesats for fakturerende frilansere.

Med bakgrunn i gjeldende honorarsatser for skolekonserter, og MFOs egen vurdering av hva en frilanser som driver som selvstendig næringsdrivende bør ha per konsert, kom MFO fram til at hver musiker minimum bør fakturere 4100 kroner.

Satsen er kun er en anbefaling, og MFO har ingen muligheter til å sanksjonere, verken de musikere som velger å spille for mindre de eller arrangører som velger å betale mindre.

Derfor vurderer organisasjonen nå å gå inn for en lignende ordning som den danske honorarstøtten.

Spleiselag
Steen Bochis, som arbeider med forvaltningen av støtteordningen i Kulturstyrelsen (det danske Kulturrådet) forklarer at den fungerer som et spleiselag der kommuner og stat gir kvalifiserte arrangører støtte til å betale minimumstariffen på 1926 kroner per musiker.

Les mer om ordningen her.

For lite
Mange arrangører hevder, blant annet i debatt her på Ballade, at små konsertsteder vil gå under dersom den nye satsen skulle innføres, og at MFO ikke forstår arrangørenes økonomiske situasjon.

Likevel sier seniorrådgiver Odd Langklopp i MFO at satsen på 4100 kroner egentlig burde vært satt enda høyere.

– Vår nye sats er egentlig for lav til at det er realistisk å oppnå en rimelig årslønn, sier han.

Langklopp hevder at MFO har “vært beskjedne” og tatt utgangspunkt i en årslønn på 400 000 kroner.

– For å oppnå dette forutsetter vi hyppigere konsertering enn det som er realistisk å oppnå og mindre forberedelser per konsert enn det som er ønskelig. Trolig burde vi ha anbefalt et sted mellom seks og sju tusen, sier han.

Langklopp forteller videre at MFO med utspillet “frigjorde seg fra rikskonsertsatsen”, som har dannet utgangspunkt for tidligere beregninger. Frigjøringen måtte til fordi rikskonsertsatsen som gjelder for skolekonserter er en lønnssats, det vil si det som betales i lønn til en som er ansatt, mens MFO i sin nye sats har satt det minimumsnivået en frilanser med eget firma bør fakturere.

Justeres opp
Honorarsatsen skal i følge Langklopp reguleres årlig.

– Vi må være påpasselige med å regulere den nye satsen etter at de store lønnsoppgjørene er ferdig. Dessuten må vi vurdere om satsen uansett skal heves, uavhengig av lønnsoppgjørene, fordi vi mener den er for lav.

– Hvordan ser dere for dere at satsen håndheves?

– Vi kan selvsagt ikke sanksjonere de som velger å selge seg billigere. Vi er avhengige av at musikerne viser solidaritet med hverandre for å oppnå dette.

– Realiteten i klubbmarkedet er vel likevel at mange får mindre betalt enn den nye minimumssatsen, og at det kommer til å være slik framover?

– Ja, vi er fullstendig klar over dette. Det kan være gode grunner til å gå under satsen, men vi håper at også disse utøverne tenker seg grundig om og tar hensyn til at de er en del av en yrkesgruppe som prøver å leve av dette.

– Selv om dere ikke har verktøy til håndhevelse av satsen så håper dere at denne debatten blir en påminnelse?

– Vi er veldig glade for debatten, fordi den øker bevisstheten om at frilanserne jobber for en lønn det skal gå an å leve av.

– MFO har ikke satt seg ned sammen med konsertarrangørene for å diskutere honorarsatsens fremtid. Burde dere ikke gjøre det?

– Vi har ikke hatt den dialogen, men det er svært aktuelt for oss å gå inn på dette på nyåret, sier Langklopp.

Ser til Danmark
Langklopp sier at MFO foreløpig bare har “sett på” den danske honorarstøtten, men at den nå skal vurderes nærmere.

Han har imidlertid rukket å vurdere den danske minstelønnssatsen opp mot den nye, norske. På papiret ser den danske ut til å være bare halvparten av den norske.

–  Vi har regnet på det, men det er ikke lett å sammenligne lønnsnivået. Hvis vi tar utgangspunkt i at det danske lønnsnivået er 80 prosent av det norske, at den danske satsen er en lønnssats og så regner om valutaene, tilsvarer det danske honoraret rundt 3200 norske.

Det har også vært diskutert om offentlig støtte til arrangører skal ha som forutsetning at det betales minimumshonorar til artister. Langklopp sier at det kan fungere i noen sammenhenger.

– Det kan være et middel, men vi ser det som en bedre utvikling at konsertarrangørene selv innser at de må begynne å betale høyere honorarer for at de i det hele tatt skal kunne fortsette å ha et visst tilfang av profesjonelle musikere å bruke i sine konserter.

– Billettprisene må opp
Mariann Bjørnelv er daglig leder for kulturhuset/studentersamfunnet Folken i Stavanger (og dessuten styreleder i Akks Stavanger og tidligere leder for STAR –  Kompetansesenter for rytmisk musikk i Rogaland). Hun ønsker et felles fremstøt i retning av en honorarstøtte etter dansk modell velkommen. Forøvrig etterlyser hun mer kunnskap om arrangørenes økonomiske betingelser hos MFO.

– Vi baserer allerede store deler av driften vår på frivillig innsats. Likevel betaler vi oftest mer enn det MFOs minstesats skulle tilsi. 90 prosent av de som spiller hos oss er artister som har en markedsverdi på dette eller mer.

Bjørnelv legger likevel ikke skjul på at mindre arrangører leier seg inn og tar risikoen selv, blant annet at lokale jazzband betaler en symbolsk leiesum og så tar billettinntektene selv.

– Dette handler ikke om at arrangører ikke ønsker å betale bedre, men hvor skal pengene komme fra? Jeg skulle ønske at MFO skaffet seg mer kunnskap om vilkårene norske konsertarrangører jobber under. MFO tenker gammeldags, sier Bjørnelv

I følge Folken-lederen må billettinntektene øke før honorarene.

– Det er jo noe som er galt når en billett koster det samme nå som for 15 år siden – og er jo akkurat det samme argumentet som MFO bruker i forhold til manglende indeksjustering av musikerhonorarer.

– Om vi skal øke honorarer må billettprisen opp om man skal få det til å gå rundt. Alternativet er at vi får en honorarstøtte slik at man kan holde billettprisen slik den er, men allikevel betale musikerne minstesats, selv om de ikke skulle selge nok billetter til å dekke inn utgiftene, sier Bjørnelv.