20 år med: «Hva er verdensmusikk?»

Verdensmusikk er stort i Norge. Nei, det er det ikke. Det er Norge som er stort i verdensmusikken.

Visste du at Førdefestivalen og Oslo World Music Festival er anerkjent å være blant de 25 beste verdensmusikkfestivalene i verden? De er det.

Visste du at OWMFs festivalsjef, Alexandra Archetti Stølen, i 2016, for fjerde gang, ble president for det Europeiske Forumet for verdensmusikkfestivaler Det visste du kanskje. Hun er ganske big deal altså. Litt sånn som Jens Stoltenberg er i NATO. Bare at det ikke er NATO.

Visste du at verdens mest solgte verdensmusikkartist, Manu Chao, var i Oslo i nesten en hel uke i desember? Kanskje du ikke vet hvem Manu Chao er. Nei, han er ikke top 10 i USA og Storbritannia, men Manu Chao fyller lett et stadion i Sør-Amerika, Frankrike eller Italia. Og så fyller han Melahuset i Oslo.

Verdensmusikk og Norge
Er du ikke litt imponert? Jeg er litt imponert. Til artikkelen her forsøkte jeg å gjøre en oppsummering av hele historien om ”verdensmusikk i Norge” (se nederst i teksten). Jeg lærte om alle prosjektene som har startet opp og at de fleste av disse lever enda i dag. Men, hvem er kundene? Integreringsentusiaster? P2-lyttere? Hva gjør at verdensmusikken står så godt i Norge?

Til jubileumssendingen for Jungeltelegrafen var Førdefestivalen, OWMF og Melafestivalen invitert til panelet, for å skryte litt, og undertegnede, for å fortelle om hvordan jeg fikk en gitar da jeg bodde på asylmottak på 90-tallet. Verdensmusikk ble min sjanger på biblioteket der jeg fant hylla med afrobeats og latino-grooves. Senere ble jeg med i driften av Trondheim World Music Festival, satt litt i styret for Etnisk Musikklubb men, i anledning denne sendingen skulle jeg helst fortelle om hvordan jeg ble artist innen verdensmusikk.

Det er nok litt sånn at integreringspolitikken er en faktor i historien om verdensmusikk i Norge, når musikkinteresserte innvandrere som er utenfor pop-rocken skal inkluderes. Dessuten oppfordrer den norske kulturen oss alle til å være tolerante, nysgjerrige, inkluderende og globale. Kanskje derfor ble Norge en viktig arena for sjangeren, og Jungeltelegrafen forble det eneste radioprogrammet i Norden innen sitt slag.

Men, hva er verdensmusikk?
Verdensmusikk er ofte kritisert for en uklar definisjon av sin sjanger, sies det. Det kan være nesten hva som helst. Jeg var selv med på å selge verdensmusikk som «kebabkrydder og grønnsakssjapper» som PR-ansvarlig for TRANSFORM i 2009, men om jeg skulle vært mer presis vil jeg nå si at verdensmusikk er etnomusikk blandet med hva som helst annet, eller omvendt.

Om du liker Vakyrien Allstars, Gåte, eller Paco De Lucia, for eksempel, så har du tendenser til å være med i verdensmusikk-gjengen, men du bør utvide spekteret med afro og punjabi, siden Valkyrien og Gåte er norske, og derfor verdensmusikk bare utenfor Norge. Om du liker sigøynermusikere er du langt på vei. Sigøynerne er ofte blant de beste leverandører av verdensmusikk. De har nesten ikke noe helt eget, men setter en mektig emosjonell farge på andre rytmiske sjangere de berører. Andre eksperter må gjerne være uenig.

Mannen i gata om verdensmusikk:
For anledningen har programlederne Arne Berg og Sigbjørn Nedland stilt spørsmålet ”Hva er verdensmusikk” til noen av Norges ”fremste tenkere”, slik Arne Berg presenterte dem. Svarene deres er godt beskrivende for den menige mannens oppfatning av sjangeren, men så er de også beskrivende for stemningen og humoren i samlingen. Om det er noe som kan kalles for P2-humor, så tror jeg dette kvalifiserer.

– Hva er verdensmusikk for deg, spør programleder Arne Berg.

«Verdsmusikk er et samlebegrep for all musikk som er framført av to personar som i utgangspunktet ikkje er i stand til å forstå kvarandre, …eller sitt eige publikum. Og aller best er det viss ikkje publikum forstår dei heller.», svarer Are Kalvø.

”Verdensmusikk kjennetegnes av at det er den musikkstilen det er gøyest å lage radioprogram om! I lengda. For alt annet blir liksom kjedelig, men verdensmusikk… det er en slags radiomusikk. Og hvis noen driver med verdensmusikk og kommer til Norge, så kommer de ofte på Dagsrevyen. Sånn atte…det er det jeg forbinder med verdensmusikk.”, svarer Bård Tufte.

”Verdensmusikk er den musikken som ikke… er den kommersielle popmusikken…og ikke drives av et stort plateselskap eller noen som bryr seg… om å bruke plastisk kirurgi…eller… image for å bygge seg opp, men… benytter seg av fattigere lands rytme- og melodiuttrykk, men samtidig ikke er en del av mainstream, men mer på tvers.. og blander de ulike landenes uttrykk, som til sammen gjør at landegrensene og det kommersielle opphever seg… Ja, det er verdensmusikk!”, svarer Harald Eia.

Programleder Arne Berg ga eget eksempel under sendingen: «Vi kaller helst reggae for reggae, men det faller under kategorien World Music. Historien sier at Jamaicanere prøvde å spille Rythm & Blues fra USA, men klarte det ikke. De falt i sin egen etno-rytme og skapte ska isteden.

Ekspertpanelet
I det panelet ”som husker hvordan det hele begynte” var altså Alexandra Archetti Stølen fra Oslo World, og Khalid Salimi, fra Melafestivalen, og Hilde Bjørkum fra Førdefestivalen. Sistnevnte kom med en fin kommentar:

– Musikklivet i Norge er blitt mye mer mangfoldig enn før, og verdensmusikk har ikke minst blitt en utdanningsvei for de norske musikere. Festivalene i Norge er derfor også et utstillingsvindu for norske og nordiske musikerne som skal ut i verden.

Programlederne lot oss så høre noen opptak fra ”gode gamle tider” og etter liveinnslaget til den samiske artisten Torgeir Vassvik, inviterte Arne Berg opp, blant andre, ”årets debutartist innen verdensmusikk 2009”, Elvis Medic, vokalist i bandet UDI som ga ut albumet ”Avslag” UDI og ”årets Folkemusiker i Norge 2009”, Kouame Sereba. Jeg nevner spesielt de to for jeg syns det er morsomt at Elvis der er min egen onkel, mens Kouame Sereba er onkel til Nicolay Sereba fra «Nico & Vinz», uten nærmere sammenligning for øvrig.

Til slutt fikk vi høre en artist til, Nico D, som ikke er Nico fra ”Nico & Vinz”, men en annen ganske så populær rapperson sniker seg under rammene for verdensmusikken. Nico D sang:

”I denne jungelen jeg tråkker fram
Holder hodet oppe og jeg gjør det jeg kan
I denne jungelen du vet jeg går
År etter år jeg høster det jeg sår”.

FADE OUT?
Det er mest av alt en P2-stemning på Melahuset i kveld. Skulle bare mangle, men det slår meg at gjestene her representerer verdensmusikkpublikumet også, slik jeg møter dem på festivaler. De er fargerike, men høflige, mediterende forsiktige, smilende, wannabe-åndelige. De liker dyr og trær. De er observerende akademikere, fascinert av andre livsformer i galaksen, alltid klare til, i neste øyeblikk, å hoppe inn i et indianerkostyme. Og jeg er en av dem.

Samtidig er vi enige om at den beste verdensmusikken får man nettopp i det rommet der verken artisten eller publikum vet at det er verdensmusikk de driver med.

Vi vet at den beste kebaben lages av den skitneste kokken i den bakerste gata i Miklagard. Vi kjøper en ekstra kebab å ha med hjem til Norge, siden den er så god liksom. Vel hjemme slenger vi den i mikroen, danderer fatet og serverer med passende rødvin til. Det blir ikke det samme, men vi gjør det beste ut av det.

Gratulerer med 20 år Jungeltelegrafen, måtte dere å holde på i 20 år til!

———————————————————————————–

Kronologisk om verdensmusikk i Norge:
Så, om du lurer på hvordan det hele ble en greie i Norge, så kan det hjelpe med en kronologisk oppsummering. Herved:

1982
WOMAD-festivalen blir arrangert v/Peter Gabriel & Co.(P2s Arne Berg var der).På en pub fire år senere sitter det seks karer fra engelske plateselskapet og bruker ordet World Music om de uklare sjangrene.

1985
Radioprogrammet Reisebrev v/Arne Berg på nærradioen RadiOrakel i Oslo starter opp. Eksisterte i 14 år. En slags forløper til Jungeltelegrafen.

1986
Miloud Guiderk, konsertarrangør (og venn av Arne), åpner Musikkflekken i Sandvika med WM på plakaten. Flytter til Cosmopolite i 1991, et stronghold enda i dag. I 2008 blir han slått til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt unike bidrag til jazz og etnisk musikk.

1990
Førdefestivalen arrangeres for første gang. I 2014 er festivalen med på The Guardians liste over de ti beste småbyfestivalene i Europa, og i 2015 stod festivalen på National Geographic Travelstopp-sju-liste over europeiske musikkfestivaler.

1991
Riddu Riđđu Festivála (Liten storm på Kysten) arrangeres for å utvikle samers og andre urfolks kultur og identitet. Features verdensmusikk.

1994
Oslo World Music Festival (opprinnelig Verden i Norden) blir til. Festivalsjef Stølen er også president av det Europeiske Forumet for verdensmusikkfestivaler (EFWMF). OWMF er de siste sju årene kåret å være blant de 25 beste internasjonale festivalene i verden av Songlines.

1994
WOMEX (World Music Expo) blir til, med base i Berlin.

1995
TAM-TAM Nettverket for kulturelt Mangfold ble opprettet v/Eli Borchgrevink. Etter noen runder og ”Du store Verden” heter det i dag Transnational Arts Production (TrAP).

1996
Etnisk Musikklubb AS blir etablert i Kongsberg med støtte fra flere norske festivaler. EMCD har siden stått for flest norske verdensmusikkutgivelser som ikke er norsk folkemusikk.

1997
NRK starter opp Jungeltelegrafen, et musikkprogram spesialisert på verdensmusikk. Samme året startet NRK programmet Migrapolis som ble lagt ned i 2016. Jungeltelegrafen lever i beste velgående.

1998
Samspill International Music Network starter opp av musikere med innvandrerbakgrunn som mente de fikk altfor lite spillejobber uten samarbeid. V/Richardo Sanchez og Christina Latini.

2001
Melafestivalen (Mela: sanskrit for å møtes) blir arrangert for første gang på Grønland i Oslo, opprinnelig som norsk-pakistansk festival, men ble i 2005 en verdensmusikkfest.

2004
Fargespill i Bergen blir satt opp første gang. V/Ole Hamre og Sissel Saue.

2005
Trondheim World Music Festival (Transform) etableres av Trondheim kommune. Blir i 2009 egen organisasjon(nå v/Hill Aina Steffenach). I dette avsnittet om Trondheim bør man huske å nevne også TMV – Trondheim Midt i Verden (1989 -1996), en global festival med fantastiske line-ups som gikk under i et hav av konflikt i 1996, i følge Arne Berg.

2007
Tromsø World Music Festival starter opp (opprinnelig Tromsø Flerkulturelle Festival) (m/Benoit Tamba).

2008 (Fritt v/ kronikkforfatteren!!)
MANGFOLDSÅRET 2008 var regjeringens markering av kulturelt mangfold i Norge. Bl.a. fikk undertegnede støtte til en storslagen musikal med verdensmusikk i. Mangfoldsåret ble en kjempesuksess og i kjølvannet av investeringen fikk Norge en mørkhudet president i USA, en Grand Prix seier med en hviterusser på podiet, og ga knutepunktstatus til Melafestivalen. Det hele endte i en finanskrise. Året etter ble søknadene igjen bedømt bare etter innhold og kvalitet, men verdensmusikken bestod i et tiår til.

2017
Fest på Melahuset i Oslo (m/ Arne Berg).