Per-Ole Moen er administrerende direktør i Oslo Spektrum, som har plass til opp til 11 500 publikummere. (Foto: Cathrine Heiberg)

De største konsertene – loddtrekning i lydopplevelse?

Megakonsertene – fortjent dårlig rykte når det gjelder lyd?

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

«Publikum frykter elendig lyd i Telenor Arena»
««Skandale-lyd» i Telenor Arena»
«– Spektrum er en rumledunk».

Det har blitt skrevet og sagt en del negativt om lyden i de store norske konsertarenaene. Og da verdens største artister i år la ut på turneer igjen, ble den norske arenasituasjonen igjen et hett tema i kulturbransjen.

Aftenpostens anmelder Andrew Mukuria anmeldte i oktober Kendrick Lamar-konserten i Telenor Arena med overskriften “Mye jobber mot ham – men Kendrick leverer som vi er vant til”. I anmeldelsen skriver han blant annet at “Telenor Arena er kjent for å være et av de verre stedene en artist kan ha konsert”, og føyer seg med det inn i en lang rekke av Telenor Arena-kritikere.

Andrew Mukuria, skribent. (Foto: Lise Hartvigsen)

Som konsertpublikummer betaler man gjerne dyrt for å se noen av verdens største artister. Samtidig har man jo ikke så mange alternativer om disse artistene er noe man vil få med seg. Er norske arenakonserter en loddtrekning i lydopplevelse, og i så fall, hvorfor?

– Mangler nærhet

I Kendrick-anmeldelsen beskriver Andrew Mukuria en arena som jobber mot artisten. Til Ballade.no utdyper Aftenpostens anmelder hans opplevelser fra multifunksjonsarenaen på Fornebu som en arena som ikke engasjerer godt nok i forhold til artistene som drar dit.
– Lyden er generelt dårlig. Det er vanskelig å beskrive konkret, men jeg føler at lokalet kjemper mot artisten. Lyden pulveriseres på et vis.

STJERNEHALL: Telenor Arena på Fornebu huset Elton John, en av de første og største til å fylle en norsk arena etter at pandemiforbudet mot store folkesamlinger ble løfta våren 2022. Også da skrev Aftenposten at «Lyden er ikke helt optimal». (Foto: Siri Narverud Moen)

Han påpeker at lyden i dette tilfellet ble langt bedre etter at oppvarmingsartistene var ferdige, og hovedattraksjonen Kendrick selv gikk på.

Musikkforsker og medieviter Anja Nylund Hagen var publikummer samme kveld og sier seg enig i det meste av kritikken. Hun savner mest en følelse av nærhet til showet og artisten:
– Det var veldig tettpakket foran, og det var nesten umulig å se noe av danserne og showet fordi scenen var for lav.

Hagen forteller at hun sjeldent oppsøker Telenor Arena-konserter.
– Det er noe med den mørke hallen, betonggulvet og følelsen av arenaen som ikke er optimal. Det føles jo litt som en messehall.

Mukuria sier arenaens dårlige rykte og uforutsigbare lydforhold kan virke selvforsterkende.
– Mange dropper Telenor Arena fordi stedet har blitt så berykta. Man står gjerne igjen med et ungt og uerfarent konsertpublikum.

Aftenposten 20. oktober: Andrew Mukuria anmeldte Kendrick Lamar og oppvarmingsartistene. (Foto: faksimile, afteposten.no)

Han tror en arena med et bedre rykte ville trukket flere genuint interesserte og færre rølpete ungdomspublikummere.

Produksjonssjef for Telenor Arena, Marius J. Hansen, skriver i en e-post at han tror et dårlig lydrykte kan påvirke enkeltes valg av konsertopplevelse, men at han har vanskelig for å tro på at det kan påvirke en hel publikumsprofil.
– Vi ser ikke dette som noen tendens, og har andre konserter med en høyere gjennomsnittsalder enn forventet og godt billettsalg.

Størrelse som utfordring
Når det kommer til ryktet om dårlig lyd mener Hansen at arenaens største utfordring er nettopp størrelsen. Fra fronthøyttalerne til bakerste rad er det 120 meter på de største konsertene.
– Det krever mye utstyr og kunnskap for å dekke så store områder.

Telenor arena er originalt bygget for fotball, men for å legge til rette også for konserter ble taket og veggene ned til tribunen dekket med lydabsorberende plater. Det gjør i følge Hansen selve domen (altså det buede taket over hallen) ganske ren, men samtidig blir refleksjonene fra de ikke-absorberende flatene på tribunen mer merkbare.

Hansen forteller om en stor vurdering av akustikk og mulige tiltak utført av Brekke og Strand Akustikk i 2018. Rapporten konkluderte blant annet med at inndekning av flere reflekterende flater vil være vanskelig å få til, og ha liten effekt.

– Med det som bakteppe har vårt viktigste tiltak blitt å forsøke, sammen med arrangør, å påvirke produksjonene til å bruke nok utstyr og ta hensyn til størrelsen på rommet.

Derfor, opplyser Hansen, er en lydopplevelse i Telenor Arena i arrangørene og produksjonen sine hender. Dét, kombinert med at rommet er krevende å lydsette, gjør arenaen sårbar når det tas i bruk enklere løsninger.

– Sammen med arrangør forsøker vi å påvirke produksjonene til å sette seg inn i arenaen sin størrelse, og de utfordringer som ligger i å skape en god lytteopplevelse for publikum. Etter dette er det dessverre litt ute av vår kontroll, men det vil alltid være en prioritet fra vår side å forsøke å lage den beste opplevelsen for publikum som mulig.

– Er ryktene om lydforhold i Telenor Arena rett og slett overdrevne? Har det blitt en fast sjargong i befolkningen at lyden er dårlig?
– På sett og vis opplever jeg det slik. Det har blitt slik at de dårlige lydopplevelsene har fått et fotfeste og de gode blir glemt. Jeg leser stadig uttalelser fra folk som ikke selv har vært på konsert i arenaen i det hele tatt, men allikevel har sterke meninger om hvor dårlig lyden er på Telenor Arena.

 

Oslo Spektrum: max antall publikummere 11 500
Gulvareal: ca 5000 kvadratmeter
Telenor Arena: max antall 25 000 tilskuere (for konserter – tallene varierer etter type arrangement)
På sine nettsider oppgir arenaen totalt 10 400 kvadratmetre.

 

Spektrum: – Har jobbet seg opp
Både Mukuria og Hagen er mer positive til Oslo Spektrum som konsertsted, og at nærheten til både det visuelle og det lydmessige som foregår på scenen, er langt bedre.
– Spektrum er også svært, men jeg føler likevel at konsertene jeg har vært på i Spektrum stort sett gir en bedre helhetsopplevelse, både i nærhet til scenen og lyd, mener Hagen.

Selv om Spektrum også tidligere har fått gjennomgå når det kommer til lyd, har arenaen muligens fått snudd litt om på sitt dårlige rykte. Karpes ambisiøse 10x Spektrum-konsept ble universelt hyllet her til lands, og etter det kritikerroste islandske postrockbandet Sigur Rós spilte der i oktober ble bandet hyllet av Gaffa som “Lydmalere uten sidestykke”. Administrerende direktør i Oslo Spektrum Per-Ole Moen sier de i flere år har jobbet med å bedre lydforholdene i Spektrum, noe han mener har båret frukter.

– De siste årene har vi montert lydabsorberende plater og materialer på svært mange flater i arenaen. Spesielt vegger, men også under balkonger, balkonghimlinger og i taket. Dette har ført til at den målte etterklangstiden har bedret seg mye og er nå i toppsjiktet sammenlignet med andre haller og stadioner i Europa av samme størrelse.

Nettopp etterklangstid er et viktig konsept innen arenalyd. I Spektrum har tiltakene som har blitt gjort bidratt til en kortere etterklangstid, noe som gjør risikoen mindre for at lyd drukner i ekko, klang og støy fra det enorme rommet.

Per-Ole Moen forteller at Spektrum med dette har endret litt fokusområde, og at arenaen i dag passer enda bedre til konserter.
– Det er riktig at vi ble bygget som en flerbruksarena, men jeg vil si at vi de siste årene har blitt mer en konsertarena som også fungerer bra for andre type arrangementer.

Lyd i flerbruksarenaer
– Etterklangstid er tiden det tar før lyd forsvinner ut av rommet, forklarer professor og akustikkforsker Guillaume Dutilleux. I følge han er lyd og etterklangstid i store konsertarenaer en spesielt stor utfordring når arenaene ikke er bygget for konserter i utgangspunktet.

MORE IS MORE. NOEN GANGER: Akustikkprofessor Guillaume Dutilleux sier man kan redde lyd i kjempestore rom med flere høyttalere. (Foto: Pauline Clair)

– Hvis et rom har flere bruksområder så er det vanskeligere å designe løsninger som er kompatible med hverandre.

Likevel peker Dutilleux på tiltak for å forbedre et multifunksjonsrom for konserter, slik de har gjort i Oslo Spektrum.
– Til en viss grad kan du forbedre akustikken ved å endre materialene på flatene i rommet for å oppnå en spesifikk etterklangstid. Man kan bygge lyddempinger som dekker et bredt frekvensområde, eller spesifikke frekvenser.

En annen utfordring, forklarer Dutilleux, er at forskjellige typer musikk tjener på ulik akustikk. Om det er klassisk musikk som skal fremføres trenger man gjerne hjelp fra rommet for å forsterke og forbedre lyden. På rockekonserter kan man derimot oppnå ønsket lyd uten hjelp fra rommet, og da ønsker man gjerne lav etterklangstid.

Siden Oslos to storstuer for konserter begge er bygget som flerbruksarenaer er det kanskje rett og slett det som har gitt publikum en del mangelfulle lydopplevelser opp gjennom. Rock- og popkonserter står i fare for å drukne i støy fra rommet når etterklangstiden blir for høy. Med størrelsen på rommet øker etterklangstiden og med den, øker utfordringene.

– Det er selvsagt ting man kan gjøre for å forbedre akustikken. Ved å bruke et høyt antall høyttalere for eksempel, kan man oppnå et akseptabelt lydlandskap. Men igjen er størrelsen på rommet en utfordring. Hvis rommet er veldig stort kan det bety at lyddempingen og tiltakene som gjøres ikke er nok, avslutter han.

Oslo Spektrum i sin bredde, sett fra scenen, med sitteplasser. (Foto: Cathrine Heiberg)

I denne saken har journalisten konsentrert seg om forhold på de noen av de største innendørsscenene i hovedstadsområdet – hvordan er det der du går på storkonserter? Noen gode eller dårlige erfaringer du vil formidle? Send gjerne en e-post til post/at/ballade.no og fortell om dine lydopplevelser på arenakonsert!

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.