Internett skulle demokratisere musikken, men artistene er fortsatt avhengige av store selskap for å slå gjennom. Forskerne Yngvar Kjus og Arnt Maasø oppsummerer sitt arbeid om pengestrømmene i det nye, digitale musikklandskapet i en artikkel hos UiO.
Opphavsrettens moderne utfordringer
– Det er flere hundre år lange tradisjoner for å beskytte artister så de kan fortsette å lage musikk som mange kan få glede av. I dag er det enighet om at systemet for å gjøre dette ikke fungerer som det skal, sier Yngvar Kjus, førsteamanuensis i musikk og medier ved UiO. Det skyldes blant annet den lynraske digitaliseringen av musikkbransjen, mener han.
Yngvar Kjus (Foto: Siri Narverud Moen)
Kjus leder et forskningsprosjekt som gjennom tre år har undersøkt hva som skjer med opphavsrett og økonomi når musikken på kort tid har flyttet fra fysisk format til internett. Denne uka presenterer forskere ved universitetet funn fra sitt såkalte MUSEC-prosjekt – der de tar for seg musikkbransjens overgang fra 2010- til 2020-tallet.
Strømmetjenester har tatt over
Plattformer som Youtube og Spotify dominerer i dag store deler av musikkmarkedet. Hvor mye av pengene fra abonnenter – og investorpenger, indirekte – som havner hos artistene, er helt avhengig av kontraktene de har med mellomleddet, ofte et plateselskap.
– Inntektene fra strømming øker. I kontraktene vi har studert, ser vi at plateselskapene lover artistene opp mot 18 prosent av disse pengene. Det er en økning fra tidligere, sier Kjus. Han mener artistene bør lese nøye gjennom kontraktene.
– Samtidig som vederlaget ser bra ut, legges flere produksjonskostnader på artistene. Noen selskaper ber dem for eksempel dekke miksing og mastring selv. Hovedforskjellen fra tidligere er at strømmepengene ikke fordeles direkte fra lytter til artist, beskriver Kjus. Artistens del av kaka tilsvarer andelen av den totale strømmingen.
– Dette har store konsekvenser for fordelingen av penger for enkelte sjangre og artister, sier musikkviteren.
Arnt Maasø (Foto: Ram Gupta / UiO)
– Maktkonsentrasjonen er enorm i musikkfeltet. Det er vanskelig å lykkes hvis man ikke får riktig plassering på Spotify eller inkluderes i deres spillelister, sier Arnt Maasø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon.
Maasø intervjuet direktører i plateselskapene og andre aktører i bransjen om situasjonen i det digitale markedet, og forteller om en sterk ambivalens.
– Mange føler seg helt avhengige av å være til stede i strømmetjenestene, men sliter med å ha tillit til disse aktørene, sier han.
I en stor spørreundersøkelse MUSEC har gjennomført, sier en tredjedel av av de som har svart at de er skeptiske til lyttertallene strømmetjenestene oppgir. Maasø knytter mistilliten blant annet til Tidal-skandalen fra 2018 (gravejournalister i Dagens Næringsliv og forskere ved NTNU fant ut at Tidals tall for Kanye West og Beyoncé hadde blitt manipulert av noen i selskapet).
Ballade video: Signaler fra det ytre rom
Ekstra stor utgave med Anne Sandøy, Misty Coast, Oakland Rain. Luke Elliot, Lonely Crowd, Geir Sundstøl, Thea Wang, Tomora, Marqide, Ea Othilde, Les Faux Coupes og Vreid.
Warner, Sony og Universal har inngått KI-avtaler: Hva betyr det for norske musikere?
INNLEGG: Skal det etableres et rettferdig og bærekraftig system må det skje gjennom tydelige europeiske rammer. Kollektiv forvaltning sikrer samtykke og rimelig vederlag for alle musikkskapere, ikke bare de med store amerikanske forlagsavtaler, skriver Willy Martinsen i Tono.
Idyllen slår sprekker
Bitter strid mellom eierne av Idyllfestivalen i Fredrikstad, som møtes i Oslo tingrett denne uken.
Dette sier kunnskapsdepartementet om musikk hos lærere
Regjeringsutvalget vil ha musikk tilbake i lærernes obligatoriske utdanning.
– Musikk i skolefagene er en underutnytta ressurs
Regjeringsutvalget vil ha musikk tilbake i lærernes obligatoriske utdanning.
Med Tuvaband ned under vannskorpa
2025 ble det store drømmepopåret. Bli med ut å svømme, i Tuvas klang!
