Warner, Sony og Universal har inngått KI-avtaler: Hva betyr det for norske musikere? 

Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. En forkortet versjon av innlegget ble trykket i Klassekampen 11. desember. Innlegget er også publisert på Tonos hjemmesider.

Av Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i Tono

Warner, Sony og Universal har nylig kunngjort avtaler med KI-musikkselskaper som Udio, Stability AI, KLAY og Suno.

At disse har valgt å lisensiere musikk til enkelte KI-tjenester kan være begynnelsen på et bedre regulert marked, men kun dersom det er første steg på veien. Et bredt, kollektivt lisensieringssystem er bedre egnet til å ta vare på bredden av rettighetshavere,

Warner Music-sjef Robert Kyncl sier i et nylig blogginnlegg at Warner Music Group vil samarbeide med aktører som bruker lisensiert materiale, at de økonomiske vilkårene skal gjenspeile musikkens verdi, og det skal være krav til at artister og låtskrivere selv skal bestemme om deres stemme, navn og uttrykk skal kunne brukes i KI-genererte verk.

KI-tjenesten KLAY sier at de trener sine modeller utelukkende på lisensiert musikk, og at de har utarbeidet et rammeverk sammen med bransjen. Dermed har de valgt en annen innfallsvinkel enn Suno og Udio, som har trent på enorme kataloger uten å avklare rettighetene først. Dette er isolert sett positive utviklingstrekk.

Fragmentert lisensiering
Avtalene er inngått mellom store amerikanske musikkselskaper og teknologiselskaper, og omfatter kun rettigheter som forvaltes og eies av musikkselskapene. Dette skaper et lappeteppe av avtaler som gjør lisensieringen uoversiktlig. Hensynet til det brede laget av europeiske opphavere og det europeiske musikkfeltet er ikke ivaretatt.

Med de eksisterende avtalene kan KI-selskapene sannsynligvis få tilgang til nok musikk til at det reduserer behovet for å trene på annen musikk. Resultatet kan bli at norske og europeiske musikkskapere stiller svakere i møte med et fremtidig og voksende marked.

EU kan bli avgjørende
Skal det etableres et rettferdig og bærekraftig system må det skje gjennom tydelige europeiske rammer. Kollektiv forvaltning sikrer samtykke og rimelig vederlag for alle musikkskapere, ikke bare de med store amerikanske forlagsavtaler. Derfor arbeider nå TONO og de andre europeiske kollektive forvaltningsselskapene mot EU for å få fastslått at kollektiv lisensiering skal være hovedregelen.

Norske myndigheter må også følge opp. TONO har gitt innspill til norske myndigheter om behovet for en bærekraftig regulering av kunstig intelligens i møte med musikk. Åndsverkloven må gjelde fullt ut også for KI-aktører, og opphavsrettslige unntak må begrenses. TONO har allerede en lisensmodell for KI-selskaper, og vi inviterer norske startups for å sikre at lisensiering gjøres på korrekt måte.

Skritt i riktig retning
OpenAI tapte nylig en rettsak mot TONOs tyske søsterselskap GEMA. En annen viktig sak mot Suno som også føres av GEMA avgjøres i første kvartal 2026. GEMA har dokumentert at gjengivelse av deres verk forekommer i KI-generert musikk. En fellende dom vil få ringvirkninger langt utenfor Tyskland, og vil også bidra positivt for TONOs del. TONO er forberedt på å gå til sak om nødvendig, men når flere europeiske selskaper har saker på vei gjennom rettssystemet er vår vurdering foreløpig at det ikke hensiktsmessig å bruke store ressurser på flere parallelle søksmål.

KI-musikk konkurrerer med den menneskeskapte
Selv om lisensiering og regulering er avgjørende løser ikke det den parallelle utfordringen med at KI-generert musikk presser menneskelige skapere.

Strømmetjenester rapporterer om titusenvis av nye KI-genererte spor daglig. På Suno alene genereres sju millioner sanger hver dag, og brukerne hører knapt forskjell på KI-musikk og menneskelig musikk.

TONO har i tillegg fått enkelte henvendelser fra virksomheter som vurderer KI-musikk som en måte å kutte lisenskostnader på. I en tid der næringslivet snakker varmt om bærekraft, er sjelden kulturell bærekraft med i regnestykket. Dersom vi ønsker musikk skapt av mennesker også i fremtiden, må musikkskaping sikres en inntekt. Rammebetingelsene må støtte opp om menneskelig kreativitet, og sørge for at den ikke fortrenges av uregulert KI-produksjon.

En forsiktig optimisme
Skaping og konsum av musikk har alltid vært i endring. Skal utviklingen fremover bli bærekraftig og sikre gode rammevilkår for menneskelige musikkskapere, må vi sikre at teknologien ikke undergraver økonomien og rettighetene til menneskelige skapere.

At Warner, Sony og Universal har valgt å lisensiere musikk til enkelte KI-tjenester kan være begynnelsen på et bedre regulert marked, men kun dersom det er første steg på veien. Et bredt, kollektivt lisensieringssystem er bedre egnet til å ta vare på bredden av rettighetshavere.