Den store “snakkisen” i oppløpet mot by:Larm i Stavanger er bloggen som Marit Karlsen publiserte på sine hjemmesider i forrige uke. Her går den uavhengige platedirektøren til harde angrep på noen av norsk musikklivs mektigste aktører, deriblant Sæmund Fiskvik, Marianne Antonsen og AP-politiker Trond Giske. I det sterkt satiriske innlegget, som har fått form av en drøm, omtales kjente personer i norsk musikkliv som “marionetter”, mens lokaliseringsdebatten rundt rockmuseet betegnes som “ren maktkamp”. – Slike blogger er et interessant og økende fenomen, som nok kan spille en viss rolle i den offentlige debatten, mener Arnfinn Bjerkestrand i MFO, som selv er omtalt i bloggen.

Marit Karlsen, 2004

Av Arvid Skancke-Knutsen

Marit Karlsen, som sitter i styret i FONO og også driver det vesle plateselskapet Trust Me Records, legger ikke fingrene i mellom i bloggen som den siste uken har vært å lese på hennes eget nettsted. I det meget satiriske innspillet “Knust av drømmen” retter hun søkelyset mot maktkampen i norsk musikkliv – særlig i forhold til lokaliseringsspørsmålet rundt det foreslåtte rockemuseet.

I starten av bloggen, som er gitt i form av en drøm, heter det: “Sæmunds maktgrunnlag er svekket. Med stadig færre multinasjonale selskaper, og med Rune Hagbergs ufrivillige sorti fra Sony Music i fusjonen med BMG, så mistet han en av sine absolutt viktigste støttespillere. Lena Midtveit (Sony/BMG) bryr seg ikke så mye om slike ting, og er nok derfor ikke en støttespiller av Hagbergs kaliber. Generelt merker Sæmund at hans tid i bransjen gradvis er over. En ny generasjon er i ferd med å få maktposisjoner, hvor han har svært få, om noen, støttespillere. Han er i ferd med og isoleres, derfor må han agere for å sikre seg makt. Sæmund satser alt på alliansen IFPI-GRAMO-GRAMART (senere i drømmen kjent som terror-aksen), der Sæmund Fiskvik og Marianne Antonsen styrer fritt.”

I bloggen/drømmen blir navngitte personer omtalt som “marionetter”, som sitter som frontfigurer for “konstruert svake” styrer. Det stilles store spørsmålstegn ved det som omtales som “ekteskapet mellom GRAMO og Gramart”, der Fiskvik skal ha representert GramArt i et møte med NRK – uten å inneha noe styreverv for organisasjonen. I bloggen blir det videre satt frem påstander om at Marianne Antonsen er “formet og opplært av Fiskvik gjennom mange år”, og at det foregår et spill for å få Antonsen inn i Stortingets kulturkomite, der lokaliseringen av det påtenkte rockmuseet blir en viktig, strategisk brikke.

Selv om bloggen inneholder mange oppsiktsvekkende påstander, og dessuten opererer med til dels sterke karakteristikker av en rekke navngitte og sentrale personer i norsk musikkbransje, er det hele altså gitt form av en “drøm”. Og nettopp i blandingen av fiksjon og fakta er det mange som nå mener at Marit Karlsen har lagt frem en situasjonsbeskrivelse av maktkampen i det norske musikklivet som tidligere ikke har vært på bordet. En anonym innsender karakteriserer bloggen som “satire på høyt nivå”, en annen tviler på at noen “tør å følge opp dette”, mens en tredje skriver: “Så utrolig flott at du skriver ned “drømmene” dine! Håper noen videresender til politikerne på tinget! Stå på, Marit. Og aller hjertens takk for ditt mot.”

— Det har ringt fra både høyt og lavt i kultur-Norge den siste uken. Statistikken på min lille blog stod brått på på “volum 11”, sier Marit Karlsen i en kommentar til Ballade i dag. – Av kommentarer har jeg blant annet fått høre uttrykket “liten blog kan velte stor tue” som en gjenganger. Da en påtroppende kvinnelig styreleder sendte meg tekstmeldingen “du tør der alle andre tier”, tenkte jeg at, jøss, jeg må rett og slett ha blitt sanndrømt. Og derfor har jeg passet på å drømme ekstra mye denne uken – det hadde ikke vært så dumt med en Lotto-gevinst.

Du er fra før av kjent for friske fraspark i diverse debatter, men her opererer du likevel i et sjeldent grenseland mellom fakta, polemisering og satire. Hvor virkelighetsnær er denne “drømmen”, ut i fra hva du vet om norsk platebransje og de menneskene du har nevnt?

— En nylig avtroppet radiosjef sendte meg tekstmeldingen “Oliver Stone go home” – det velger jeg å ta som en kompliment. Det virkelighetsnære tror jeg ligger i at jeg kjenner veldig mange folk etter å ha jobbet i musikkbransjen og med kultur siden slutten av 80-tallet. Når jeg nå også fikler litt i organisasjonslivet med styreverv og slikt, dukker det opp en rekke snodige samtaler som finner sted på kryss og tvers bak kulissene. Alt dette blir som å spise et stort måltid rett før du legger deg om kvelden. At Fiskvik og Antonsen i det hele tatt dukker opp i drømmene mine, må jo være et signal om de har fremtredende roller bak i det vi liker å kalle norsk musikkliv. For å si det forsiktig.

Du er ikke redd for injuriesøksmål etter dette, da? Du hefter tross alt ganske sterke påstander til navngitte personer, og blander sammen virkelige tildragelser og spekulasjoner?

— Som man sier i Amerika, “did I hit a nerve here”? ler Marit Karlsen, før hun fortsetter: – Hvem skulle i så fall rette et slikt søksmål mot meg? Det ironiske slik jeg ser det, er at noen journalister sier at min blog ble for drøy. I det virkelige dagslyset er mine drømmer peanøtter i forhold til for eksempel Sæmund Fiskviks velkjente måte å gi usmakelige karakteristikker av folk han vil ha av veien. Og han får si det uimotsagt – i media. Det har han gjort i gud veit hvor mange år, samtidig som han hevder at norsk platebransje støtter hans synspunkter, uten at han har innhentet noen slik støtte. Dét er en ukultur som snart må ta slutt.

Stein Østbø i VG, som ofte selv har snakket midt i mot makteliten i norsk musikkbransje i sine faste spalter, har lest bloggen til Marit Karlsen med stor interesse.

— Innspillet til Marit Karlsen fremstår egentlig som ganske subtilt i forhold til et betent tema som kommer til å dominere musikkdebatten utover våren. Marit Karlsen kunne vel neppe ha hevdet alt dette i en mer offisiell sammenheng. Men i form av en blog, som vel i utgangspunktet defineres som en personlig ytring – og dessuten i dette tilfellet er gitt et dekke av å være en drøm – får hun altså frem en hel del interessante momenter. Så får man jo velge hva man skal tro på av det som står her.

Daglig leder i Musikernes Fellesorganbisasjon, Arnfinn Bjerkestrand, er en av de mange navngitte personene som dukker opp i drømmebloggen. Her heter det blant annet: “Arnfinn Bjerkestrand i MFO satt plutselig der også, og alle kunne se at han følte et veldig ubehag. Han var direkte presset av Sæmund, og av Marianne og Martin, som også plutselig satt der. Men Bjerkestrand sto i mot, og til slutt gikk de med på å skrive i brevet at det skulle si at GRAMO på det nåværende tidspunkt mener at Trondheimsaltenativet er det klart beste alternativet.”

— Slike blogger er jo et forholdsvis nytt fenomen på internett, og sikkert noe som vil øke kraftig i omfang i årene som kommer. De beste bloggene, som opppdateres ofte og har noe innhold å by på, vil nok kunne få en ganske stor leserskare, mener Bjerkestrand. Selv tar han tilsynelatende omtalen med godt humør, og føler seg ikke spesielt hengt ut.

— Hvor mange ganger jeg måtte opptre i Marit Karlsens drømmer, har jeg da absolutt ingen kontroll på, ler Bjerkestrand.

– Men blogger er ellers et interessant fenomen, som nok kan spille en viss rolle i den offentlige debatten. Når det gjelder hvor seriøst man skal ta dem, og om de også eventuelt kan ha injurierende kraft, får større eksperter på området enn jeg besvare. Jeg antar at redaktøransvaret også gjelder for denne type blogger, der avsenderen blir sin egen redaktør.

Ballade har de siste par dagene prøvd å få tak i Marianne Antonsen, og lyktes til slutt torsdag formiddag. Hun hadde da ikke tid til å kommentere saken, da hun var på vei til by:Larm i Stavanger.

Nettopp lokaliseringsspørsmålet omkring rockmuseet/arkivet/opplevelsessenteret vil lørdag formiddag være et av debattemnene under seminardelen av by:Larm – med aktører som Kjetil Hustad (Musikkrådgiver for Sør-Trøndelag fylkeskommune), Espen Hille (styreleder for Rock City Kristiansand), Svein Bjørkås (direktør for Musikkinformasjonssenteret – MIC), Torbjørn Urfjell (SV, gruppeleder Kristiansand bystyre), Svein Bjørge (Stiftelsen INP), Trond Giske (AP, Stortingsrepresentant) og Sæmund Fiskvik (IFPI Norge) i et mannssterkt panel.

Så får man vel se om det blir søte drømmer eller mareritt i fortsettelsen av dette møtet, som nok kommer til å trekke adskillige tilhørere.

Hele bloggen til Marit Karlsen, som også har vært redaktør for årets by:Larm-avis, kan du lese her.

Publisert:

Del: