Gisle Kverndokks opera Den fjerde nattevakt, med libretto av Ivar Tindberg, høster mildest talt strålende kritikker. Ballade bringer videre et utvalg av avisenes anmeldelser. Forestillingen spilles fire ganger til i november, og gjentas tre ganger i januar.

Gisle Kverndokk - foto: Morten Hagevik

Nye norske operaer er sjeldne begivenheter, og enda sjeldnere er de som også høster god kritikk. Gisle Kverndokks Den fjerde nattevakt er visstnok en av de sjeldne operaene, for kritikerkorpsets lovprisning av hans verk er nesten unisont. Librettoen er skrevet av Ivar Tindberg, og det er etter Johan Falkbergets roman med samme navn. Overskriftene taler sine tydelige språk: ”Lysende nattevakt” (Vårt Land), ”Kraftfullt musikkdrama fra Røros” (VG), ”Gripende ny opera” (Aftenposten), ”Opera med kvalitet og identitet” (Adresseavisa).

Aftenposten utdyper:

“Den ble en suksess og var anslående fra første scene der nysgjerrigheten vekkes, til siste tone da livet som ble skapt og verden som fikk utfolde seg, dør ut.”

Den verden som folder seg ut er naturlig nok like mye Falkbergets som Kverndokks/Tindbergs, eller kanskje heller de tre sammen. Adresseavisa skriver:

“Med Johan Falkbergets kanskje mest berømte roman som grunnlag, har Gisle Kverndokk og Ivar Tindberg skapt et strålende kjærlighetsdrama med alle ingredienser: dramatikk, storslåtthet, intimitet, bevegende musikalitet, eleganse og en snev av humor i de Bør Børson-inspirerte detaljer.”

Vårt Land sier at du får ”en forestilling som synger i sinnet lenge etter at teppet har falt”, noe som på kritikerspråket betyr dels at kritikeren faktisk ble beveget, men også at forestillingen er så mangefasettert at den holder mål for mer enn en eller to forestillinger.

Det er nesten ikke et ondt ord å oppdrive om forestillingen. Nærmest en kritisk kritikk kommer Kulturspeilets Ivar Moe, som sier at forestillingen til tider blir langtekkelig før pause, at: ”Dreieskiva står symbolsk nok stille.” Men deretter stiller han seg bak kritikerkorpsets samlede lovsang for forestillingen, som gjelder alt: musikken, librettoen, sangerne, musikerne, regien.

Gisle Kverndokk er født 1967, og har en mangefasettert bakgrunn. For den store allmennheten er han nok mest kjent for sine musikaler, bl.a. Sofies Verden og Frendelaus, men hans studiebakgrunn er mer klassisk. Her til lands har han studert komposisjon med Ragnar Søderlind, O.A. Thommessen, Lasse Thoresen og Alfred Janson, men han har også studert med bl.a. John Corigliano ved Juilliard School i New York, hvor han var en av vinnerne i The Juilliard Composers Competition 1992 for sitt orkesterverk Selene.

Ellers har han markert seg som musiker og filmmusikkomponist, og han har vunnet priser for sitt virke. Gjennom den udelte suksessen med Den fjerde nattevakt veier hans cv nå betraktelig tyngre. Det spørs likevel om kritikernes begeistring er nok for å få konservative musikkelskere til å gå mann av huse for å høre samtidsopera. Aftenpostens Idar Karevold avslutter i alle fall sin anmeldelse med å fastslå: ”Det var fullsatt i Operaen, og det bør det fortsatt være.”

Operaen blir også spilt: 15/11, 17/11 og 19/11, samt 4/1, 5/1, 7/1 2006.

Publisert:

Del: