Forventer en økning

I fjor sommer leverte flere aktører fra musikklivet forslag til tiltak som kunne stimulere til bedre likestilling i bransjen. Prosjektet fikk tittelen Balansekunst.

Kulturdepartementet svarte med å bevilge en million kroner, som skal fordeles til tiltak og prosjekter som har vil fremme likestilling og bedre kjønnsbalansen på musikkfeltet.

De åtte organisasjonene i Balansekunst arbeider nå gjennom et arbeidsutvalg bestående av Erica Bertelsen fra MFO, Tonje Johansson/Camilla Slaattun Brauer fra Norsk Jazzforum, Agnes Kropelien i Ny Musikk og Hilde Hammer fra AKKS.

– Vår viktigste oppgave akkurat nå er få markedsført den første søknadsfristen i Kulturrådet 15 mars, sier Hilde Hammer.

– Vi håper at søknadsbunken og mengden gode prosjekter viser det reelle behovet der ute. Vi vet at behovet er der, men beskjeden om ordningen ble sluppet under by:Larm for bare en måned siden, så det er viktig å få gjort den kjent.

– Hva er de gode prosjektene?

– Vi har flere gode eksempler. På Bylarm, etter at balansegruppen sammen med Kulturrådet presenterte den nye ordningen, fortalte Musikkutstyrsordningen om sitt nye prosjekt, kvinner i teknikk. Der skal de ha fokus på kvinneandelen i den tekniske siden av musikkbransjen, lyd lys og scene, der det er en stor skjevhet i forhold til kjønn, svarer Hammer.

– Så har du INFI Camp, som er en jazzorientert sommerleir med fokus på kvinnelige jazzmusikere. AKKS starter nå Loud, en bandleir som samler unge jenter som er nysgjerrige på det å spille sammen. Dette er tre ganske store og helt ulike prosjekter — og det er rom for mange flere. Utlysningen til Kulturrrådet er vid.

– I den store sammenhengen er ikke en million så mye penger. Har dere inntrykk av at departementet og Kulturrådet vil videreføre ordningen?

– Målet til Balansekunst var å få på plass 10 millioner kroner fordelt over tre år. Det gikk dessverre ikke, men en million er en start, og satsningen er faktisk historisk. Så selv om det er en forsøksordning, forventer vi at den videreføres og økes til neste år, sier Hammer.

Nødvendig balansekunstner
I utformingen av innspillet sitt, pekte Balansekunst til Sverige. Jamställdsprosjektet har flere midler og startet for to år siden. Hammer vet ikke hvorfor man ligger bak i arbeidet med likestilling på musikkfeltet.

– Jeg tror man bare må konstatere at svenskene har hatt et større fokus på dette, over tid. Og at satsningen når den kom, ble satset på enda tyngre. Jeg er glad for at vi følger etter, og jeg har også hørt at man i Danmark nå ser til Sverige, sier hun.

– Nå som Kulturrådet fordeler midler; er Balansekunst-prosjektet i mål, eller fortsetter dere arbeidet?

– Vi regner ikke med at noe går av seg selv. Noen må holde en hånd over dette, og da vi søkte om 10 millioner fra departementet, var det blant annet for å få opprettet en stilling, en balansekunstner, som kunne bidra til å holde trøkket oppe nå som det er en viss oppmerksomhet om likestilling. Vi kommer fortsatt til å arbeide for å få oppmerksomhet på dette, få myndighetene med oss, og med å vise frem strømningene i hele bransjen.

– Likestilling er et fenomen det er politisk ukorrekt å være mot. Like fullt: Opplever dere bare medgang i arbeidet?

– Det er mye velvilje for dette. Samtidig er statistikken som den er. Den viser at det finnes en repetitiv tankegang, som nok ikke handler så mye om vilje eller konspirasjonsteorier, men om gammel vane. Vi vet at det er damer der ute som er flinke i mange roller og som kanskje ikke får alle de mulighetene de fortjener. Dette handler først og fremst om at vi tar problemstillingen på alvor og husker på å arbeide med det, i alle deler av musikkfeltet, fra rekrutteringen i kulturskolen og helt opp på toppnivå.