I arbeidet med likestilling på musikkfeltet i Norge, peker vi gjerne til Sverige. Her har Jamställdhetsprojektet eksistert siden 2011. Frem til 2014 fordeler ordningen åtte millioner kroner til prosjekter som bidrar til likestilling og til å endre strukturer i feltet.
Arbeidet har foregått i to faser, forteller vikarierende likestillingskoordinator, Karl Tiderman i Statens musikverk.
– Først arbeidet vi proaktivt med egne arrangementer, konferanser og samarbeid. I prosjektets andre fase har vi fordelt midler til andre prosjekter, og ellers stimulert til samarbeid og informert om arbeidet internasjonalt, sier han.
– Hva er de viktigste problemstillingene dere har støtt på i arbeidet, og hvordan kan man løse disse?
– En utfordring er å påvise faktiske forhold i musikklivet, og vurdere disse godt. For å få til dette trenger man aktuell og relevant statistikk. Vi må vite mer om hvordan kjønnsfordelingen er i musikklivet både når det gjelder komponister, musikere, dirigenter, publikum, ledere, gatekeeperfunksjoner og i utdanningen. Så kan vi spørre hvordan man eventuelt kan forandre dette.
Kjønnsfordelingen må måles overordnet, men også mer spesifikt, sier Tiderman. For eksempel bør man se på nøkkelpersoner, hvor mange av hvert kjønn som er ledere, komponister, utøvere osv. I tillegg er det viktig å ha øynene åpne for at utfordringene rundt likestilling kan være ulike for ulike aktører, siden musikkfeltet er variert.
– Likestilling er ikke bare en kvantitativ størrelse. En likestilt organisasjon, med like mange kvinner og menn, kan fremdeles ha strukturelle problemer. For eksempel kan forutsetningene som kvinner og menn har i organisasjonen, som muligheten til å gjøre karriere og ha innflytelse, være ulike, sier Tiderman.
Vær konkret!
Likestillingskoordinatoren mener at arbeidet virker mer konstruktivt når det tar form som en dialog og ikke som en protest.
– Noen vil kanskje oppfatte synspunktet som provoserende. Men en av musikkorganisasjonene som arbeider med likestilling har uttalt at de mer radikale kvinneorganisasjonenes engasjement, og noen ganger sinne, ikke førte til de store forandringene, selv om de fikk satt likestillingsspørsmål på dagsordenen, sier han.
– De mener altså at forandring forutsetter et konkret og konstruktivt arbeid, hvor man påpeker fordeler med likestilling, ikke bare sier at man «burde» prioritere det. Man bør gjøre det vanskelig å kunne avfeie spørsmålet som en unødvendig kostnad. Klarer man å vise fordelene, for eksempel før en festival skal programmeres, heller enn å fordele skyld i etterkant, kan det bli lettere å komme frem til en felles forståelse. Uten å vurdere det tidligere likestillingsarbeidet i Sverige, er jeg enig i at et slikt konkret arbeid er den mest konstruktive måten å jobbe på fremover, i tillegg til grunnleggende arbeid med utdanning og kunnskap.
– Likestillingen har hatt fremgang på mange områder i de skandinaviske samfunnene. Er Jämställdsprosjektet faktisk nødvendig, eller kan likestilling skje av seg selv, over tid?
– Jeg er ingen kjønnsforsker eller samfunnsdebattant. Men jeg mener det er lite sannsynlig at likestillingen skjer av seg selv. Det er altfor behagelig å la være å endre rådende strukturer. Skal vi tro forfatter og kjønnsforsker Vanja Hermele, er det fremdeles slik at det skjer lite på dette feltet, og det som skjer går langsomt. Dette til tross for at mange i prinsippet er positive til likestilling.
– Det norske kulturrådet har bevilget en «likestillingsmillion» til prosjekter denne våren. Hvorfor har ikke dette ikke har vært fokus i Norge tidligere?
– Jeg vet ikke hvorfor det har vært slik, men fra Musikverkets side gratulerer vi med at det nå i alle fall finnes midler til arbeidet. Vi heier på dere — og tror at dette også øker muligheten for nordiske samarbeid om likestilling på musikkområdet.
Oppdraget til Jamställdsprosjektet ligger her som pdf. Se også kjønnsforsker Vanja Hermeles 15 minutt lange innledning om likestilling under konferansen Musikkliv i balans.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
