Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et innlegg i debatten om kunstig intelligens i musikken, som du kan følge her.
Av Anders Odden, musiker
Mens vi diskuterer hva som er «menneskelig skapende innsats», er markedet for bakgrunnsmusikk i ferd med å kollapse under vekten av billig KI-generert støy.
Løsningen ligger ikke i å vente på EU, men å utvide en norsk lov fra 1956.
Debatten om kunstig intelligens i musikken har rast i spaltene her på Ballade den siste tiden. TONO har svart på mine spørsmål om hvor grensen går for opphavsrett, og Creo ved Cathrine Nyheim har kastet frem tanken om en avgift.
Det er vel og bra. Men mens vi diskuterer definisjoner, skjer det en stille revolusjon i det norske musikkmarkedet som truer med å utradere livsgrunnlaget for tusenvis av norske komponister – ikke fordi KI-musikken er bedre, men fordi den er i ferd med å bli en «gratispassasjer» i vår felles økonomi.
Etter å ha sett nærmere på tallene og jussen, er konklusjonen klar: Vi trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Vi må bare modernisere verktøyet vi allerede har.
Kampen om smulene mens kaken forsvinner
La oss snakke om penger. Det norske markedet for bakgrunnsmusikk – musikken du hører på kjøpesenteret, hos frisøren og på hotellet – er i dag verdt anslagsvis 120 til 150 millioner kroner årlig i vederlag til TONO og Gramo. Dette er penger som skal gå tilbake til oss som lager musikken.
Dette er midler som allerede er gjenstand for hard kamp og intern splid. Som VG nylig rapporterte, har det brutt ut et «artistopprør» mot TONO, der store navn som Karpe, Röyksopp og Alan Walker truer med søksmål. Kjernen i konflikten er misnøye med fordelingsnøkkelen – at inntekter fra store konserter i for stor grad subsidierer andre ledd i næringskjeden.
Men her er det virkelige problemet: Mens bransjen er opptatt med å krangle om hvordan vi skal fordele kronene fra dagens menneskeskapte musikk, truer en langt større fare med å fjerne hele inntektsgrunnlaget.
Trusselen er ikke at folk slutter å høre på Karpe eller Aurora. Trusselen er «funksjonell musikk». Når en butikkjede skal velge mellom å betale TONO-avgift for «stemningsfull jazz» laget av mennesker, eller betale null kroner for «stemningsfull jazz» generert av Suno eller Udio, hva tror du de velger?
Det danske skrekkscenarioet
Nye tall fra Danmark viser alvoret: En rapport fra HBS Economics estimerer at KI kan erstatte inntekter i musikkbransjen for opp mot to milliarder danske kroner innen 2030.
Overført til norske forhold snakker vi om et potensielt tap på over en halv milliard kroner årlig. Det er penger som flyttes fra norske kunstnere til tech-gigantenes bunnlinje.
Hullet i lovverket er åpenbart: Dagens system er basert på tillatelse. Bedrifter betaler for retten til å bruke beskyttet musikk. Men som TONO selv påpeker: 100 prosent KI-generert musikk har ikke vern.
Den er i det fri, som TONO selv påpeker i sitt svar til meg. Jeg retter ikke baker for smed, TONO, jeg sier bare at dere ikke kommer til å være klare for denne fremtiden alene i innkreving av vederlag.
Dermed oppstår en konkurransevridning: Menneskeskapt musikk blir et luksusprodukt beheftet med avgift, mens maskinmusikken blir det avgiftsfrie alternativet. Det er en gavepakke til alle som vil kutte kostnader, og en dødsdom for den funksjonelle bruksmusikken.
Løsningen finnes i 1956
Vi kan ikke forby teknologien. Men vi kan sørge for konkurranselikhet. Og her har Norge et ess i ermet som få andre land har: Lov om avgift på offentlig fremføring av utøvende kunstneres prestasjoner av 1956.
Da denne loven ble laget, var frykten at billige, utenlandske plater uten vern skulle utkonkurrere norske musikere. Løsningen ble en avgift på ikke-vernet musikk, som gikk inn i Fond for utøvende kunstnere (FFUK).
Historien gjentar seg. Nå er det KI som er den «utenlandske platen» uten vern.
Mitt forslag – basert på en fersk markedsanalyse – er derfor konkret: Stortinget må endre definisjonene i denne loven. Avgiftsplikten må utvides til å gjelde «lydopptak generert ved hjelp av digitale prosesser uten menneskelig utøver».
Et nytt fond for fremtiden
Dersom vi legger en avgift på offentlig bruk av KI-musikk som tilsvarer markedsprisen for menneskeskapt musikk, oppnår vi to ting:
1. Vi fjerner det økonomiske insentivet til å velge bort mennesker kun for å spare
penger.
2. Vi skaper en ny inntektsstrøm.
Hvis KI-musikken tar bare 20 prosent av markedet for bakgrunnsmusikk i årene som kommer, kan en slik avgift generere 30 til 50 millioner kroner årlig til et nytt musikkfond. Mot 2030 kan beløpet bli langt høyere. Det beste med dette er at ingen kan kreve individuell fordeling av denne inntektsstrømmen fordi den er “i det fri” som det heter i opphavsretten.
Disse midlene bør være et utviklingsfond. Et fond som sikrer at vi kan opprettholde den menneskelige infrastrukturen – øvingslokaler, studioer, og stipender til nyskaping som algoritmene (ennå) ikke kan kopiere.
Ballen ligger hos politikerne
I NOU-en Musikklandet etterlyses det en helhetlig politikk. Her er den. Vi kan ikke la teknologiselskapene høste effektivitetsgevinsten av vårt kollektive kulturelle arbeid uten å gi noe tilbake.
Til kulturminister Lubna Jaffery og lovgiverne: Verktøyet ligger i skuffen fra 1956. Det er bare å ta det frem, pusse støvet av det, og oppdatere det for 2026.
La oss sørge for at robotene betaler for seg før det blir stille fra oss andre.
– Du kan ikke skrive om en subkultur og samtidig forakte den
Mens kulturjournalistikken bygges ned og kritikerne forsvinner ut av redaksjonene, har Ida Madsen Hestman startet sitt eget prosjekt. I dette portrettet forteller hun hvorfor hun nekter å gi slipp på faget, og hvordan hun arbeider for å skape en ny offentlighet.
Fra kirke til karnapp: Åpent hus hos Hillestad
Pensjonist Erik Hillestad legger i disse dager siste hånd på en bok om sitt liv med Kirkelig Kulturverksted gjennom 50 år. Samtidig har han åpnet stuen sin for intime «karnappkonserter».
Åpnet nytt studio med lyden av «Benny Borg på pub»
I dette studioet skal det være plass og tid til å møtes. Spille sammen. – Det går gjerne motsatt vei i dag. Musikerne flytter inn på soverommene sine, og sender filer fram og tilbake.
Bandcamp vil utestenge KI-musikk
Mens KI-merking på den aller største musikkplattformen ventes, sier utfordrer Bandcamp at de kaster ut «all KI-musikk».
KI i musikk: – TONO åpner ikke døren for gratispassasjerer
INNLEGG: TONO definerer ikke opphavsretten, skriver rettighetsforvalteren i svar til Anders Odden. Men de deler bekymringen for hvordan KI kan påvirke rettighetsøkonomien.
