Willy Martinsen er kommunikasjonsdirektør i TONO.(Foto: Sverre Chr. Jarild)
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et innlegg i debatten om kunstig intelligens i musikken, som du kan følge her.
Av Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i Tono
Anders Odden stiller flere spørsmål til TONO i et innlegg i Ballade (11. januar, red.mrk.). Vi ser at det er nødvendig med en oppklaring av enkelte fakta.
Odden beskriver en prosess der en demo lastes opp i Suno og jobbes videre med der. «Er ikke denne utvelgelsen, styringen og kurateringen en «menneskelig skapende innsats»?», spør han TONO.
Jo, det er jo nettopp det det er. En slik prosess betyr at det ligger en selvstendig menneskelig skapende innsats bak musikken. KI er i denne sammenhengen et verktøy. Dette er KI-assistert musikkskaping. Bruk av kunstig intelligens diskvalifiserer dermed ikke en musikkskaper fra å registrere verk i TONO.
Musikk og/eller sangtekster som derimot er 100 prosent KI-generert, til forskjell fra assistert, har ikke opphavsrett etter loven. Det kan derfor heller ikke registreres i TONO. Vi forvalter kun opphavsrettsbeskyttet musikk.
Vestavind-eksempelet er derfor ganske godt. Deres låter er registrert i TONO fordi de har lagt til grunn at hele eller deler av låten er del av en menneskelig skapende innsats. Låtene deres er derfor opphavsrettslig beskyttet, og skal derfor lisensieres og avregnes ved bruk.
TONO har etablert en KI-policy for hvordan medlemmer kan registrere verk der det er benyttet generativ KI som et verktøy. Denne KI-policyen kan bli oppdatert og utvidet. KI er fortsatt et relativt nytt fenomen, og i sterk utvikling.
Odden spør “Når en «KI-låt» blir en hit på radio eller strømmetjenester, samler TONO inn penger fra kringkasteren. Hvis TONO mener at «ingen mennesker eier verket», hvor blir disse pengene av?”.
Ledige stillinger
I de tilfeller der TONO har en generell lisens med for eksempel en kringkaster, dekker lisensen bruk av musikk som TONO forvalter. Inntektene fordeles på rettighetshaverne i fremførte verk som TONO representerer. Fremføres det musikk uten opphavsrett, og som ikke forvaltes av TONO, faller de utenfor vår forvaltning.
De fleste KI-tjenestene har bygget sine tjenester på rettighetsbrudd, gjennom trening uten lisens. Her jobber vi aktivt for at det skal bli etablert tydeligere juridiske rammeverk, både her hjemme og i EU. DSM-direktivet er ennå ikke implementert til norsk lov, og vi venter også blant annet på en dom i tyske “TONO” (GEMA) sin sak mot Suno.
TONO, Koda (Danmark), Teosto (Finland), Stef (Island) og Stim (Sverige) har i fellesskap etablert lisensieringprinsipper, der vi identifiserer at det skal foregå lisensiering i tre ledd av KI-verdikjeden: Ved treningen, tilgjengeliggjøringen og bruken.
Det betyr at det skal betales for alle disse tre leddene, og inntektene skal danne grunnlag for utbetalinger. Men før det er etablert en praksis, internasjonalt og i Norge, er det for tidlig å si hvordan dette presist vil se ut.
TONOs praksis, slik det er beskrevet i våre avregningsprinsipper, er at penger TONO innkrever for et verk skal utbetales til rettighetshaverne i verket.
