Hopp til innhald
Stillbilde fra videoen Shelter Manuela Hofer

– AI ER ET VERKTØY, men kunstig intelligens er ikke bevissthet, skriver skaper Manuela Hofer. Her stillbilde fra videoen til sangen «Shelter» av Hofer.(Foto: Copyright free / regi: Manuela Hofer)

KI og musikk: Når verktøyvalg forveksles med kunstnerisk verdi

INNLEGG: – Det er verdt å stoppe opp ved hva denne motstanden mot KI som del av legitim skapende praksis består av. Det skriver sanger, musikk- og videoskaper Manuela Hofer.

Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et innlegg i debatten om kunstig intelligens i musikken, som du kan følge her.

Av Manuela Hofer, musiker 

Debatten om kunstig intelligens i musikkfeltet har tilspisset seg. Spørsmål om autentisitet, håndverk og menneskelig tilstedeværelse blir ofte formulert som en motsetning mellom kunst og teknologi. I noen innlegg går dette så langt at musikere som bruker AI i komposisjon, produksjon eller idéutvikling blir plassert utenfor det som regnes som legitim kunstnerisk praksis. Det er verdt å stoppe opp ved hva denne motstanden egentlig retter seg mot.

SKRIBENTEN: Manuela Hofer skriver her om kunstig intelligens som verktøy. (Foto: Manuela Hofer)

Kunstens historie er også teknologiens historie.

Musikalsk praksis har alltid vært formet av teknologiske utvidelser. Temperering av skalaer, notasjonssystemer, mekaniske instrumenter, elektrifisering, opptak, synthesizere, digital redigering og programvarebasert produksjon har alle blitt møtt med skepsis i sin samtid. Likevel er de i dag integrerte deler av musikalsk arbeid, uten at vi stiller spørsmål ved musikkens legitimitet av den grunn.

AI fremstår i dette perspektivet mer som en videreføring. AI er et verktøy. Kunstig intelligens er ikke bevissthet. Den har ingen intensjon, ingen erfaring, ingen affektiv forankring. Den opererer gjennom struktur, mønster og sannsynlighet. I skapende arbeid fungerer den derfor ikke som en autonom aktør, men som et verktøy som responderer på menneskelige valg, estetiske preferanser og redaksjonelle vurderinger.

Som vokalist arbeider jeg med et instrument som ikke kan abstraheres bort fra kroppen: pust, klang, timing, frasering, fysisk nærvær. Dette er erfaring, ikke data. Samtidig er det ikke alltid mulig – eller ønskelig – å være omgitt av et fullt ensemble eller et tradisjonelt produksjonsapparat. I slike situasjoner kan AI være et nyttig redskap for å utforske harmonikk, struktur og kompositoriske retninger. Det endrer ikke hvem som tar de avgjørende kunstneriske beslutningene.

Det problematiske oppstår når verktøybruk gjøres til et normativt kriterium for kunstnerisk verdi. Når spørsmålet ikke lenger er hva som uttrykkes, men hvordan det teknisk er frembrakt, snevres forståelsen av kunst inn. Kunstfeltet har historisk sett hatt sin styrke nettopp i å romme ulike praksiser, metoder og tilnærminger. Når teknologiske hjelpemidler blir gjenstand for moralsk sortering, risikerer vi å erstatte estetisk vurdering med ideologisk grenseoppgang.

AI kan også forstås som et verktøy for økt tilgang. Mange musikere mangler ressurser, nettverk eller teknisk infrastruktur til å realisere ideene sine. Lavere terskel for å komponere, arrangere og produsere betyr ikke nødvendigvis lavere kvalitet, men flere muligheter for uttrykk. Kvalitet vil fortsatt avgjøres av sensibilitet, dømmekraft og evne til å skape mening – ikke av fravær eller tilstedeværelse av bestemte verktøy.

Mye av bekymringen og uroen rundt AI synes å handle om kunstnerisk identitet: om rolle, autoritet og relevans. Men kunstnerisk verdi har aldri vært avhengig av teknisk uerstattelighet. Den ligger i evnen til å erfare verden og gi disse erfaringene form. Den kapasiteten er fortsatt menneskelig.

Hvis vi er opptatt av musikkens fremtid, bør diskusjonen kanskje handle mindre om hvilke verktøy som skal være tillatt, og mer om hvordan vi lytter, vurderer, bruker vår dømmekraft og tar kunstnerisk risiko. Historien gir liten grunn til å tro at kunsten beskyttes gjennom avgrensning. Snarere tvert imot.

___
Red. mrk.: Dette innlegget ble først postet i en Facebookgruppe for musikbransjespørsmål, Ballade publiserer det etter avtale med avsender.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Marius Øvrebø Engemoen, daglig leder i artistorganisasjonen Gramart

KI-debatten: På tide å følge pengene

INNLEGG: KI-debatten begynner å minne om debatten rundt piratkopiering. Også da satt store, sjelløse tek-selskaper igjen med alle pengene, mens...

Anders Odden

Hvor går grensen for menneskelig innsats, TONO?

INNLEGG: TONOs definisjon av «skapende innsats» hviler på en gammeldags oppfatning av hva det vil si å skape musikk i...

DEBATTEN OM KI I MUSIKKEN: Torstein Slåen, her på scenen. Slåen etterlyser rett omtale av forskjellig bruk av kunstig intelligens, og regulering.

KI: God katalysator eller uregulert naturlov?

INNLEGG: Uregulert teknologisk utvikling påvirker menneskesinnene. Tekoptimisme uten dette perspektivet blir stående igjen som naiv, mener musiker Torstein Slåen.

Flere saker

Undergrunn under Spellemann i 2023.

– Ikke min Spellemann

Et Spellemann-opprør er på gang. Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal reflekterer rundt oppropet om en ny musikkpris.

Stillbilde fra Kalle Urheims musikkvideo Goasskemoabbá – Eagle Sister

Ballade video: Jord, vann, ild

Ukens utgave byr på Lille Venn, Kalle Urheim, Gras, Birri, Ingebrigt Håker Flatens Knarr og Invasion. 

NyMusikk Christina Kubisch (16)

Christina Kubisch: Skjulte lydverdener

Med utstilling, konserter og en lydvandring i Trondheim sentrum skaper Christina Kubisch nye, lydlige rom.