Willy Martinsen er kommunikasjonsdirektør i TONO.(Foto: Sverre Chr. Jarild)
INNLEGG: TONO definerer ikke opphavsretten, skriver rettighetsforvalteren i svar til Anders Odden. Men de deler bekymringen for hvordan KI kan påvirke rettighetsøkonomien.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et innlegg i debatten om kunstig intelligens i musikken, som du kan følge her.
Av Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO
Anders Odden retter baker for smed når han gir TONO skylden for at virksomheter kan slippe å betale vederlag ved å strømme musikk utenfor vår forvaltning. Vi deler likevel hans bekymring for hvordan kunstig intelligens kan påvirke rettighetsøkonomien.
Først: TONO definerer ikke opphavsretten. Den er regulert i åndsverkloven og internasjonale konvensjoner.
Opphavsretten verner menneskelig kreativitet, og kun mennesker kan få opphavsrett til åndsverk. Ikke dyr, ikke maskiner. Mennesker som skaper musikkverk har opphavsrettsbeskyttelse, og ved å melde seg inn i TONO velger man å forvalte sine rettigheter kollektivt.
TONOs repertoar har og gir verdi
Musikk uten opphavsrett forvaltes ikke av TONO. Det omfatter verk der vernetiden er utløpt, og det omfatter maskingenerert KI-musikk uten menneskelig skapende innsats. Det er ikke en policy TONO har utarbeidet, det er åndsverkloven. Det finnes også royalty free-musikk utenfor TONOs forvaltning, og som tilbys kringkastere og butikker.
Virksomheter som velger musikk TONO ikke forvalter (eller som ikke spiller musikk i det hele tatt) innebærer inntektstap for TONO, og dermed også mindre inntekter til medlemmene.
Derfor jobber vi aktivt for å synliggjøre verdien av TONOs repertoar, blant annet gjennom store, målrettede reklame- og informasjonskampanjer mot handels- og tjenestenæringene. Her har vi gjort en betydelig innsats de siste fire årene, blant annet med kampanjer med landingssider som dette og dette.
Vårt budskap er at TONOs repertoar har, og skaper, verdi, også for virksomheter.
Ledige stillinger
Ved å bruke riktig musikk, på riktig måte, kan virksomheter øke omsetningen. Dette finnes det forskning på. Musikk som folk er glad i og har et forhold til fra før, får dem til å bli lenger i butikken eller på puben, og de kjøper mer.
TONO pålegger ikke frisører, cafeer og butikker å notere ned alt som spilles på radio, strømmetjenester, vinyl (de er ikke mange, men de finnes!), CD eller andre måter å spille av musikk på. Men her er det viktig å være klar over at bruken av profesjonelle leverandører av bakgrunnsmusikk som rapporterer faktisk bruk til TONO øker sakte, men sikkert.
KI kan kutte musikkskaperes inntekter med 24 prosent innen 2028
Kunstig intelligens kan være et godt verktøy i menneskelig kreativitet. Men vi deler likevel Oddens bekymring for at teknologien kan ha potensiale til å skade rettighetsøkonomien og bredden i musikklivet.
Uten politisk regulering vil det medføre konkurranse fra maskingenerert KI-musikk uten menneskelig kreativ innsats og tapte inntekter til våre medlemmer. Det viser ikke minst denne rapporten fra CISAC.
Rapporten, fra slutten av 2024, anslår at kunstig intelligens kan kutte musikkskaperes inntekter med 24 prosent innen 2028.
Både vi i TONO og alle kollektive forvaltningsorganisasjoner verden over tar denne utfordringen med stort alvor. Vi jobber inn mot norske myndigheter og mot EU. Vi mener mye kan løses gjennom bedre regulering som tar vare på menneskelige skapere.
For oss handler dette både om å sikre inntekter til opphavere, men det er også et verdivalg. Hva er og skal musikk være? Er menneskelig kreativitet viktig for samfunnet?
TONO har gjennom snart 100 år god erfaring med at utfordringer med ny teknologi må ledsages av ny lovgivning. Det er derfor norske politikere og EU-politikere må tørre å ta standpunkt, skape tydeligere og strengere regulering av KI-tjenester og sikre kollektiv lisensiering av kunstig intelligens i hele verdikjeden.
