(Foto: Pål Jørgen Volan)
Gras og Rotfest er festivalen som kobler venstreradikal punk med økologisk jordbruk og politiske verksteder – midt i hjertet av Trøndelag.
På et nedlagt småbruk på Inderøya gjenoppstår fellesskapet – i form av en ny festival som kombinerer jordbruk, musikk, punk i ånden, politikk og håndverk.
Den splitter nye festivalen Gras og Rotfest arrangeres 28.–31. august, og bak står folkpunkbandet Sliteneliten. Bevæpnet med fele, tverrfløyte og et ranglete komp har de satt seg fore å reise land og strand rundt for å misjonere det venstreradikale budskapet, med politiske tekster kledd opp i alle slags sjangre. Etter deres ferske opptreden på Roskilde-festivalen ble de beskrevet som et “livsbekræftende bekendtskab” av danske GFRock.
Les også: – Mela er jo ganske annerledes enn andre festivaler
Inga Haugdahl Solberg, fra Levanger, er ansatt i Norges Bonde- og Småbrukarlag. Hun bor på Svebakk, er markedshagesjef, felespiller i Sliteneliten og festivalsjef for Gras og Rotfest. Festivalplakaten er laget av Sunniva Prytz Sandne. (Foto: Privat)
Sammen med venner og medskapere inviterer de nå til fire dager med musikk, verksteder, samtaler og mat – og en tydelig melding: Framtida er det vi lager sammen.
– Festivalen er helt ny, sier bassist i Sliteneliten, Maria Refsland. – Thea og Inga i bandet har tatt over småbruket til tanta og onkelen sin for en dyrkningssesong. Det hadde stått brakk en stund. Nå har vi en stor eiendom med mange fasiliteter, og skjønte at vi må bruke det for det det er verdt.
Det skal de gjøre – med alt fra markedshage, linotrykk og reinlenderkurs, til konsertkvelder, politiske samtaler og uformelle verksteder om hvordan man starter gårdsdrømmen. Programmet er bygd på dugnad, og ingen av artistene får betalt.
Mellom slaga med opprigg høstes det gresskar og lages middag. (Foto: Privat)
– Vi er folk som har arrangert mye forskjellig før, så det handler om å bruke de ressursene som er tilgjengelige. Det kommer folk vi kjenner, folk vi har møtt her og der – litt ulike ressurser som deler av det de kan.
Gras og Rotfest er ikke en typisk musikkfestival, men en samlingsplass for folk som vil lære, dele og drømme sammen.
– Det er en festival for fellesskap, håp og framtidstro. Det er noe vi ikke er alene om å ha tenkt mye på – spesielt i det siste, sier Refsland. – Vi driver markedshage her, og det å drive jordbruk på den måten – økologisk og i liten skala – det er jo en politisk ting, det også.
Festivalen har mye til felles med grasrotfestivalene på 70-tallet, og det er ikke tilfeldig:
Ledige stillinger
– Det er jo disse festivalene fra 70-tallet man har hørt om, som høres ut som en drøm. Med fokus på fred, kvinnefrigjøring og politiske workshops. Alt det inspirert av de bevegelsene som fantes da. Hvis man får så jævlig lyst til å ha vært der på 70-tallet – da kan man jo like gjerne gjøre det nå.
Hengestuggu under arbeid. (Foto: Privat)
Listen over artister under årets festival er intet mindre enn imponerende, og inkluderer: Rene Hender – trio med Hans Hulbækmo (Moskus), Jonas Krøvel (Pom Poko) m.fl., Vepsestikk, Hilja, Mikk
Det hele skjer i samarbeid med Sund Folkehøgskole, som stiller med både foodtruck, lydutstyr og mange ivrige hender.
– De nye elevene får festivalen som sin første helg på Sund – de får være med å lage og delta på en grasrotfestival helt fra start.
I løpet av festivalen kan du også bli med på “vandring i naturens spiskammer” – en tur der deltakerne plukker det de finner av sopp, ugras, røtter og urter. Målet er å koble kunnskap og praksis, og gjøre oss litt mindre avhengige av butikkhyllene.
Noen skilt blir rett og slett feil. Her er det misvisende skiltet «Havmus mat» – som vakte både forvirring og latter. (Foto: Privat)
Sliteneliten og gjengen opplever stor interesse både lokalt og utenbys, og tror de er del av en større bevegelse.
– Det er noe i lufta. Man må fange det opp – ikke bare hengi seg til den triste situasjonen vi befinner oss i, og ikke godta fortellingen om at det bare er unge høyrevridde gutter i boblevest som dominerer. Hvis vi drømmer om forandring, kan vi ikke bare sitte alene på hver vår tue. Da får vi aldri noe sted å få utløp for de kreftene vi har i oss.
Festivalen ønsker også å nå de mange “løyne raddiser” som allerede finnes rundt om i Trøndelag.
– Det finnes så mange som sitter på hver sin gård og holder på. Vi vil samle noen av dem. Dette er bare starten.
