I Ballades nye serie «Hvor brenner det?» stiller vi sentrale stemmer i musikkbransjen til veggs med aktuelle musikkpolitiske problemstillinger. Som nå: Hva mener de om KI-innblanding i musikkproduksjon, om Spotifys fordelingsmodell, eller om Spellemannprisen? Dette er den ukentlige serien for deg som er opptatt av de store og vanskelige spørsmålene.
GEIR STAURLAND: – Jeg syns Spellemann selv har vært aktive med spaden for å grave sin egen grav
Geir Staurland er journalist og anmelder i Aftenposten, og vokalist i dadapønkbandet Pushwagnergruppen. (Foto: Stig Buvarp)
– Hva mener du om KI-innblanding i musikkproduksjon?
– Jeg vet for lite om musikkproduksjon til å ha noe meningsfullt å si om det. For meg blir det på mange måter samme svar som nedenfor.
– Spiller det egentlig en rolle om musikken er maskindrevet, så lenge den fremkaller en følelsesmessig respons? Er det ikke det vi alle søker etter – å føle noe? Hvorfor skal det da ha noe å si hvordan kunsten er skapt, hvis sluttresultatet er det samme?
– Jeg tror maskindrevet musikk kan fremkalle den samme følelsesmessige responsen, men musikk er mer enn bare musikk. Vi leser og tolker historier inn i lydene vi hører. Hva har menneskene bak musikken ment med den? Kanskje leser vi også inn livshistorien til de som har laget den? Eller så leser vi oss selv inn i den. Om vi vet at musikken er KI-generert, faller hele dette aspektet bort, og det tror jeg ikke vi skal undervurdere. Det gir kjøtt og blod til tonene, og danner et menneskelig fellesskap mellom musikk og lytter. Men hva om vi i utgangspunktet ikke vet noe om at musikken er KI-generert? Da tipper jeg vi lett kan la oss rundlure. Så hva er poenget? Det er da alle moders metaspørsmål trumfer gjennom: Hva slags samfunn vil vi ha? Vi vil ha et med skapende mennesker i alle leddene, fra idé, gjennomføring, fremføring, til lytting, tolkning og fordøyelse. Det gavner alle.
– Hva mener du om at musikere bruker hyperkommersielle strømmetjenester, ofte med urettferdige fordelingsmodeller, i stedet for de mer opphavs- og musikervennlige?
– Spotify har i Norge monsterkomboen av å eie både vanen og det sosiale. Det er nesten umulig å utfordre, i så fall tror jeg det er nødt til å komme en offensiv fra de største og mest innflytelsesrike artistene og selskapene. I hvert fall om vi skal ha noe håp på kort sikt.
– Jeg skjønner godt hvorfor det er så få som tør å utfordre, både blant de små og de store artistene, for bare ett ekstra steg for å finne frem til musikken kan i vår verden føre til at du 1) aldri får hørt på det i utgangspunktet, men enda mer 2) at du aldri hører på det igjen. Ingen vil være martyren som ofret musikken for å lede krigen mot strømmegigantene.
– Når det er sagt, er det bare noen uker siden jeg lot meg totalt forføre av en post fra Pom Poko og -Shiner-trommeslageren Ola Djupvik. Det endte med at jeg kjøpte (strømmetjenesten, journ. mrk.) Qobuz, men jeg har selvfølgelig ikke klart å bruke det regelmessig ennå: Vanen har ledet meg inn på Spotify gang på gang, og alle lenkene jeg får fra venner og bekjente leder meg alltid til Spotify.
– Nå er det Spellemann – og kritikk av arrangementet har nærmest blitt en tradisjon. I 2021 var det manglende honorar til juryen, i fjor var det kombinert sponsoravtale med Pepsi og strømming på TikTok. Det er alltid noe å irritere seg over. Hva mener du om Spellemann som arrangement?
– Hvert år er jeg litt motvillig enig i den rutinemessige kritikken av Spellemannprisen, som vel egentlig – innerst inne – er en slags nostalgisk klagesang over den gangen prisutdelinger kunne være et «leirbål» for alle med en TV hjemme, den gangen det ble sendt i beste sendetid i en strømlinjeformet mediehverdag og det nærmest ikke fantes noen vei utenom. Den mediehverdagen har raknet for lengst, og det ser man jo med langt flere prisutdelinger enn bare Spellemann. I dag er det som om du kan vinne en Spellemann, men den eneste måten å få det kommunisert ut til folk på er å selv poste om det i dine egne sosiale medier-kanaler.
Det er faen meg verre enn å være husmann på Hedmarken for 120 år siden. Ulf Hussein Sufi Knudsen
– Jeg syns Spellemann selv har vært aktive med spaden for å grave sin egen grav, spesielt i fjor med det usannsynlige, trehodede monsteret Tiktok, Nettavisen og Pepsi, men det er likevel mye i meg som ikke vil la det bli begravet. Jeg vil heller være med og se Spellemann, interessere meg og engasjere meg i det, forsvare det, fordi jeg ønsker ikke at prisutdelinger skal smuldre opp i fire-fem ubetydelige, perifere og nisjete priser. Jeg vil ha én, jeg vil ha kontinuitet, jeg vil at man kunne vinne det samme i 1972 som i 2025, nemlig en ærverdig, høytstående og prestisjefylt Spellemannpris for musikken man har laget.
Ulf Knudsen (Foto: )
ULF HUSSEIN SUFI KNUDSEN: – Vi er alle fanget i «The Matrix»
Kjent fra Betong Hysteria, som gjennom den perioden bandet eksisterte var et av ytterst få band i Oslo som spilte rendyrket punk. Ferdigstiller i disse dager dobbel EP, «Sister Rain», som kommer til høsten. Både på Bandcamp og Spotify. (Caught in the glasshole).
– Hva mener du om KI-innblanding i musikkproduksjon?
– Det kommer, det er jo allerede her. John Lennon er et kjent eksempel. Det er problematisk med tanke på opphavsrett, men brukt kunstnerisk ser jeg ikke noe problem med det. Det er bare et nytt verktøy i den musikalske evolusjonen. Når KI blir brukt kreativt, synes jeg det er både morsomt og spennende. Når det derimot brukes for å emulere mennesker blir det ofte imponerende, men også litt kjedelig. Det blir som å gå i butikken og kjøpe noe til 100 kroner, bare for å finne ut at det egentlig koster 5 kroner dagen etter.
KI er en overpriset båndopptaker – ikke intelligent.
Ulf Hussein Sufi Knudsen
– Spiller det egentlig en rolle om musikken er maskindrevet, så lenge den fremkaller en følelsesmessig respons? Er ikke det vi alle søker etter – å føle noe? Hvorfor skal det da ha noe å si hvordan kunsten er skapt, hvis sluttresultatet er det samme?
– Nei, si det. Men det er noe med sjelen, da. Har KI sjel? Neppe. For mange musikklyttere er jo musikken allerede sjelløs og kalkulert. Hva er greia, liksom? KI er en overpriset båndopptaker – ikke intelligent. Vil jeg se ekte intelligens, må jeg studere naturen. Derfor inkluderer jeg planter som medmusikanter i det jeg driver med for tiden.
– Hva mener du om at musikere bruker hyperkommersielle strømmetjenester, ofte med urettferdige fordelingsmodeller, i stedet for de mer opphavs- og musikervennlige?
– Det virker som en blanding av latskap og oppmerksomhetskåtskap. Alle vil jo være der hvor alle er. Så vidt jeg vet må artister nå betale for å bli streamet på Spotify – med mindre de når en viss mengde streams. Hva faen er det for noe? Det hadde vært forståelig om Spotify var drevet av en idealistisk gjeng som måtte spise knekkebrød for å overleve, men her snakker vi om en gigantisk tech-bedrift som deler ut champagne til 2000 kroner glasset til sine venner og holder megafester verden over. Det er en enorm pengeflyt, og de som holder det hele i gang får smuler – bortsett fra noen få superkjente artister som får royalties gjennom plateselskapene sine. Det er faen meg verre enn å være husmann på Hedmarken for 120 år siden. Platebransjen tjener mer penger nå enn før Pirate Bay, og det er stort sett bare ved å klikke «upload» etter ferdig miksing i studio. Det er et faktum som mange enten ikke vil høre om, eller synes er for ubehagelig å tenke på. Vi er alle fanget i «the matrix» av likes, kattevideoer og venneforespørsler, for å bruke en observasjon.
– Jeg anbefaler serien The Playlist på Netflix, spesielt den siste episoden, for en grundigere gjennomgang av problematikken.
– Denne uken er det Spellemann – og kritikk av arrangementet har nærmest blitt en tradisjon. I 2021 var det manglende honorar til juryen, i fjor var det kombinert sponsoravtale med Pepsi og strømming på TikTok. Det er alltid noe å irritere seg over. Hva mener du om arrangementet?
– Jeg har ikke sett på eller vært interessert i Spellemann på veldig lang tid. Det er for kommersialisert, og TikTok og Pepsi føltes bare som kronen på verket for en bransje som er villig til å gjøre hva som helst for å opprettholde sine privilegier (se: Spotify). Eller kanskje er jeg bare blitt gammel og bitter? Jeg tror sist jeg sjekket, ble prisen for samtidsmusikk delt ut i en garderobe i kjelleren, mens «de kule» hadde fest oppe. Det er ganske trist.
AURORA HENNI KROGH: – Feil og uhell er også en del av kreativ skapelse og gjør at nye ting oppstår. Maskiner kan ikke skape det samme.
Aurora Henni Krogh er konstituert redaktør i Kontekst, samt anmelder og spaltist i Subjekt. Hun er tidligere kulturjournalist i NRK, 730.no og Clash Magazine, og har jobbet som musikkanmelder for blant andre Gaffa Norge og Dagbladet.
Aurora Henni Krogh er konstituert redaktør i Kontekst. (Foto: Privat)
– Hva mener du om i KI-innblanding i musikkproduksjon?
– Det er komplisert. Jeg er i utgangspunktet mot kunstig intelligens (KI). Det er hverken bra for mennesker, kildekritikk eller miljøet, samtidig kan det være et nyttig verktøy brukt riktig. Men KI gjør det fristende å ta billige snarveier, og i en kreativ prosess skal man nok være forsiktig med nettopp det. Du lærer lite av å la maskinen gjøre noe for deg, og oppnår heller ingen «heldige uhell». Så er det jo sånn at KI heller ikke skaper noe nytt, det kan kun generere basert på noe som allerede er skapt.
– Spiller det egentlig en rolle om musikken er maskindrevet, om den fortsatt fremkaller en følelsesmessig respons? Er det ikke det vi alle søker etter – å føle noe? Hvorfor skal det da ha noe å si hvordan kunsten er skapt hvis sluttresultatet forblir det samme?
– Så er spørsmålet da om det egentlig fremkaller en følelsesmessig respons, eller ekkoet av en følelsesmessig respons. KI kan, som sagt, være nyttig på deler av veien, men for å få det menneskelige og følsomme så vil vi alltid trenge menneskelig fintfølelse og håndverk. Feil og uhell er også en del av kreativ skapelse og gjør at nye ting oppstår, maskiner kan ikke skape det samme, mener jeg.
– Hva mener du om at musikere bruker hyperkommersielle strømmetjenester, ofte med urettferdige fordelingsmodeller, i stedet for de mer opphavs- og musikervennlige?
– Jeg dømmer ingen for hverken å bruke eller promotere på Spotify. Jeg har ment mye om Spotify, men jeg legger heller ikke skjul på at jeg selv bruker strømmetjenesten. Er den ideell – nei, men jeg opplever heller ikke at det er noen reelt gode alternativer som gjør mer for artister i dag – dessverre. Det er vanskelig nok som musiker å treffe folk med musikken sin, uavhengig av plattform i denne algoritme-drevede sosiale mediehverdagen, så promoter der du kan. Ideelt sett skulle jo alle brukt Bandcamp, og jeg elsker Bandcamp Fridays, som jeg forresten har sett at er tilbake. Jeg vil nok og slå et slag for organisk vekst gjennom egne kanaler, og å legge innsats i konsertopplevelser og kunstnerisk virke.
– Denne uken er det Spellemann – og kritikk av arrangementet er nærmest blitt tradisjon. I 2021 var det manglende honorar til juryen. I fjor var det kombinasjonen av sponsoravtalen med Pepsi og strømming på TikTok. Det er alltid noe å irritere seg over. Hva mener du selv om arrangementet?
– Jeg har igjen blandede følelser. Spellemann er den eneste norske musikkprisen som i teorien tar alle sjangere med og setter dem likt. Det er den plattformen vi har i dag for å hylle bredden og det som skapes av musikk i Norge hvert år. Det er viktig, både for samfunnet og musikklivet, og bør applauderes. Samtidig er jo realiteten at Spellemann mangler midler og muligheter til faktisk å fullbyrde denne funksjonen. Det er alltid noe å ta dem på, om det er spons eller jury, prisnavn, kategorier, alt er oppe for debatt. På et plan er det også sunt at vi har en levende kulturdebatt, som tar tak i dette. Så er det jo også sånn at selv om Spellemann teoretisk sett tar med alle sjangere, så er det i praksis de store stjernene som får mest oppmerksomhet og fronting. Jeg har vært både på nominasjonsdagen i år og tidligere utdelinger, og tenker alltid på de bandene fra mindre kommersielle sjangere som ofte faller utenfor pressesirkuset. Her har pressen et ansvar for å fronte bredden bedre. Til syvende og sist er likevel Spellemann den bredeste plattformen vi har for å vise frem Musikk-Norge, og det er jeg jo takknemlig for, selv om det er feilbarlig.
Ebbesen har skrevet om musikk i en årrekke, er kommunikajonsrådgiver i Kulturmeglerne, og driver musikkbloggen flacfuss.com. (Foto: Hannah Agnethe Pold)
PEDER EBBESEN: – Brukervennligheten og grensesnittet til Spotify er dessverre dritbra
– Hva mener du om KI-innblanding i musikkproduksjon?
– Jeg mener KI i musikkproduksjon kan være et verktøy på linje med andre, og at det kun blir et etikk- og opphavsspørsmål når det ikke er en reell artist eller skaper bak musikken. Problemet oppstår når det ikke er gjennomsiktighet rundt opphavet, og når KI-generert musikk fyller spillelister og generer faktiske inntekter fra strømming som kunne og burde gå til artister. Om musikere ønsker å bruke KI i egen musikkproduksjon, så har jeg ikke noe problemer med det i utgangspunktet. Før KI har man anklaget musikere for å ikke lage «ekte» musikk om de kunne lage beats i Logic eller FL Studio, brukte auto-tune for å skape et uttrykk, eller spille med gitarlyder på synthen. Om det er mindre autentisk eller ei blir en personlig vurdering for musikklytteren.
– Spiller det egentlig en rolle om musikken er maskindrevet, om den fortsatt fremkaller en følelsesmessig respons? Er det ikke det vi alle søker etter – å føle noe? Hvorfor skal det da ha noe å si hvordan kunsten er skapt, hvis sluttresultatet forblir det samme?
– I seg selv spiller det ingen rolle om musikken er maskindrevet. Hadde noen brukt ChatGPT til å lage et veldig vakkert dikt som beveget meg, men ikke sa at det var KI så ble jeg jo fortsatt beveget. Det har noe å si når det ikke er definert hvem som er opphaver av åndsverket. Musikken har ingen eier, eller skaper. Skaperen har skapt prompts til en språkmodell og har bestillerkompetanse – ikke nødvendigvis musikkkompetanse. Men der kunstnere mister muligheten til å eie et åndsverk og tjene penger på det, der blir det et problem.
– Hva mener du om at musikere bruker hyperkommersielle strømmetjenester, ofte med urettferdige fordelingsmodeller, i stedet for de mer opphavs- og musikervennlige?
– Jeg tror ikke de fleste musikere har noe valg. De må være på strømmetjenesten, vel vitende om at de bruker en pro rata-modell som kun gagner de største artistene på plattformene. Hvis alternativet er etisk tvilsom synlighet, og ingen synlighet i det hele tatt, så er dessverre ikke det et valg for de aller fleste artister. Tjenester som Bandcamp er kjempeflott, og jeg har hatt stor glede av å kjøpe og lytte til musikk der, men faktum er at det ikke er tilgjengelig og bra nok for folk flest. Brukervennligheten og grensesnittet til Spotify er dessverre dritbra. Det er kjempelett å finne musikk, lage spillelister og oppdage ny musikk, dette sammen med pris, er fortsatt viktigst for den gemene lytter. Personlig har jeg også brukt en del tid på å se etter alternativer, men har fortsatt til gode å finne en tjeneste som kan erstatte Spotify. Alternativet er jo at alle som konsumerer musikk må konsumere mindre og at vi må akseptere mindre tilgang på musikk for etikkens skyld. Jeg tror at de fleste som har glede av strømmetjenester er villige til å betale mye mer i måneden hvis det betyr en høyere royalty-utbetaling til artister. Her må vi bare se hvor langt lommeboka kan tøyes.
– Denne uken er det Spellemann – og kritikk av arrangementet er nærmest blitt tradisjon. I 2021 var det manglende honorar til juryen. I fjor var det kombinasjonen av sponsoravtalen med Pepsi og strømming på TikTok. Det er alltid noe å irritere seg over. Hva mener du selv om arrangementet?
– Jeg er jo skyldig i både kritikk og kronikk om Spellemann sjæl, så jeg kjenner meg selvfølgelig igjen. I år er nok kritikken min den samme som i fjor: Spellemann er ikke lengre stas for hverken musikkbransje eller publikum. Selv har jeg vært i juryen i flere år, og takket i år høflig nei da jeg ikke lengre kunne prioritere uhonorert tid på å lytte til alle de innsendte bidragene. Selve utdelingen har blitt flyttet til YouTube, og de fleste får kun med seg vinnerne fra NTB-meldingen senere på kvelden eller morgenen etter. Jeg tror Spellemann må ta tilbake pentøy og festaften for musikkbransjen. Være en feiring av musikerne og prisvinnerne. Ikke lag show ment for direktesending, men spill det inn og del rørende taler og musikalske innslag fra showet som snutter i sosiale medier, og på YouTube etter showet er ferdig. La kvelden være for bransjen, lag heller bra innhold i forkant, under og etter showet.
Red:anm: Ebbesen har jobbet med promo for det feministiske svartmetall-bandet Witch Club Satan, som journalist i Ballade Johanna Holt Kleive er involvert i.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
