Per-Harald Nilsson, styreleder i Norske Kulturarrangører (NKA), reagerer kraftig på nye regler påført NKA-medlemmene. (Foto: NKA)

– Tono bidrar til frykt blant konsertarrangører

Arrangørene om betaling for konserter: – Tono veit ikke hvordan de skal sette vedtaket sitt ut i live. Det bidrar ikke til tillitt.

NyhetBransjen

– Tono har gjort et vedtak som de ikke vet hvordan de skal sette ut i livet. Det bidrar ikke til tillit hos arrangørene. Det uttaler styreleder i NKA, Per-Harald Nilsson, til Ballade.

Tono, som krever inn vederlag på vegne av størstedelen av norske musikkskapere, har startet å rulle ut nye satser for betalinger fra konsertarrangører. Nå vil Tono at ikke bare billettinntekter, men også konsertrelatert støtte, skal tas med i beregningsgrunnlaget for Tono-avgiften. Alle som setter opp arrangement med rettighetsbelagt musikk skapt av Tonos medlemmer er pliktig å betale for musikken. Dette for å sikre musikkskaperne inntjening.

– Tono må arbeide etter likhetsprinsippet. Per-Harald Nilsson (NKA)

Ballade.no har tidligere skrevet om den nye konserttariffen, som vederlagene kalles. Nå har den sentrale sammenslutninga av kulturarrangører, samla sitt svar til «tariffen»: Norske Kulturarrangører reagerer blant annet på rask økning av prosentandelen som legges på noen av deres medlemmer.

Nilsson sier mange er overrasket, og savner en saklig begrunnelse for den kraftige avgiftsøkninga som kommer:
– Tono må arbeide etter likhetsprinsippet, og krav til transparens er viktig, noe som også er en del av lov om kollektiv forvaltning. Slik feltet nå opplever situasjonen, har Tono gjort et radikalt prinsippvedtak om å utvide avgiftsgrunnlaget uten å ha utredet hvordan det skal settes ut i livet. NKA-styrelederen mener de nye kravene kom før Tono hadde klart hvordan dette skal gjennomføres.
– Dette skaper uvisshet, uro og frustrasjon i arrangørfeltet og for oss som interesseorganisasjon. Nilsson har blant annet 13 år som sjef på Stavanger Konserthus bak seg.

På NKAs egne nettsider kaller daglig leder i Øyafestivalen, Tonje Kaada, innføringa for «fullstendig urimelig».

Tonos kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen startet året med å be om innspill hvordan konsertvederlagene skal finne sin form.
– Vi har arrangert flere møter og samlinger med arrangørfeltet, og vi planlegger flere. Vi skal utvikle tydelige vilkår, vi skal utarbeide en veileder og vi vil være tilgjengelige med kundeservice og rådgivning overfor de som er usikre, skrev Martinsen til Ballade tidligere i år.

Tonos Willy Martinsen var på Trondheim Calling og møtte mange arrangører der: – Vi har arrangert flere møter og samlinger med arrangørfeltet, og vi planlegger flere. Det blir sentralt å definere hva som er konsertrelevante tilskudd og ikke. Vi skal utvikle tydelige vilkår, vi skal utarbeide en veileder og vi vil være tilgjengelige, beskriver han. (Foto: Ina Stenvig)

«Monopolist»
NKA reagerer også sterkt på at avgiften nå i løpet av to år økes med hele 50 prosent for noen av arrangørene (se mer i faktaboks nederst). Nilsson peker på at arrangørøkonomien i Norge er sterkt presset som følge av økte driftskostnader, økte honorarer og senvirkninger av pandemien.
– Tono har hatt betydelig inntektsvekst de siste årene, som følge av at billettprisene har steget mer enn andre varer i samfunnet og at billettvolumet har gått opp. I denne situasjonen oppfatter vi ikke at det er noen rimelig grunn til å øke avgiften to år på rad, for deretter å utvide hele avgiftsgrunnlaget. Lovverket stiller krav til rimelighet. Tono er i praksis en monopolist som forvalter et viktig samfunnsoppdrag, skriver styrelederen for arrangørene. Han formulerer det som at han «forutsetter at dette oppdraget forvaltes på en mer balansert måte enn det som skjer nå».

– Musikkfeltet er et økosystem som krever at alle ledd fungerer, og at en monopolist arbeider på denne måten skaper ikke et godt samarbeidsklima. Det er spesielt at dette kommer, på denne måten, i en tid hvor mange arrangører sliter med dårlig økonomi, mener Nilsson.

For to år siden tapte Tono mot orkesteret og arrangør Oslo-filharmonien, da Høyesterett mente at Tono satte denne type innkreving i gang uten å unngå å diskriminere.

Martinsen (Tono) beskriver tapet i Høyesterett slik:
– Kjernen i dommen var at vi ikke kan etablere én type betalingsmodell for ett segment av arrangører, og en annen modell for andre. Etter lov om kollektiv forvaltning må Tono ha betalingsmodeller som er objektive og ikke-diskriminerende, og som gjelder for alle konsertarrangører. Det var riktignok ikke vår intensjon at vi skulle ha ulike modeller innen konsertområdet. Likevel, dommen var klargjørende.

Tono mener de sjøl kan bestemme hvordan de fastsetter opphaverbetalingen, så lenge modellen er objektiv og ikke-diskriminerende.

– Ikke-diskriminerende?
– Tono varslet om en «modernisering» av konserttariffen som er lite gjennomarbeidet og som skaper frykt hos arrangørene. Det er vanskelig å se at en så ulik mengde brukere av musikk skal kunne passe inn i en modell som er både objektiv og ikke-diskriminerende, skriver Nilsson (NKA).

Til dette sier Tono at de har brukt flere år på å utvikle en modell som vil gi betaling basert på den verdien musikken deres medlemmer faktisk skaper for arrangørene.

– Vi informerte umiddelbart etter at modellen var vedtatt. I kunngjøringen 28. mai 2024 beskrev vi konkret justeringen for konsertinntekter over 220000 kroner, og la frem hovedlinjene i tilskuddsmodellen, opplyser Tonos Willy Martinsen. Han beskriver at dialogen med feltet har gitt innspill som de bruker for å tydeliggjøre hvilke tilskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget.
– Vi vil i mai/juni presentere mer presise kriterier og praktiske eksempler. Vårt mål er å gjøre det enkelt for arrangørene å gjøre dette riktig, skriver Martinsen til Ballade.no.

Ballade spør arrangørlederen om ikke det er på tide at offentlig støtte gjenspeiles slik som Tono skisserer:
– Det kan jo være et dytt for mellomstore arrangører å prøve å finne mer inntekt via privat/spons/billettinntekter, kanskje det er sunt?
– Slik vi har forstått dette, vil kravet om en ikke-diskriminerende ordning føre til at offentlig og privat støtte må behandles likt. Vi har oppfattet at Tono ser for seg at all konsertrelevant støtte skal regnes med i beregningsgrunnlaget. Her er det åpenbart at det vil oppstå en rekke gråsoner og stor fare for diskriminering. Mange, både helårsarrangører og festivaler, som allerede store bidragsytere til Tono, mottar ulike former for støtte som vil utløse en kraftig avgiftsøkning, mener Per-Harald Nilsson.

Les også: Trondheim Symfoniorkester krever bredere diskusjon om nytt vederlagsprinsipp

Tono sier at de ser nettopp inntekter fra ulike tilskuddsordninger som «konsertrelevante inntekter»:
– Dette må derfor også gjenspeiles i opphaverbetalingen. Kravet om å behandle alle arrangører likt innebærer at vi må praktisere den samme modellen for alle. Når det gjelder eventuelle gråsoner, er dette noe vi selvsagt tar på alvor og ser på, skriver Tonos kommunikasjonsdirektør.

– Arrangørene jobber allerede knallhardt med å skaffe finansiering. Å belaste arrangørleddet med ytterligere avgifter og usikkerhet nå er uklokt, og ikke god forvaltning av Tonos samfunnsoppdrag. Vi ønsker transparens, åpenhet og forutsigbarhet. Uten god dialog og samarbeid fungerer ikke det levende musikkfeltet som er så viktig for hele landet, mener Per-Harald Nilsson.

 

____

Red. mrk.: Journalist Siri Narverud Moen har flere oppdragsgivere. Hun tar enkelte honorerte oppdrag i musikkfeltet. Disse klareres alltid med Balladeredaksjonen, som forventer transparens, samt uavhengighet i Ballades dekninger. I februar hadde Moen et enkeltoppdrag som moderator der Norske Kulturarrangører (NKA) var arrangør. Temaene der var ikke knyttet til de omtalte konsertvederlagene, og panelet besto av folk med forskjellige roller i musikkbransjen. Siden NKA er kilde i denne saken om konsertvederlag, finner vi det riktig å opplyse om dette oppdraget. Redaktør har behandlet sitatene fra NKA særskilt i denne saken for å sikre uavhengig dekning.

 

Konserttariffen er det vederlaget enhver arrangør må betale inn til kollektivet av opphavere som har gitt Tono rett til å forvalte penger som genereres når deres musikk framføres offentlig. Konserttariffen har flere nivåer. Nivået for en konsert med brutto billettinntekter over 220 000 kroner betaler i dag 2% av inntektene sine til Tono. Neste år økes andelen til 2,5%, mens i 2026 justeres prosentsatsen til 3 %.De minste konsertene får unntak. Tono vil at arrangører med større tilskudd trekkes de første 50 000 kronene fra, før resten inkluderes i grunnlaget.Kilde: Tono
For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Vossa Jazz-sjefen slutter

Vossa Jazz-sjefen slutter

Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.

Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?

Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?

Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.

Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille

Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille

Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.

Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth

Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth

Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.

Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende

Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende

– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.

Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen

Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen

Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.

Se alle saker
Konserttips Oslo

Serier
Video
Radio