Cathrine Nyheim er nestleder i Creo. Hun er også styreleder i Fond for utøvende kunstnere.(Foto: Ihne Pedersen)
INNLEGG: – KI-musikk er en sak for politikerne, mener Cathrine Nyheim i Creo, som foreslår en ny type avgift.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et innlegg i debatten om kunstig intelligens i musikken, som du kan følge her.
Av Cathrine Nyheim, nestleder i Creo. Nyheim er også styreleder i Fond for utøvende kunstnere
Anders Odden peker i sitt innlegg på Ballade 19. januar på en viktig problemstilling. 100 prosent KI-produsert musikk har ikke opphavsrettslig vern, og vil dermed ikke utløse vederlag, hverken i TONO eller Gramo.
Dette åpner for at brukere av musikk som kjøpesentre, hoteller, frisørsalonger og så videre kan kjøpe billig KI-musikk, eventuelt lage den selv ved hjelp av Suno eller lignende, og slippe å betale vederlag til TONO og Gramo.
Dette kan få store konsekvenser for hele det økonomiske økosystemet i musikkbransjen, og ikke minst for kvaliteten på musikken. Jeg deler Anders Odden sin bekymring for hva dette kan føre til for både opphavere og utøvere.
Men jeg er usikker på om TONO er rette mottaker. Dette er en sak for politikerne.
Dersom det er politisk vilje til det, burde det være mulig å legge en avgift på KI-musikk, etter modell av fondsloven som sikrer avgift til Fond for utøvende kunstnere på musikk som ikke har vern etter Rom-konvensjonen.
En slik avgift vil kunne sørge for at KI-musikk ikke blir «gratis», og dermed fortrenger menneskeskapt musikk som utløser vederlag til både TONO og Gramo.
Avgiften vil kunne gå inn i et fond hvor midlene går tilbake til dem som skaper og fremfører musikken.
Ledige stillinger
Dersom man mener det er viktig at vi fortsatt har musikk som er skapt og fremført av mennesker, og at det fortsatt skal finnes mennesker som lever av å skape og fremføre musikk, burde det være politisk vilje til å gjøre noe med dette.
