Trond Kallevåg har alltid vært fascinert av Amerika og de kulturelle koblingene til vestlandet. (Foto: Kristoffer Vincent Hansen)
Trond Kallevåg: Musikk som bilder
Inspirert av både Kenneth Sivertsen og David Lynch.
Dette er del en av to om Kallevågs utgivelser den siste tiden, både lydfestet og visuelt gjennom musikkvideoer. Del to publiseres mandag 12. januar.
Det nye albumet til Trond Kallevåg, Minnesota, kom ut på Hubro i oktober 2025 – nokså nøyaktig 200 år siden den norske utvandringen til USA tok til. Den instrumentale platen har blitt beskrevet som «et varmt og lengtende univers der norsk kystkultur møter amerikanske drømmer».
Den første båten med norske emigranter til USA var sluppen Restauration, som seilte fra Stavanger 4. juli 1825 med 52 personer om bord. Den brukte drøyt tre måneder på reisen. På det meste kunne 30 000 nordmenn legge ut på overfarten – hvert eneste år.
Platecoveret til Minnesota, hvor Kallevåg viderefører sin fascinasjon for forbindelsene mellom det vestnorske og Amerika. Som om Ry Cooder, Daniel Lanois og David Lynch satte seg i samme robåt en disig morgen på Vestlandet, har noen sagt. (Foto: Rune Johansen, artwork Aslak Gurholt/Hubro)
Også nabobyen Haugesund spilte en rolle i den norske utvandringen. Det er der Trond Kallevåg har røttene sine. Men først må vi prate litt om Minnesota, oppkalt etter en av statene der flest nordmenn slo seg ned.
Trond Kallevåg: Kindness of Strangers (Minnesota, 2025)
– Gratulerer med nok et stemningsfylt album mot tampen av fjoråret. Om vi kan starte litt bakover i tid – hvem har vært forbilder og inspiratorer for musikken du lager i dag?
– Det er utrolig mange jeg kunne trukket frem som inspirasjoner for musikken min. Men det er jo noen som har betydd mer enn andre. Først må jeg nevne den amerikanske regissøren David Lynch. Jeg husker jeg var i starten av tenårene og en i familien min satte på Eraserhead, den første spillefilmen til Lynch.
– Jeg visste så vidt hva kunstfilm var, men jeg ante ikke hvem David Lynch var. Men følelsen jeg fikk var så ekte og rå – upåvirket av overanalysering og andres meninger eller hva som var populært. Jeg vet ikke, men jeg tror det underbevisste eller drømme-aktige har tiltalt meg veldig.
– Når det kommer til musikere, så må jeg nevne Kenneth Sivertsen. Han var en lokal multikunstner og visesanger ikke langt fra Haugesund, hvor jeg vokste opp. Han skrev utrolig fine melodier i grenselandet mellom visemusikk, klassisk og jazz.
– Ellers er jeg veldig glad i musikere som Daniel Lanois, Elliott Smith, Bill Frisell og Blake Mills. Det er flere jeg kunne nevnt, samtidig som jeg er interessert i ulike kunstformer som film, dataspill, billedkunst og arkitektur.
Ledige stillinger
Plateomslaget til Trond Kallevågs Amerikabåten, utgitt på Hubro i november 2023. (Foto: Rune Johansen / Platecover av Hubro/Aslak Gurholt)
Trond Kallevåg: Pretty Polly (Minnesota, 2025)
– På Minnesota jobber du sammen med svært solide musikere som Gard Nilssen, Tuva Halse og Mats Eilertsen. Hvilke kvaliteter ser du etter hos folk du skal samarbeide med?
– Til nå har jeg jobbet med ganske ulike ensembler. Jeg liker å finne kombinasjoner av folk med ulike musikalske bakgrunner. Besetningen på Minnesota er kanskje den mest «jazza» besetningen jeg har jobbet med til nå, samtidig som jeg ønsket å lage musikk som bryter med det man kanskje forventer. En låt som «Pine Ridge» kan nesten kan høres ut som progrock. Det er også flere ambient-lignende ting på Minnesota.
Trond Kallevåg har med seg en solid besetning på Minnesota. Fra venstre trommeslager Gard Nilssen, bassist Mats Eilertsen, fiolinist Tuva Halse og Kallevåg selv på gitar og elektronikk. (Foto: Adrian Nielsen)
– På forrige plate hadde jeg med meg Daniela Reyes, Ola Øverby, Håkon Aase, Selma French og Jo Berger Myhre. Alle har ganske ulike og sterke musikalske personligheter. Jeg synes det er interessant å høre musikken som oppstår i en slik situasjon. Jeg forsøker også skrive enkel musikk, som gjør at musikerne ofte må begrense seg — samt ha musikalsk overskudd.
– På mine to første album på Hubro, Bedehus & Hawaii fra 2019 og Fengselsfugl fra 2021, hadde jeg med meg blant annet Geir Sundstøl. Jeg syntes hans bakgrunn i alt fra americana og norsk pop-verden var utrolig interessant å jobbe med.
– Vil du si at din tilknytning til Haugesund har farget deg som musiker og komponist?
– Ja, Haugesund og omegn har betydd mye for meg som musiker og komponist. Først og fremst ga byen meg en scene å opptre på. På alt fra musikkfestivaler, spilling med band og kor, studier ved musikklinjen og så videre. I tillegg ligger byen ved sjøen, der vi kan skue utover og drømme om andre steder. Det ligger muligens litt i oss.
Trond Kallevåg – Fengselsfugl (Fengselsfugl, 2021)
– På det forrige albumet, Amerikabåten, finner vi tittelen «Ørkenen Sur», som også er tittelen på en bok av historikeren Thor Gotaas. Kjenner du til denne boken – og har du ellers satt deg mye inn i historiene om utvandring?
– Jeg har faktisk Ørkenen Sur av Thor Gotaas liggende hjemme. Det er en veldig interessant bok om nordmenn og deres utfordringer i USA. En god venn av meg som kjenner Gotaas var på releasekonserten min i Asker for nettopp Amerikabåten. Han fikk med seg et eksemplar av platen som han gav til Thor. Thor gav meg en signert utgave av Ørkenen Sur i retur, noe jeg ble veldig glad for. Det hadde vært veldig artig på gjøre et samarbeid med ham en gang.
Trond Kallevåg har alltid vært fascinert av Amerika og de kulturelle koblingene til vestlandet. (Foto: Pressefoto)
– Jeg har ellers alltid vært veldig fascinert av Amerika og de kulturelle koblingene til vestlandet, hvor jeg vokste opp. Flere slektninger, inkludert min oldefar, reiste med amerikabåten til USA. I 2025 var også 200-årsjubileet for norsk utvandring til USA. Dette var faktisk ganske tilfeldig fra min side. Det er vel denne ideen av noe større som jeg har vært fascinert av. Jeg er på ingen måte noen ekspert på feltet, men jeg har satt meg litt inn i det.
Trond Kallevåg: Ørkenen Sur (Amerikabåten, 2023)
– Du har valgt å jobbe med instrumental musikk. Jeg tenker at instrumental musikk ofte kan gi oss som lyttere større rom for med-diktning. Samtidig gjør du konseptuelle plater, der låttitlene kanskje fungerer som en slags stikkord for opplevelsen. Er det viktig for deg at vi som lyttere skrur oss inn på en slags bølgelengde, for å bruke det uttrykket?
– Veldig fint spørsmål! Ettersom instrumental musikk i seg selv er et nokså abstrakt medium, så liker jeg å ha noen knagger man kan koble seg på og som kanskje vekker noen bilder eller stemninger hos lytteren, uten å være påtrengende. For meg har derfor albumcover og låttitler vært en veldig viktig del av det helhetlige uttrykket.
– Plateomslaget er det første man som lytter ser. Allerede der leder man lytteren i en retning. Jeg har alltid brukt mye tid på å finne bilder og låttitler som passer til musikken. Jeg har alltid valgt albumcovrene mine selv. Med design og omslagstekst av Aslak Gurholt synes jeg covrene på Hubro er utrolig fine og tidløse. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse ved å få gi ut mine plater på det selskapet.
– Albumcoverne til mine to siste plater er tatt av fotografen Rune Johansen. Har tar utrolig flotte bilder. Jeg anbefaler alle å lese boken Da æ va i Amerika, som er en fotobok fra hans reise til USA og nordstatene. hvor det i dag bor mange etterkommere av nordmenn.
I del to av denne spesialutgaven av Ballade video snakker vi mer om bilder med Trond Kallevåg. Det handler blant annet om Alma Sandøy, som alt tidlig på 1900-tallet tok bilder av hverdagen på Træna. Og om Kallevågs egne ønsker om å lage både film og filmmusikk en gang.
