Endelig skal bergenspublikummet få oppleve Antonín Dvořáks eventyropera «Rusalka» – dirigert av Bergen Nasjonale Operas nye operasjef Eivind Gullberg Jensen.
«Måne, stå stille, fortell meg, fortell meg hvor min kjærlighet er! Fortell ham, sølvmåne, at armene mine omfavner ham, (…) fortell ham, fortell ham hvem som venter på ham her!» synger den nyforelskede vannymfen Rusalka i den utrolig vakre Sang til månen-arien.
For å vinne prinsens hjerte ber hun heksen Ježibaba om å omskape henne til menneske og dermed bli synlig for prinsen hun har forelsket seg i. Men dersom prinsen ikke gjengjelder hennes kjærlighet, vil begge bli evig fortapte.
– [Dvořák] hadde den helt geniale evnen til å skrive melodier, og den hadde han også med seg inn i arbeidet med «Rusalka».
Ja, det er H.C. Andersens kjente eventyr, men i tsjekkisk tapning – der librettist Jaroslav Kvapil (1868–1950) tok utgangspunkt både i den danske eventyrforfatterens fortelling om «Den lille havfrue» (1837), Friedrich de la Motte Fouqués tidligere novelle «Undine» (1811), det franske folkeeventyret om Mélusine, samt Karel Jaromír Erbens dikt om vannmannen Vodník (1853).
OPERASJEF OG DIRIGENT: – Dvořák var en av de komponistene jeg hørte mest på som barn, sier Eivind Gullberg Jensen, som i 2009 faktisk dirigerte norgespremieren av «Rusalka». (Foto: Magne Fonn Hafskor)
Dvořáks mesterverk
– Dvořáks mesterverk har fulgt meg gjennom hele karrieren, sier operasjef Eivind Gullberg Jensen, som debuterte på Den Norske Opera & Ballett i 2009 med en oppsetning av nettopp «Rusalka».
– Det var den den første Rusalka-produksjonen i Norge. Siden har jeg gjort den litt rundt omkring i verden, og da jeg ble spurt om å være operasjef her i Bergen, tenkte jeg at jeg ville begynne med å vise den for bergenserne, forteller han.
RUSALKAS RIVAL: Den skotske mezzosopranen Allison Cook spiller rollen som den forføreriske Fyrstinnen, her sammen med Eivind Gullberg Jensen under prøvene. (Foto: Monika Kolstad)
– Bergen Nasjonale Opera skulle egentlig sette den opp i oktober 2021, men måtte avlyse på grunn av kulturstreiken. Så vi er veldig glade for at vi kan gjøre den nå. Nå er det heller ingen pandemi-begrensninger, og Bergen Filharmoniske Orkester er tilbake i toppform – så nå gleder vi oss til forhåpentligvis fulle saler i mars.
Antonin Dvořák skrev totalt ti operaer, men det er bare «Rusalka» som fortsatt settes opp på scener utenfor Tsjekkia. Det gjør den til gjengjeld ofte, selv om det tok lang tid før det internasjonale «gjennombruddet». London-premieren kom ikke før i 1959, mens newyorkernes første møte med vannymfen var først i 1993.
Så er det også et sent verk i komponistens opusrekke. Praha-premieren ble holdt i 1901, samme år som Dvořák fylte 60. Han hadde da bak seg både korverket Stabat Mater (1877), Slaviske danser (1878 og 1886), Symfoni nr. 9 ‘Fra den nye verden’ (1893) og Strykekvartett nr. 12 ‘Den amerikanske’ (1893). Alt dette er kjente og kjære toner for Gullberg Jensen.
JAKTSCENEN: Prinsen kjenner seg så rar, og sender jaktlaget tilbake til slottet. Da han er alene, oppdager han Rusalka – som nå er blitt forvandlet til menneske. Fra venstre: Ian Marcus Bjørsvik (Jeger/Lovec), Malin Bystrøm (Rusalka) og Brandon Jovanovich (Prinsen). (Foto: Monika Kolstad)
KOSTYMEPRØVE: Den svenske sopranen Malin Bystrøm spiller rollen som vannymfen Rusalka. Hun har ellers en travel vårsesong, med oppsetninger av «Salome» i Wien og «Tosca» i Stockholm og London. (Foto: Monika Kolstad)
– En enorm melodiker
– Dvořák var en av de komponistene jeg hørte mest på som barn. Vi spilte hans symfonier da jeg etter hvert begynte å spille i ungdomsorkester, og da jeg ble litt større og begynte å studere dirigering, så reiste jeg årlig til Tsjekkia og gikk på sommerkurs i Kroměříž og Zlín (i regionen Morava, som ligger sørøst i Tsjekkia, journ. komm.), forteller han.
– Disse småbyene har fine orkestre, og vi var mange internasjonale dirigenter som møttes der hver sommer. Vi spilte mye Dvořák sammen med tsjekkiske musikere, og ble slik kjent med musikken hans fra innsiden. Det var utrolig fascinerende.
– Jeg har alltid vært veldig glad i Dvořák – på samme måte som Grieg hadde han sin signatur. Han hadde blant annet en egen evne til å komponere musikk med en rytmisk snert, og som høres ut som folkemusikk – uten at den er basert på transkripsjoner slik vi ser hos Svendsen og Brahms.
– Han er melodiker?
– En enorm melodiker. Han hadde den helt geniale evnen til å skrive melodier, og den hadde han også med seg inn i arbeidet med «Rusalka» – der tonespråket dessuten er veldig preget av såkalte dimakkorder. Når du får dem stablet oppå hverandre, så får du en ustabil akkord. En som brukte det mye i Dvořáks samtid var Richard Wagner (1813-1883), og det er et par partier i «Rusalka» som minner litt om [Wagner-operaen] «Tristan og Isolde» (1865).
– «Rusalka» og «Tristan og Isolde» er vel også litt tematisk i slekt. Begge handler om den store udødelige kjærligheten som ikke fullbyrdes før i døden.
– Ja, det ender veldig trist, men det er også mye lys i musikken. Ballettmusikken er fantastisk, og han har også lagt inn en komisk scene som er veldig morsom – selv om hovedstrukturen i verket er tuftet på det tragiske og det melankolske. Avslutningen er veldig, veldig trist og helt fantastisk vakker.
RUSALKAS FAMILIE: Den kroatiske bassen Ante Jerkunica spiller rollen som Rusalkas far Vodník, her i en scene sammen med Rusalkas tre søstre. (Foto: Monika Kolstad)
Vil bli «sett»
Persongalleriet i «Rusalka» er litt sjablong- eller tegneserieaktig. De har ikke ordentlige navn engang – prinsen heter bare Prinsen, Rusalka betyr vannymfe og Ježibaba er tsjekkisk for heks. Slik blir de mer som arketyper enn virkelige mennesker.
– Undertonen i verket er at det gikk så galt fordi hun gav opp sin egen identitet og sin egen historie.
– Hva tror du et moderne publikum kan hente ut av denne fortellingen?
– Hovedessensen er at man skal være fornøyd med den man er i utgangspunktet og ikke streve for å bli sett. Dagens samfunn er lagt opp til at det er veldig viktig å være synlig og få «likes». Begynnelsen på Rusalka sitt fall er jo at hun har lyst til å bli en annen enn den hun egentlig er – til å bokstavelig talt bli synlig for prinsen, som ikke kan se henne i begynnelsen. Undertonen i verket blir da at det gikk så galt fordi hun gav opp sin egen identitet og sin egen historie.
– Men samtidig så blir jo det litt jantelov, at «du skal ikke tro at du er noe»?
– Ja, jeg ser den. Vår regissør, Alex Ollé fra La Fura dels Baus (spansk teatergruppe, red. mrk.), har tatt innover seg det med synligheten i vår tid – det med at alt skal være så likt, enten det er frisyrer, klær eller livsstil. Han har da laget et miljø som får frem en del av samfunnet som kanskje ikke er like synlig – som for eksempel funksjonshemmede. Så han vil bruke en bergensk teatergruppe som heter Teatertigrene.
Denne teatergruppen er en del av Kulturetaten i Bergen kommunes spesielt tilrettelagte aktiviteter for personer med utviklingshemming. De har blant annet laget flere fine kortfilmer som ligger lett tilgjengelig på YouTube.
– De blir på en måte Rusalkas verden, der de ikke blir hørt og sett av verden utenfor.
KULTURELT KRAFTSENTER: Griegkvartalet planlegges som en arena for mange ulike musikalske og sceniske uttrykk, formidling og talentutvikling, konferanser og utstillinger. (Foto: Bergen Nasjonale Opera)
GJENNOMBRUDD ETTER 83 ÅR: «Rusalka» nådde et større internasjonalt publikum først i 1984 med den første digitale innspillingen (dirigert av Václav Neumann) – med Julius Mařáks stemningsfulle oljemaleri «Skogstjern» (1870) på coveret. Gabriela Beňačková-Čápová gjorde her en praktfull tolkning av tittelrollen. (Foto: Nasjonalgalleriet i Praha)
Operabygg i Griegkvartalet
– Og til høsten blir det mer tsjekkisk opera?
– Ja, da setter vi opp «Káťa Kabanová» av Leoš Janáček. Det er også et trekantdrama, kan du si – den handler om Káťa, som blir forelsket i en annen enn den hun er gift med. Slavisk musikk har alltid ligget veldig nært til hjertet mitt, mye på grunn av at jeg fikk en litt sånn musikalsk oppvekst som dirigent midt i tjukkeste Tsjekkia.
– Og dersom du tar en periode til som operasjef, vil du kanskje kunne presentere tsjekkisk opera i et nytt operabygg?
– Du tenker på planene for Griegkvartalet? Det er ikke helt i boks med finansieringen ennå, men vi håper jo at det vil komme. Planen er at det skal bygges ute på den åpne plassen foran Grieghallen, med parkeringshuset under. Det blir snart lyst ut til arkitektkonkurranse, så da begynner det å skje ting. Da jeg ble operasjef, var det snakk om at det skulle bli ferdig i 2028. Det siste jeg har hørt nå, er at det skal stå ferdig i 2030.
– Det blir ikke et rent operahus?
– Nei, det er et musikkteaterhus som kan brukes til flere ting – men det er klart at det må bygges etter en lest der de akustiske kvalitetene er ivaretatt. Så det blir et flerbrukshus, men akustisk optimalisert for opera. Når det kommer, vil det bli et stort kraftsentrum i norsk kulturliv.
– Så dette kan bli kronen på din tid som operasjef.
– Ja, med litt flaks. Dersom jeg forlenger og tar et åremål til, rekker jeg kanskje å være med og åpne operahuset.
Rusalka spilles i Grieghallen i Bergen 18.-24. mars 2023.
Dette intervjuet er tidligere publisert i Bergensmagasinet.
Rusalka
- «Rusalka» er en opera med musikk av Antonín Dvořák og libretto av Jaroslav Kvapil – inspirert av tsjekkiske folkeeventyr, H.C. Andersen-eventyret «Den lille havfrue» og Friedrich de la Motte Fouqués roman «Undine».
- Operaen handler om vannymfen Rusalka som forvandler seg til et menneske etter å ha forelsket seg i en prins.
- Librettoen ble skrevet i 1899, og Dvořák komponerte musikken i 1900 – med urfremføring i Praha året etter.
- Nesten på dagen 122 år senere fremføres «Rusalka» for første gang i Bergen, med regi av Àlex Ollé fra den nyskapende spanske teatergruppen La Fura dels Baus.
- Tittelrollen synges av den svenske sopranen Malin Byström. I andre roller: Brandon Jovanovich (Prinsen), Hege Høisæter (Ježibaba).
- Bergens nye operasjef, Eivind Gullberg Jensen, vil selv dirigere fremførelsene, slik han også gjorde da Den Norske Opera & Ballett hadde direktesendt (NRK2) norgespremiere på «Rusalka» i 2009 – med Solveig Kringlebotn i tittelrollen.
- Eivind Gullberg Jensen har siden dirigert «Rusalka» både ved operaen i Zürich, Teatro dell’Opera di Roma og Wiener Staatsoper.
- Mer informasjon: bno.no
Eivind Gullberg Jensen
- Eivind Gullberg Jensen er anerkjent for sine kunnskapsrike og innsiktsfulle tolkninger, og har en omfattende internasjonal karriere som dirigent ved flere ledende symfoniorkestre og operahus.
- I perioden 2009–2014 var han sjefdirigent for Die NDR Radiophilharmonie Hannover, og har blant annet dirigert Berliner Philharmoniker, Münchner Philharmoniker, Royal Concertgebouw Orchestra, Orchester de Paris og Mahler Chamber Orchestra.
- Solister han har samarbeidet med inkluderer Leif Ove Andsnes, Truls Mørk, Hélène Grimaud, Hilary Hahn, Emmanuel Pahud, Yefim Bronfman og Viktoria Mullova.
- Han debuterte på Den Norske Opera & Ballett med «Rusalka» av Antonín Dvořák i 2009. Siden har han dirigert ved flere ledende operahus.
- Våren 2017 gjorde han sin debut ved Wiener Staatsoper med «Tosca» av Giacomo Puccini.
- Gullberg Jensen er engasjert som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera fra 2021 og er sjefdirigent for Noord Nederlands Orkest fra sesongen 2022/2023.
- Mer informasjon: eivindgullbergjensen.com og harrisonparrott.com
Griegkvartalet
- Rambøll har på oppdrag fra Grieghallen, Bergen Filharmoniske Orkester og Bergen Nasjonale Opera levert en omfattende mulighetsstudie og skisseprosjekt for nytt musikkteaterbygg på Edvard Griegs Plass foran Grieghallen.
- Mesteparten av prosjektets areal er plassert under bakken i eksisterende parkeringsanlegg. Kun en femtedel av arealet ligger over bakkenivå.
- Prosjektforslaget består av en frittstående musikkteatersal med 1000 publikumsplasser. Alle nye funksjoner knyttes til og integreres mot Grieghallens eksisterende virksomheter.
- Målet er å skape et kulturelt kraftsenter som vil løfte byens kulturliv til et nytt nivå.
- Rapporten fra Rambøll viser at Griegkvartalet vil koste minst 1,5 milliarder kroner. Dersom offentlig planprosess og finansiering går i orden er håpet at bygget kan åpnes før Grieghallens 50-årsjubileum i 2028.
- I skarp konkurranse med flere andre selskap vant Vill Plan, i samarbeid med Egde Plan, i mai 2021 oppdraget med å utarbeide reguleringsplan for Griegkvartalet i Bergen.
- Prosjekt Griegkvartalet utlyser i disse dager en plan- og designkonkurranse som omfatter arkitekt og rådgiverfagene.
- Mer informasjon: grieghallen.no, facebook.com/Griegkvartalet, bergen-chamber.no og no.ramboll.com
Ballade video: Biff à la Niilas
Vi ser fillm med Sassy 009, Iris Caltwait, Emmerhoff & The Melancholy Babies, Les Dunes, Torgeir Waldemar, Anna Of The North, Neon Ion og Niilas.
Bjørn Eidsvåg utnevnt til St. Olavs Orden
Den folkekjære artisten blir kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt fremragende musikalske virke.
Ballade og Ny Musikks visuelle historie: Kunstner Terje Roalkvams plakater og tidsskrift på utstilling
Sjelden anledning til å se norsk musikk- og magasinhistorie i grafisk form! Siste helg med utstilling av kunstner Terje Roalkvams plakat- og tidsskriftdesign 25. og 26. oktober.
NRKs musikkdekning: – Det handler ikke om nostalgi, det handler om ansvar
For mange har det vært sårt å se sentrale sjangerprogrammer forsvinne fra NRK, inkludert for programlederne selv. Etter en heftig debatt prøver radioprofilene selv å forstå hva som ligger bak – og hva som skjer videre.
En æra går mot slutten: Norske albumklassikere legges ned
11. januar 2026 tar Norske albumklassikere pause på ubestemt tid. På fem år har de gitt ut mer enn 1000 album og bøker.
