Kulturrådet som både skjønnsvurderer av kulturelt innhold og som statlig forvalter, har vært debattert heftig det siste året. Midlene som Kulturrådets forskjellige utvalg råder over har vært gjenstand for debatt i mange år – men i det Kulturrådet også fikk flerfoldig titallsmillioner i krisepakker å dele ut, har diskusjonen om det som kan ses som todelinga av deres hovedoppgaver nok gått enda høyere.
Opposisjonspolitikere har tatt til orde for en gjennomgang når forvalteren nærmer seg et direktorat – og toppa det nylig med et forslag i Stortinget om at Kulturrådet skulle deles i to. Høyre og posisjonspartiene stoppa dét.
I mens har Kulturrådets rådsleder og nestleder skrevet om debatten – og om en annen løsning enn den foreslåtte delinga:
– Kombinasjonen av oppgaver er ikke uproblematisk. Derfor har Kulturrådets organisering blitt utredet hele tre ganger de siste femten årene.
Rådsleder i Kulturrådet, Lars Petter Hagen, og Kulturrådets nestleder Maria Utsi skriver dette på Kulturrådets nettsider etter at avisa Klassekampen omtalte SVs forslag om å dele opp Kulturrådet – og de to rådsrepresentantenes innlegg samme sted.
Rådsleder og -nestleder peker på at flere utredninger av hvordan Kulturrådet skal opptre, og hvordan man skal se på dets roller, med få års mellomrom har konkludert med at en deling vil svekke fagmiljøet deres. – Fra rådets side slutter vi oss til denne konklusjonen, sier de to.
«Prinsippet om armlengdes avstand er ufravikelig og en av grunnene til det høye nivået vi ser i norsk kunst og kulturliv i dag. Det er derfor avgjørende å følge nøye med på hvordan dette viktige prinsippet til enhver tid håndteres. I Kulturrådet betyr dette at kunstneriske vurderinger ikke kan overprøves av politiske myndigheter, og nettopp derfor tas beslutningene ikke i administrasjonen, men av rådet og utvalgene. Men vi opplever ingen uklarhet om dette, verken i rådskollegiet, i utvalgene, eller i administrasjonen. Tvert imot frykter vi at en oppdeling vil gi større utgifter til byråkrati og mindre penger til kunstnerne. Vi tror også vi bør jobbe mer sammen, ikke mindre. Kompetansen som nå bygges opp i administrasjonen må gi økt verdi også for rådets arbeid. Når Norsk kulturfond jobber for økt mangfold i kunst- og kulturfeltet, så må vi dra nytte av administrasjonens nye rolle som nasjonal koordinator for mangfoldet i norsk kultursektor – for å ta ett eksempel.
En deling av Kulturrådet vil nødvendigvis resultere i to ulike navn. I stedet for å bruke ressurser på nok en utredning, er vårt forslag at vi begynner diskusjonen i motsatt ende: Om behovet for ulike navn på de ulike funksjonene som i dag utgjør enheten som kalles Kulturrådet.»
SV – med Arbeiderpartiet – ville at Regjeringa skulle komme til Stortinget med løsninger for endringer i kulturforvaltningen, inkludert å skille Kulturrådet i to funksjoner. Forslaget ble avvist av flertallet, blant annet regjeringspartiene, i slutten av mai.
Hagen og Utsi mener allikevel kritikerne har rett i at det trengs å tydeliggjøre Kulturrådets mange roller.
«I 2013 foreslo Kulturrådet – rådet og administrasjonen – at de ulike funksjonene burde få hvert sitt navn. Hamnen-utvalget fulgte opp dette i sin utredning året etter, men så langt har dette ikke blitt fulgt opp politisk. Derfor er vi glade for at kulturministeren i sitt svar til komiteen sier at tiden nå har kommet for å vurdere dette spørsmålet nærmere. For rådets del er det bare ett naturlig utfall av denne diskusjonen. Det er vi som er bærere av tradisjonen fra 1965, og for store deler av kultursektoren er det vi som er Norsk kulturråd. Dette betyr ikke at de andre oppgavene Kulturrådets administrasjon utfører er mindre viktige. Men vi tror mye av uklarheten rundt Kulturrådets roller nettopp skyldes at navnet tradisjonelt forbindes med uavhengige, kunstfaglige vurderinger.»
I dag forvalter Kulturrådet på den ene siden Kulturfondet, en årlig «støttepott» på rundt én milliard kroner som fordeles av ulike fagutvalg. På den andre siden skal Kulturrådet iverksette en rekke politiske beslutninger på oppdrag fra Kulturdepartementet – såkalte direktoratsoppgaver.
«Hele Kulturrådet ønsker nå en diskusjon om navn. Derfor tror vi også at hele Kulturrådet vil kunne levere et samlet forslag allerede i løpet av dette året. Det bør gjenspeiles i Stortingets debatt på mandag, og ikke minst i den nye regjeringserklæringen som skal utarbeides denne høsten – uansett hvem som da sitter rundt forhandlingsbordet,» skriver Hagen og Utsi. (Red. anm.: Stortinget, ved flertallet i kultur- og familiekomiteen, har avvist SVs forslag om å dele opp Kulturrådet).
– Ballade er et sted hvor journalistiske prinsipper teller
I et kvart århundre har Ballade.no åpnet rom for stemmer som sjelden høres, og løftet blikket mot det som ofte faller utenfor. Slik ble magasinet et arkiv, en skole – og et frirom.
Øystein Strand er ny direktør for Kulturdirektoratet
Strand har bred erfaring fra kulturforvaltning og -byråkrati og som kulturleder, og går fra KORO – kunst i offentlige rom til landets største kulturinstitusjon.
Det var en gang en kantor
ESSAY: Hva står på spill når det er krise i kirkemusikken? Hva vil skje med kantoren i åra som kommer? Prest og scenekunstner Margrete Kvalbein lar glimt fra Haldens kirkemusikalske liv kaste lys over sakene.
Kommer AI-musikk snart ut på vinyl?
KRONIKK: Vi kan ikke skru tiden tilbake. Men av hensyn til vår kultur, menneskelighet og rettferdighet må vi sette mye tydeligere begrensinger på AI enn hva vi har nå, skriver musiker, låtskriver og filmskaper Henning Andersen.
Fra kull til kultur
Longyearbyen har vært i en gradvis omstilling fra gruvedrift til et bredere næringsliv, der turisme, forskning og kultur nå står sentralt. Hvordan står det til med musikken i dag, og fremover, 78 grader nord?
Storbekkens Musikkpris 2025 til Ånon Egeland
Årets utmerkelse går til en bauta innen folkemusikkmiljøet, sier juryen, som overrekker prisen til musiker og pedagog Ånon Egeland på Riksscenen 25. oktober.
