Rådsleder i Kulturrådet, Lars Petter Hagen, hadde i sitt innlegg på Ballade.no et svar til de i elektronisk musikk-scener som ikke føler seg hjemme i et søknadsskjema til Kulturrådet. I en BI-oppgave for fire år siden fant musiker Erlend Bilsbak tegn på at nettopp det er tilfelle: Blant noen gitte populærmusikalske spesialsjangre, var det de i elektroniske uttrykk som fikk lavest andel tildelinger.
Kulturrådets største tildelinger – i et normalår – er fra det såkalte Norsk kulturfond. Fagutvalgene som bestemmer over midlene der har Lars Petter Hagen som øverste sjef. Han ville forklare om hvordan de jobber med musikksjangre i et innlegg på Ballade 3. februar i år.
– Sjangerinndelinger får stadig mindre å si for kunstnerne, skriver du, men er det ikke tjenlig å telle, slik Bilsbak gjorde for noen år siden, for å se om noen faller i mellom eller utafor ordninger/tildelinger?
– Ja, og vi teller, riktignok i en grov sjangerinndeling, allerede. Nettopp fordi det er hensiktsmessig for å se utvikling over tid. Vi avviser på ingen måte problemstillingene Bilsbak beskriver, men jeg ville nyansere bildet av hvordan kulturfondets ordninger fungerer. Det er veldig viktig for oss å ha bred kompetanse i fagutvalgene samlet sett. Og så må vi selvsagt se på hvordan vi kan nå miljøene – antall tildelinger og antall søknader henger gjerne sammen. Vi ønsker å nå ut med informasjon om ordningene, og ha dialog med mange ulike produksjonsmiljøer.
Lars Petter Hagen (Foto: Victoria Stevens)
– Hvor stor avstand vil du si det er mellom der du sitter og der produsenter sitter og lager house, i dag?
– Der er det viktig å se på kompetansen i fagutvalgene, at det er de som har god oversikt over retninger i feltet. Det er et mål at kompetansen deres skal være så bred som mulig, og de byttes ut med jevne mellomrom. Men vi er oppmerksomme på at det kan finnes blindsoner og at feltet er i kontinuerlig bevegelse.
I innlegget skriver Hagen at «våre musikkutvalg er satt sammen med bredest mulig kompetanse om musikk og musikkfeltet. Det er for eksempel alltid fagpersoner med profesjonell erfaring og kunnskap om jazz og populærmusikk, og det enkelte utvalg har alltid spesialkompetanse på det området tilskuddsordningen retter seg mot.»
– Men her kom det en utfordring, fra en musiker, som i tillegg undersøkte tildelingene systematisk. Og du adresserer det i et svar uten å nevne hvordan de er representert. Hvor ser du at elektronisk musikk-kompetansen er ivaretatt i fagutvalga hos dere nå?
– Jeg ville i innlegget mitt peke på at det er et ønske å være i kontakt med et så bredt musikalsk miljø som mulig. I tillegg til arbeidet i utvalgene initierer vi blant annet forskningsprosjektet Skapende praksiser i musikk. For å skaffe kunnskap om hvordan folk lager og tenker om musikk. Vi arrangerer også jevnlig åpne møter med feltet. Jeg synes Bilsbak har gode refleksjoner rundt utfordringene. Spørsmålene han tar opp diskuteres både i utvalgene og i administrasjonen.
– Det kan finnes blindsoner
Diskusjonene som har gått, har delvis tatt utgangspunkt i en avvisning av koronastøtte til den renommerte houseklubben Sunkissed. Avslaget ble omgjort i saksbehandlinga hos Kulturrådet – men har blitt fulgt opp av musikkskapere og DJer fra elektroniske miljøer om hvordan de ikke føler seg forstått av hverken skattemyndigheter eller av bevilgende myndigheter, som Kulturrådet.
LES OGSÅ den første saken med Sunkissed sine reaksjoner.
LES OGSÅ en lengre gjennomgang om forholdet mellom jussen i skatt og dansegulvene, «God natt, min skatt» av Kim Klev.
Da klubben Sunkissed fikk avslag på sin koronasøknad, gjaldt dette en støtteordning som ikke har noe med Kulturfondet å gjøre. Kulturfaglig skjønn er ikke en del av saksbehandlingen der, men gitt etter en ren administrativ behandling basert på retningslinjer gitt av Stortinget og Kulturdepartementet.
– Det er viktig å skille mellom denne og Sunkissed sine betraktninger om kompensasjonsordninga. Det er snakk om to helt ulike ordninger, mener Hagen.
– Men det er relevant og henger sammen, blant annet for hvor mange fra en scene som føler at Kulturrådet er til for dem?
– Det kan du ha rett i. Problemstillingen er ikke ukjent. Norsk kulturfond skal fange opp et bredt spekter av sjangre og uttrykk i et kunstfelt i konstant bevegelse og det er en kontinuerlig oppgave å forsøke å finne gode løsninger for alle nisjer, og for både etablerte og uetablerte stemmer. Derfor setter vi alltid pris på konstruktive tilbakemeldinger. Vi ønsker oss gode søknader fra absolutt hele kunstfeltet.
– I teksten din nevner du for eksempel sjangerbegrepene jazz og populær. Hvordan kan du adressere en mangel som omtales fra elektronisk musikk-miljøet uten å nevne hvordan dere representerer «de elektroniske»?
– Utfordringen er at alle sekkebetegnelsene som beskriver de ulike sjangrene er gigantstore. Representativitet er noe vi streber etter, men 100 prosent til enhver tid er umulig. Elektronisk musikkompetanse er selvfølgelig en viktig del av en så bred samlet kompetanse som mulig.
LES OGSÅ: Erlend Bilsbak om nedvurdering av elektronisk musikk
Kronikkforfatter og musiker Erlend Bilsbak hilser velkommen at Kulturrådet vil vite mer om hvordan «de nye» kunstnerne lager musikken sin:
– Jeg mistenker at rådet/utvalgene mangler kompetanse på hvordan elektroniske musikere jobber/utvikler sin musikk og hvilke kreative og ikke minst kvalitative idealer og parametre de opererer etter. Dette kan også være svært forskjellig innenfor ulike elektroniske sjangre. Man kan kanskje ikke forvente at Kulturrådet skal ha detaljkunnskap om hver minste subsjanger, men hadde de hatt bedre grunnkunnskaper enn det jeg mistenker de har hadde de kanskje bedre visst hvordan de skal sette seg inn i hva som er søkeres kvalitative idealer, skriver han i en kommentar tilbake.
09.02.21 kl. 16:13: Saken er oppdatert med presisering av støtteordningen Sunkissed fikk sitt avslag på (red.mrk.)
Hvor brenner det? Stemmer i musikkbransjen svarer
KI-innblanding i musikkproduksjon? Spotifys fordelingsmodell? Spellemannprisen? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
– For meg er det sikreste tegnet på at jeg har mestret låta, at jeg klarer å skru av hjernen
Brede Sørum anses for å være en av de virkelig store favorittene i det norske jazzmiljøet. Men musikken han formidler er alt annet enn den 'den nordiske jazzen'.
Elna skal jobbe for likestilling i nordisk kunstmusikk
Databasen ELNA – Equality Library for Nordic Art Music skal bidra til likestilling i kunstmusikken i Norden.
– Det er ikke algoritmene, men håndverket som til syvende og sist gir resultater
Gitarist Magnus Berg gav nylig ut albumet «Electric Sugar» til strålende kritikker. Ballade har fått innblikk i prosessen bak verket.
Bylarm lanserer «Bransjeprisen»
Musikk-Norges største bransjekonferanse og -festival presenterer Bransjeprisen: Til menneskene som sjelden får applausen, men som alltid fortjener litt mer av den.
Ballade og Parkteatret inviterer: Gratis konsert og videovisning – Sesongavslutning!
Søndag 27. april viser vi aktuelle musikkvideoer på Parkteatret i Oslo, med Paul-Ronney Angel som spillende gjest. Få med deg sesongens siste visning!
