Jan-Martin Jensen drev Radar Booking og var en av grunnleggerne av og festivalsjef for den internasjonale Inferno Metal Festival i Oslo. For snaue tre uker siden ble han utropt til Årets Bylarmer for sin innsats for musikklivet, da Ballade fikk en siste prat med den store drivkraften i musikklivet. Mandag 10. februar gikk han bort, 61 år gammel. (Foto: Infernofestivalen)

Jan-Martin Jensen til minne

Musikkbransjeveteran, festivalsjef og grunnlegger av Inferno, Jan-Martin Jensen, gikk bort mandag 10. februar, 61 år gammel. – En unik sjel i norsk musikkliv, skriver venn og rockehistoriker Tore Dolg Stemland i dette minneordet.

MinneordMetalMusikken og livet

Red.mrk.: Jan-Martin Jensen, grunnlegger av og festivalsjef for Inferno Metal Festival, gikk bort mandag 10. februar etter kort tids sykdom. Den kjente størrelsen i norsk og internasjonalt musikkliv ble 61 år. Her presenterer vi minneord fra venn og rockehistoriker Tore Dolg Stemland.

 

Det finnes mennesker som holder seg unna rampelyset, men samtidig lyser opp tilværelsen for mange.

Jan-Martin var et slikt menneske. Helt fra ung alder (grunnskolen) var han aktiv i musikk-kulissene i hjembyen Bodø. Han interesserte seg tidlig for å være organisator i musikkmiljøet, og var med på å starte Bodø rockeklubb (BRK) allerede i 1979. Han var også svært opptatt av byens to pønkeband, The Gate og Hjertesvikt A/S. Han startet fanzinen (uavhengig undergrunnsmusikkblad) Gakk, som ble presentert på NRK TV, og ga ut en samlekassett; Null problem som senere ble reutgitt på CD.

Både Gakk og Null problem viste at det skjedde ting i Nord-Norge som hverken lokalpressen eller hovedstadens musikkpresse hadde fått med seg. Han var opptatt av å få denne kulturen formidlet ut i verden på sin særegne og unike måte.

Jan-Martin var også viktig når det kom til å bygge opp og drive Låven bokkafé, en erfaring han tok med seg videre da han senere bygde opp og drev bokkafeen på Blitz i Oslo.

Som manager for Bodøbandet Ny gate med Petter Pogo i front, flyttet han til Oslo midt på 1980-tallet. Her ble han raskt involvert i flere sider av Blitz. I tillegg til den tidligere nevnte bokkafédriften, engasjerte han seg i deres avis Smørsyra, i nærradioen RadiOrakel og i konsertvirksomheten.

Han hadde også en finger med i Blitz Recording, som ga ut en dobbel-LP som dokumenterte noen av artistene som hadde tilknytting til Blitzmiljøet i perioden.

På denne tiden var han blitt en erfaren lydmikser også. Han kombinerte det å være roadmanager og lydmikser for flere band fra Blitzmiljøet, blant annet Life…but how to live it? og Stengte dører.

Dette ble et springbrett for å starte plate-, management- og konsertarrangør-selskapet Zone, som blant annet ga ut Norges første reggaealbum av bandet Irie Darlings, innspilt på Jamaica.

Zone sto også bak noen av Norges første house- og ravepartyer. På denne tiden var Jan-Martin aktiv i fanzinen Requiem, som også arrangerte konserter. På 1990-tallet drev han konsertstedet Mars i Oslo, som hadde en kapasitet på 900 mennesker. Der arrangerte han alt mulig, fra hiphop den ene dagen og neste dag country, og dagen deretter igjen black metal. Sånn kom han i kontakt med black metal-miljøet.

Da Jan-Martin solgte Mars, startet han Radar Booking. De fant raskt sin nisje med å arrangere og legge opp norgesturneer med up and coming internasjonale navn så vel som nasjonale band, alt fra Swans og UK Subs til Mayhem og Sepultura.

I forlengelsen av dette var han med på å starte ekstremmetal-festivalen Inferno i Oslo i 2001. En festival som Jan-Martin skal ha hoveddelen av æren for at den ble så suksessfull som den er blitt.

Hver påske fylles Oslo med tilreisende fra flere verdensdeler, og fra hele Norges land til konserter og faglige seminarer på festivalen. Inferno er kanskje den viktigste ekstremmetal-festivalen i verden. En festival bransjefolk fra en rekke land besøker for å finne ut hvem de skal booke til sine festivaler, for å intervjue band og omgås andre bransjefolk. En slags hvem er hvem-fest for ekstremmetal-bransjen.

1. februar skulle han etter planen reise for å arrangere sin første konsert på Island, noe han var stolt av og gledet seg til. Sykdommen stoppet han dessverre fra å dra over dit.

For sin innsats for kulturlivet ble han utropt til Årets Bylarmer 2025, bare uker før han på tragisk vis måtte gi tapt mot sykdommen. En utmerkelse han virkelig fortjente.

At Jan-Martin gikk vekk i så ung alder er uforståelig. Han hadde så mye mer å gi. Han gikk alltid stille i dørene, men hans kreativitet og organisatoriske evner åpnet mange dører andre hadde gitt opp å åpne. Han var en unik sjel i norsk musikkliv, og hans bortgang vil føre til et stort tomrom. Det er viktig at arven etter Jan-Martin blir videreført. Han ga oss så mye å bygge videre på.

Til Jan-Martin hvor du enn er nå. Takk for alt du betydde for oss alle.

Tore Dolg Stemland, rockehistoriker og venn

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Sverre Indris Joner nominert til cubansk Spellemann: Å selge salsa på Cuba

Sverre Indris Joner nominert til cubansk Spellemann: Å selge salsa på Cuba

Det ble nylig kjent at Joner og orkesteret er nominert til den gjeve prisen Cubadisco. I helgen får vi vite om det internasjonale samarbeidet går til topps.

25 år med sanglyrikk

25 år med sanglyrikk

Rockepoet Tom Roger Aadland er aktuell med bok.

Drømmehøst for Norges yngste symfoniorkestre

Drømmehøst for Norges yngste symfoniorkestre

August og september blir minnerike måneder for Norges to yngste symfoniorkestre. I alt venter fem konserter på noen av Europas mest prestisjefylte scener.

Orkestrene inn i totalforsvarets tjeneste

Orkestrene inn i totalforsvarets tjeneste

I en tid med mørke skyer og krigsfrykt kan kulturen – ikke minst orkestermusikken og fellesskapet den bringer med seg – få en forsterket politisk dimensjon.

Alumni: Hva om man blir utfordret til å gjøre noe helt annet? Et videoessay.

Alumni: Hva om man blir utfordret til å gjøre noe helt annet? Et videoessay.

Vegar Vårdal og fire tidligere studenter ga hverandre musikalske utfordringer som var både krevende og prøvende. Resultatet viser de i dette videoessayet.

– Jeg følte at jeg ikke hadde helt kapasitet til å tenke. Jeg følte meg, på en måte, ikke helt tilregnelig

– Jeg følte at jeg ikke hadde helt kapasitet til å tenke. Jeg følte meg, på en måte, ikke helt tilregnelig

På det meste hadde den tidligere pianisten i Highasakite 330 reisedøgn i året. Så bestemte han seg for vende fokuset innover. Nå slipper Øystein Skar debutalbum.

Se alle saker
Konserttips Oslo
Serier
Video
Radio