SIGN OF THE HORNS: Engasjert publikum under konsert med norske Blood Red Throne på John Dee, Inferno 2023. Bandet erstattet ukrainske 1914, som måtte melde avbud etter at de fikk utreiseforbud på grunn av krigen. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)

Inferno: Det handler om følelsen. Metal-følelsen.

Årets Inferno Metal Festival poengterte metallens ånd: Å være del av en historie og en kultur. Å være inkludert. Det er det som er metal.

Kritikk, kommentar og debattMetalMusikken og livet

Black metal is not for common people. It should be so dirty you don’t wanna touch it. It’s supposed to give terror and fear, and you should be mentally crazy to make black metal. It shall not be explained, and black metal should not be available for the masses.
(Sitatet er fra Øystein Aarseth aka Euronymous rundt 1993, fra vennen Marius Vold på seminaret om metal-dokumentarserien «Helvete» under Inferno Music Conference 7. april 2023)

Etter å ha tilbrakt påskens stilleste dager i mørke lokaler badet i tidvis unholy lydnivå og med andre svartkledte fra inn- og utland er det spesielt ett inntrykk som sitter igjen: Inferno og metal handler om følelser, om det personlige, om historiene som fortelles, om the spirit of metal.

NESEBLOD OG HELVETE  I GAMLEBYEN: Det var kø utenfor Neseblod Records når butikken åpnet om formiddagene gjennom påsken. Det er her legendariske Helvete lå, et arnested for norsk black metal, drevet av Øystein Aarseth (aka Euronymous) på tidlig 90-tall. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)

Twisted Sister disagrees with you
Og nettopp følelser forklarer kanskje noe av grunnen til at kommentarfeltet på Infernos Facebook-profil stod i brann da festivalen lanserte sitt samarbeid med «feminist-radioen med skeiv vinkling», RadiOrakel. Et første ras av tilbakemeldinger handlet om at festivalen ble «slukt av woke-kulturen», og at man – publikum fra ulike deler av verden – ikke ville støtte LHBT-«ideologi» eller «politikken» knyttet til feltet: So this is the end of Inferno fest that goes fully political and choses to immerse into the woke culture. (…) I was planning to attend the 2023, but I’ll have to cancel.

I et innslag på NRK Nyhetsmorgen i mars sa Kristoffer Neegaard, leder av festivalens konferansedel, at det som først framstod som nokså latterlige kommentarer viste seg snart som hatefulle ytringer og homofobe holdninger.

“Vi ønsker å vise tydelig at Inferno er åpen for alle – så lenge folk oppfører seg pent og er snille med hverandre,» sa han til NRK. Kommentarfeltet ble snart fylt av stemmer – igjen fra inn- og utland – som heiet på samarbeidet, på toleranse og på festivalens inkluderende holdning.

«Twisted Sister disagrees with you,» var et av de mer elegante stikkene mot hetsytringene, på en post der alle kommentarer har fått stå. «Vi har valgt å la kommentarene stå og heller la folk få vise sitt sanne ansikt. (…) Om noen bryter straffeloven vil vi selvsagt slette og utestenge. Akkurat nå er det mange som viser støtte og tar til motmæle mot idiotiske kommentarer og det er godt å se», skrev festivalen selv på posten.

DRAG MUSIC BINGO: Drag king og -queen Erik Sjon og Jessica Fuckit ledet Drag Music Bingo under Inferno påsken 2023. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)

Under Infernos fire dager var det – så vidt jeg erfarte – ingen bruduljer eller negative, offentlige ytringer mot RadiOrakel. Ei heller mot Drag Music-bingoen i baren på festivalhotellet, ledet av drag king og -queen Erik Sjon og Jessica Fuckit og med et stort publikum ganske annerledes enn det man finner i landets mange bingohaller.

Høy snittalder, rekruttering og gamingens påvirkning
Metal-sjangeren er mangfoldig, med mange under- og sidesjangre, som også musikkens store publikum demonstrerer. Overvekten av Infernos gjester – om lag 60 prosent – kommer fra utlandet; fra sør- og øst-Europa, Storbritannia, USA og Sør-Amerika i særdeleshet. Kvinneandelen blant publikum var i år høy, slik jeg så det gjennom mine briller, men det er også snittalderen på publikum generelt.

Et åpenbart spørsmål er hvordan sjangeren skal sikre rekruttering til både utøver- og opphaversiden, men også i publikumsoppslutningen. Vil vi ha et Inferno, eller andre metalfestivaler, om 20 år? Vil vi ha en levende metal-scene med revitalisert musikk innen sjangeren, eller en nostalgi-tomb for de som var til stede og de som skulle ønske de hadde vært der?

BLOOD RED THRONE på John Dee under Inferno 2023. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)

Det er en viss framvekst av unge metalband, både her til lands og internasjonalt, og mange av de etablerte bandene gir stadig ut nytt materiale og turnerer aktivt. Begge deler peker mot at metal-feltet bør kunne leve godt og utvikle seg videre.

I tillegg er den enorme, globale gaming-interessen en viktig faktor for metalsjangeren og -feltet: Mye av musikken i spill er hentet fra metal, og mye av den ny- og spesialkomponerte musikken lages av opphavere med sterk tilknytning til feltet. Som en jeg snakket med under konserten med Godflesh sa: – Gaming gjør at vi alle hører på industrial metal om fem år.

Still harping on daughters
Personlig savnet jeg flere kvinner på plakaten under årets Inferno. Noen sterke unntak løftet imidlertid inntrykket av et generelt tynt tilfang av kvinner, som norske Dwaal med sine to kvinnelige instrumentalister, Rikke Karlsen (gitar) og Siri Vestby (synth), engelske Svalbard med sin kvinnelige frontfigur Serena Cherry på gitar og vokal, Silje Brekke i Odium (keyboard), gitarist i Gaerea, Sonja Schuringa, performancekunstneren Kate Pendrys konsertforestilling Little Wolf (med musikk av og med Audun Aschim Steffensen), den italienske (fabelaktige!) solo-multi-instrumentalisten og vokalkunstneren Lili Refrain, og ikke minst, all female-bandet Nervosa fra Brasil – som var min største konsertopplevelse blant mange under årets Inferno.

MULTI-INSTRUMENTALIST OG VOKALKUNSTNER: Italienske Lili Refrain bruker el-gitar, vokal, perkusjon, synth og looper i real time, uten bruk av datamaskin eller forhåndsopptak. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)

Festivalsjef Jan-Martin Jensen mente det var en viss grad av tilfeldighet hvor mange kvinner festivalen har på plakaten hvert år.  – Det kommer an på hva som er tilgjengelig, kommenterte han, – det er færre kvinner i metal, og det gjenspeiles.

Ja, det er betraktelig færre kvinner i metal enn menn. Men leter man nøye nok? Og hvem leter, med hvilke blikk?

Røtter
Stick to your roots.
Know where you come from. Learn more about your roots.

Det sa LarDel Tsosie, vokalist, gitarist og låtskriver i black metal-bandet Mutilated Tyrant fra Navajo Nation, det store Navajo-reservatet i Arizona. Bandet spilte under festivalen, men var også del av konferanseprogrammet der de ble intervjuet av musikkjournalist og -historiker Harald Fossberg.

FRA NAVAJO NATION TIL INFERNO: Mutilated Tyrant fra urfolk-reservatet Navajo Nation i Arizona i panelsamtale med Harald Fossberg under Inferno 2023. Vokalist, gitarist og låtskriver LarDel Tsosie med solbriller. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)

Det finnes ikke så mange black metal-band i reservatet, fortalte det firemannsstore bandet, “rez metal”-erne som her i landet først ble kjent gjennom Thomas Seltzers “UXA”-dokumentarserie på NRK.

– Metal blir sett ned på i samfunnet vårt, sa Tsosie, og forklarte at country er den mest populære og utbredte sjangeren i området. Mutilated Tyrant fortalte om hvordan deres kultur, historie og mytologi er viktige elementer i bandets egen skapelsesberetning og musikalske budskap; de er kulturbærere og ambassadører, de er historiefortellere som bringer lys «to both the good and the bad», der skapninger og karakterer fra Navajo- og Dene-folklore er med på å forme uttrykket.

Corpse paint, liksminke, og «the trueness» – å være tro og ærlig mot seg selv og den autentiske følelsen – er essensielt. Å spille black metal har styrket bevisstheten rundt det å ta vare på egen kultur og bringe den videre til kommende generasjoner, fortalte LarDel Tsosie.

LIKSMINKE: Mutilated Tyrant under Inferno-konserten på John Dee. Laber bildekvalitet til tross, corpse paint-en kommer godt fram uansett. Det er en viktig del av uttrykket til black metal-band fra reservatene i USA, de såkalte «rez metal»-bandene. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)

Det er akkurat dét bandet er opptatt av å ta med seg hjem igjen etter å ha fått muligheten til å besøke Norge og Inferno: Å ta med respekt og anerkjennelse tilbake til de yngre black metal-bandene i Navajo Nation.
– Vi har ikke opplevd å bli diskriminert for å være et rez metal-band. Men vi har blitt diskriminert for å være urbefolkning, sa LarDel Tsosie.

Og det er her vi er tilbake til de grunnleggende trekkene ved metal, til metal-spiriten: Å stå i røttene til egen kultur og historie, å kjenne på the trueness, være del av historiefortellingen – å være inkludert. Det er metal.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Notodden Blues Festival i økonomisk krise

Notodden Blues Festival i økonomisk krise

Til tross for et av tidenes beste besøk går festivalen mot et underskudd på opptil fire millioner kroner. Nå jobber styret på spreng for å løse de økonomiske utfordringene.

Kim Stian Gjerdingen Bakke skal jobbe for korene

Kim Stian Gjerdingen Bakke skal jobbe for korene

Bakke blir ny generalsekretær i Norges Korforbund.

Eurovisjon med Israel tross protester

Eurovisjon med Israel tross protester

Det ble ingen avstemning om Israels deltakelse i ESC-konkurransen.

Ida Maria: Polsk orgelkassett banet vei for punkrocken

Ida Maria: Polsk orgelkassett banet vei for punkrocken

Da Ida Maria var åtte år gammel kom foreldrene hennes hjem fra Polen med orgelmusikk i bagasjen. Det ble en skjellsettende opplevelse som for alvor inspirerte henne til å vie livet til musikken.

Ballade video: Bandet med svovelstikkene

Ballade video: Bandet med svovelstikkene

Det nærmer seg jul med Utan Dom., Mari Boine, Hedda Aronssen, King Hüsky, Bastian, Torgny Amdam, Gothminister, Frode Barth, Flexi Aukan og Brynjar Hoff.

Minneord: Kjell Wernøe 1938-2025

Minneord: Kjell Wernøe 1938-2025

Det kjennes godt at Kjell Wernøe fikk glede seg over dokumentarfilmen om sin far før han døde, og det kjennes godt å se alle de vakre hilsnene som har kommet på sosiale media i den siste uken.

Se alle saker
Konserttips Oslo
Serier
Video
Radio