– Vi har investert mye i markedsføring tidligere, uten at det har gitt særlig effekt. Derfor er vi veldig fornøyde med den nye kampanjen, som nesten ikke har kostet noe, sier Jo Kolltveit når Ballade møter trioen i Loudkinds studio, hvor de blant annet jobber med produsentene Dio Mudara og Noah Ozias.
Bor du i Oslo har du kanskje lagt merke til plakatene rundt om i byen med teksten «Har du sett denne personen?», bilde og en kort presentasjon av hvert bandmedlem i hiphop-trioen fra Nesodden – samt en QR-kode som leder til gruppas Spotify-profil.
Det er en ny erfaring å se publikums reaksjoner på en fysisk kampanje, forteller Blaksta. – Vi har jo i stor grad vært et digitalt fenomen, så det å se folk reagere på noe som henger ute i byen, er noe annet, sier gruppas Milo Bendiksen. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Plakatene vekker absolutt nysgjerrighet, og vi har fått mange henvendelser etter at de ble hengt opp. Vi har også sett at når man søker på Blaksta på Google, kommer «Blaksta etterlyst» og «Blaksta savnet person» opp som forslag. Det skaper interesse, fortsetter Jo.
100 millioner visninger
Milo Bendiksen beskriver det som en ny erfaring å se publikums reaksjoner på en fysisk kampanje:
– Jeg har sett folk stoppe opp og scanne QR-koden, og det har vært kjempegøy. Vi har jo i stor grad vært et digitalt fenomen, så det å se folk reagere på noe som henger ute i byen, er noe annet.
Trioen forteller at de har hatt over 100 millioner visninger i sosiale medier. Samtidig ønsker de å bevege seg videre – fra appene og ut i den fysiske verden.
– Vi vil ikke bare være et TikTok-fenomen. Det nye prosjektet vårt handler mye om vår egen personlige reise, og om hvordan vi ser på musikkbransjen, sier Milo.
De bekrefter at prosjektet totalt har kostet flere hundre tusen kroner, men understreker at prioriteringene er annerledes denne gangen.
Dyr markedsføring uten effekt
– Det har absolutt gått en del penger, men vi prøver å være litt mer sparsommelige nå. Vi vil heller bruke midlene på ting som er viktige for oss, som musikkproduksjon og musikkvideoer, sier Jo.
På forrige album brukte de rundt 200 000 kroner på markedsføring uten at det ga særlig effekt. Erfaringene fra tidligere prosjekter har derfor påvirket hvordan de jobber nå. Når tradisjonelle markedsføringstiltak ikke gir ønsket resultat, må andre grep tas i bruk.
– Vi har også gjort det for å få bedre kontroll. Når vi gjør ting selv, blir det også gjort bedre, mener Milo. – Man får rett og slett mer kontroll over alt man holder på med.
– Jeg føler det er en mentalitet i bransjen om å kjøpe seg ut av ting i stedet for å brette opp ermene og gjøre jobben selv, legger Jo til.
Blaksta kan ikke kommentere hvem som har hengt opp etterlyst-plakatene, «men de som har gjort det, er veldig smarte,» sier de til Ballades utsendte. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Når Ballade spør om de selv har hengt opp plakatene, svarer Jo med et smil:
– Det kan vi ikke kommentere, dessverre.
– Men de som har gjort det, er veldig smarte, legger Milo til.
Gruppa vil heller ikke gå i detalj om andre stunt i forbindelse med lanseringen.
– Vi er ganske kreative og gjør mye for at musikken skal bli hørt. Men vi vil ikke dele alt, for vi vil ikke bli kopiert, sier Milo.
Forsiden og baksiden av bransjen
Det kommende albumet Olympia, som de til nå har sluppet tre singler fra, omtales av bandet som et slags «Hunger Games» for musikkbransjen.
– Det er en arena der alle artistene kjemper om oppmerksomhet, sier Milo.
Coveret er basert på maleriet The Apotheosis of Hercules av Francis Lemoyne, opprinnelig malt i taket på slottet i Versailles. I Blakstas versjon er de klassiske figurene erstattet med portretter av norske hiphop-artister.
Blaksta har 100 millioner visninger på nett. Nå vil Nesodden-trioen ikke lenger bare være et TikTok-fenomen, og gjør stunts IRL frem mot plateslipp 1. mai. Fra venstre: Terje Smedsrud, Jo Kolltveit og Milo Bendiksen. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Albumet er todelt. Side A handler om konkurransen i bransjen.
– Vi kjemper liksom mot «gudene» – tallene vi dømmer oss selv etter, markedet og bransjen som helhet, sier Jo.
Side B er mer selvreflekterende. Her legges egoet til side, og perspektivet endres. På baksiden av platecoveret har det blitt natt, og palasset man kan skimte i maleriet står i brann.
– Man innser at penger og suksess kanskje ikke er det man trodde, sier Milo.
Navnet Olympia spiller både på Olympus fra gresk mytologi (gudenes bolig, red.mrk.), de olympiske leker og konkurranseelementet i Hunger Games.
Spår fremtiden?
Bandet forteller også om flere tilfeldigheter som har oppstått underveis. Da de lanserte låta «Lilla Vann», som handler om den nye tusenlappen, uttalte Jens Stoltenberg at han ønsket å fjerne seddelen.
– Det var perfekt timing i forhold til lanseringa av låta vår, mener Milo.
Tilfeldighetene stoppet ikke der. Arbeidstittelen «Olympus» førte dem videre til maleriet i Versailles, og senere til litteratur om Ludvig XV, som bestilte verket.
– Alt vi har gjort her har bare falt på plass, fra tusenlappen til coveret og tittelen, sier Milo.
– Det er fett å se at når man legger inn arbeidet, så faller brikkene på plass på riktig tidspunkt, sier Terje Smedsrud. – Man må bare ha troa på det man gjør og «speak things to existence».
– Vi prøver å være forsiktige med hva vi sier, for jeg tror vi har mye makt – om vi sier noe, vil det skje, ler Milo.
– Feministene kommer nok ikke til å feire
Ved første lytt kan låtene fremstå overfladiske, med fest, sex og materialisme, men bandet beskriver dette som en del av konseptet.
– Det er veldig konseptuelt. Ingen av oss lever i sjampanje, sus og dus, men vi har lagt mye sjel i musikken, sier Terje.
– Mange synes livsstilen er kul, men en dag innser man at det ikke gir verdi, legger han til.
Den siste singelen, «Om Igjen» (sluppet fredag 20. februar, red.mrk.), beskrives som mørk, i samme gate som forrige singel «Kjørr».
Teksten tematiserer sexdrift og et nedlatende kvinnesyn.
– Det er en veldig frekk låt. Feministene kommer nok ikke til å feire denne, sier bandet.
Låten er plassert på side A, der de bevisst setter sin egen fortid, musikkbransjen og klisjeer fra hiphop som sjanger på spissen. Samtidig understreker de at tekstene ikke nødvendigvis speiler hvordan de oppfører seg i virkeligheten.
Vil provosere og vekke refleksjon
– Vi er ikke kvinnehatere. Vi skriver fra ulike perspektiver. Noen vers er det vi selv tenker, andre ganger spiller vi roller, sier de.
– Vi er ikke redde for å være antipolitisk korrekte. Målet er å provosere eller vekke refleksjon hos lytteren.
Blaksta har gjort flere support-opptredener, blant annet for KingSkurkOne og The Game. Deres første egne konsert fant sted på John Dee i november. Nå planlegger de releasefest for Olympia natt til 1. mai.
Blaksta i Loudkinds studio, hvor de blant annet jobber med produsentene Dio Mudara og Noah Ozias. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Rundt plateslipp ønsker de å omskape Oslo til «Olympus» med flere stunt. I tillegg samarbeider de med kunstner og serieskaper Daniel Østvold om en tegneserie knyttet til albumet.
– Så vi prøver å gjøre mer enn å bare lage musikk, sier Jo.
– Hva er målet deres? Hvor langt vil dere komme?
– Vi vil bli tatt mer seriøst. Det er også derfor vi ikke bare fokuserer på TikTok og det publikummet der. Det gjenspeiles i musikken vi lager. Det er ikke bare «Hva skjer a?» (sommerlåt de ga ut i fjor, journ. anm). Vi kan selvfølgelig lage mer av det, men vi har lyst til å lage noe som reflekterer reisen vår. Vi skal prøve å nå et så stort publikum som mulig og utvikle oss som artister, sier Milo.
– Og oppgradere norsk musikk. Vi vil tilføre noe, i stedet for å bare følge trenden. Det er også konklusjonen i Olympia: Vi skal ikke følge gudenes regler. Vi skal gjøre det som er riktig for oss, slik at vi kan holde på med dette lenge. Det handler om å lage det vi faktisk har lyst til, legger han til.
Singlene «Lilla Vann», «Kjørr» og «Om Igjen» kan strømmes nå. Album kommer 1. mai.
Han skriver musikken i den nye Treholt-musikalen
Kan de finne ut noe om Norges mest kjente spion i å bruke dans, dialog og flerstemt sang? Oslo Nye Teaters versjon av historien om Treholt vil prøve, og Peder Varkøy er komponist.
Siste dager med Sandbergs bilder
De siste av 120 minikonserter lyder på Henie Onstad når utstillinga med bilder av den musikkinteresserte fotografen går mot slutten.
Kulturlivet mot sparebankenes kundeutbytte – advarer mot tap av samfunnsverdi
Sparebankenes prioritering av kundeutbytte framfor samfunnsutbytte truer festivaler, lokalmiljø og kulturtilbud til barn og unge, melder en rekke aktører i kulturlivet. Nå har de gått sammen om et opprop.
Mister vi fotfestet nå?
KRONIKK: Som sultne ulver ser vi ut til aldri å kunne mette vårt eget kikkerbehov. Selvtilfreds slår vi ring om gapestokken, etterfulgt av vår personlige vrede i det ikke-redaktørstyrte metauniverset, skriver kunstnerisk leder i Musikk i Innlandet.
Konsentrasjoner i europeisk konsertbransje
Europeiske sceners interesseorganisasjoner vil at flere snakker om eierkonsentrasjon og «de fire store».
Ballade video: Noen der ute
Vi ser opp på himmelen med Lariel, Raging Lines, Takahashi & Lynch, Smerz, Laughing Stock, Vreid og Djerv feat. Chris Pontius og Wardruna.
