Anna of the North på Kantine am Berghain i Berlin. Lørdag 4. mars spiller hun på Parkteatret i Oslo før turen går videre til en rekke spillesteder i Nord-Amerika. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

– Jeg lærte å ta meg mer seriøst som artist

Det har gått et år siden Anna of the North deltok på «Hver gang vi møtes». Ballade har spurt henne hva effekten var av å være på TV i beste sendetid.

Kalender

Tekst: Aksel Gøytil Bødtker
Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen


Jeg er veldig glad for at jeg var med på «Hver gang vi møtes», men da tenker jeg ikke på at jeg var på tv.

For Anna Lotterud har deltakelsen handlet om noe annet enn eksponeringen hun fikk. Hun deltok på forrige sesong av TV2-serien, og Ballade håper hun kan snakke av erfaring når det kommer til den faktiske effekten programmet hadde. Vi møter henne i Berlin, rett før hun bringer det som etter tv-opptredenen blir den første turneen hjem til Parkteatret i Oslo.

Det var utsolgt både i Paris og London, nå var Paris utsolgt på samme tid som vi hadde solgt 37 forhåndsbilletter forrige gang i Paris. Så det har nok skjedd endringer, sier hun. Under denne turneen er flere av konsertene utsolgt, også Oslo-konserten 4. mars.

Anna Lotterud aka Anna of the North på scenen Kantine am Berghain i Berlin i forrige uke. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Mange har nok opplevelsen av at nordmenn er en «tough crowd». Selv har jeg samme erfaringen. Vi har ikke akkurat følelsene utenpå. I Mexico, for eksempel, er det en helt annen musikkultur. De er helt ekstatiske. På den annen side spilte jeg på Piknik i Parken i fjor sommer. Det var kjempegøy.

Hva har vært effekten av å delta på «Hver gang vi møtes»?

Parkteatret ble utsolgt lenge i forveien, samtidig har det jo vært pandemi, så jeg vet ikke. Det blir veldig spennende å se hvilke folk som dukker opp.

I forrige uke publiserte Natt & Dag-redaktøren sine synspunkter på «Hver gang vi møtes» i kommentaren «Blodproppen i norsk musikk». Anna vil ikke kommentere saken direkte siden hun ikke har lest den, men hun mener på generelt grunnlag at publikum ofte må ta skylden for at det bare blir «gamle sanger om igjen» når man lager slike tv-programmer. For det er bare de programmene som får nok seere.

En ting jeg kan si er at Norge er veldig lite land, med få mennesker. Dette påvirker jo musikkkulturen også. Det er ikke så mye mangfold, og det som allerede funker får lov til å fortsette og funke. Vi har nisjer her, men det er de samme navnene som går igjen på topplister, på tv og i andre kommersielle sammenhenger. Topplistene i Norge er veldig annerledes sammenlignet med andre land. Fenomenet «russemusikk» har jo blitt Norges favoritt, mener Lotterud.

Hun forteller at hun opplever at programmet kan gjøre artister til husholdningsnavn, men at det ikke har vært noen konkrete endringer hun kan peke på. I fjor steg strømmetallene hennes i Norge, men forklarer dette også med at hun har vært musiker lengre, og gitt ut mer musikk.

– Programmet er en kjempeplattform, og man når ut til mennesker man kanskje ikke hadde klart å nå frem til uten. Men det er ikke sagt at dette programmet nødvendigvis er for alle. Artister er forskjellige. Ved å gjøre dette programmet er du også med på å skape forventninger rundt deg selv som du nødvendigvis ikke ønsker å opprettholde. Jeg var selv veldig skeptisk til konseptet. Men jeg har drevet med musikk lenge, og Norge har alltid vært en nøtt for meg, så jeg følte at jeg ikke hadde noe å tape. Det er uansett i USA og Europa jeg har min største virksomhet.

Etter stinne brakker i Europa vender Anna nordover til utsolgt konsert på Parkteatret i Oslo 4. mars. Fra midten av mars står 11 datoer i Nord-Amerika for tur. – Jeg har drevet med musikk lenge, og Norge har alltid vært en nøtt for meg, forteller hun. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Anna opplevde internasjonal suksess tilbake i 2017, men det har lenge latt vente på seg i Norge. Hun forteller oss også om det som ikke handler om musikkarieren, men om det personlige, og at «Hver gang vi møtes» ble en mulighet til å se seg selv fra utsiden.

– Tv-programmet var et enormt press. Spesielt for en som meg, som har slitt enormt med sceneskrekk. Jeg spilte for dyktige artister hver dag. Jeg hadde kameraer rundt meg hele tiden. Det var en veldig tung uke, og jeg følte at jeg ikke hadde taklet situasjonen veldig bra. Men da jeg fikk se det i ettertid, ble jeg kjempefornøyd. Jeg ble stolt av meg selv og det jeg hadde fått til. Det var en stor kontrast til hvordan opplevelsen var i hodet mitt. Det lærte meg til å forstå at ikke alt er slik jeg tenker det er. Jeg har vokst veldig mye på denne opplevelsen, forteller hun.

Under programmet forteller hun at hun begynte hos sangpedagog, og at det tidligere hadde føltes som et altfor seriøst steg i karrieren.

Men i løpet av programmet lærte jeg å ta litt mer vare på meg selv, og jeg har lært å ta meg selv mer seriøst som artist, forteller hun.

Man kan jo hate det maskineriet, med musikk på tv, men det finnes så sykt mye bra musikk i verden, og hvis ikke musikken har en plattform, hva da? Det er et nåløye å komme gjennom som artist, forteller Anna. Det er jo også slik at det er du som forbruker som er med på å påvirke alt dette. Til slutt så handler det jo om kapitalisme.

Anna of the North har vokst veldig mye på å være med på TV2-programmet, forteller hun. – «Hver gang vi møtes» ble en mulighet til å se seg selv fra utsiden.  (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

– Jeg savner meg selv litt, tilbake til før jeg begynte med musikk. Jeg ville høre på den musikken ingen andre hørte på, være annerledes, sier hun med et smil. – Jeg skulle gå i andre klær og handle i andre butikker. Nå må jeg skaffe meg tålmodigheten til å «explore» igjen. I dag blir vi alle servert musikk, og vi er for late til å finne underholdningen vi liker selv, mener hun.

Det er så mye bra musikk der ute, vi må bare finne den!

 

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.