I det ikoniske planetariet fra DDR-tiden i Prenzlauer Berg er det alltid stjerneklart. Ingen skyer skygger for utsikten. Ballade er til stede når Moyka spiller under kuppelen, omgitt av stjerner, planeter og virvlende galakser.

UNDER STJERNENE. Moyka takker Hamburg-baserte Lukas Menke i Angst Booking for at hun får spille på mange “rare” steder i Tyskland. Det har blant annet blitt konserter på flåter, i kirker og nå senest i et planetarium fra DDR-tiden i Berlin. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Nå som hun gir ut musikken selv, er også kursen for karrieren klarere enn noen gang. Mulighetene er, som verdensrommet rundt henne, tilsynelatende uendelige.
– Dere har vært med meg gjennom oppturer og nedturer i karrieren min så langt, og nå går vi inn i en ny æra sammen; høyere, modigere og uten grenser. Er dere med meg?
I sine siste nyhetsbrev har Monika Engeseth, som Moyka egentlig heter, fortalt fansen at hun har gått helt indie, og oppfordrer dem til å gi henne et ekstra push ved å forhåndslagre og spre informasjon om den nye singelen, «24/7», som ble gitt ut i dag, fredag 20. juni.
– Jeg har så mye kul musikk som bare ligger og venter. Nå har jeg kontroll og kan gjøre ting på min måte. Det er hovedgrunnen til at jeg skal gi ut musikken min på eget label, sier hun til Ballade. Det handler om å holde momentet oppe.

Moyka vil samarbeide med folk som viser pasjon og deler samme visjon, derfor har hun dumpet det tradisjonelle plateselskapet og satser på å gi ut musikken på egenhånd, sammen med et nøye utvalgt knippe samarbeidspartnere, fremover. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Selv om hun nå er sin egen sjef, har hun fortsatt med seg flere av samarbeidspartnerne på laget.
– Jeg vet at jeg får med meg veldig flinke folk fra Lun Music. De var med på forrige plate og er fortsatt involvert. De har troen på musikken og er skikkelig gira. For meg er det viktigste at folk kjenner det i kroppen, at de er pasjonerte og synes det er fett. Det er den energien man trenger i et prosjekt.
Det har gått fem år siden Ballade snakket med Engeseth på telefon under pandemien, om hvordan alle planene før slippet av debuten The Revelations of Love, gitt ut på Snafu, et tech-fokusert selskap basert i Stockholm og Los Angeles, smuldret opp. I dag beskriver hun perioden som fulgte som tung.
– Jeg var på et veldig dårlig sted. Jeg har tenkt mye på det i ettertid, prøvd å forstå om det var noe jeg gjorde galt. Men jeg tror det var en blanding av mange ting.
LES OGSÅ anmeldelse av konsert med Moyka under Bylarm 2019
Nedstengningen satte en effektiv stopper for turnéplanene. Selv da samfunnet åpnet igjen, var det vanskelig å hente inn det tapte.
– Da restriksjonene for konserter ble fjernet over natten, satt vi med 50 solgte billetter i lokaler som tok 500, sukker hun.
– I perioden mellom den første og andre plata var det mange som enten mistet jobben eller sluttet av andre grunner. Plutselig kjente jeg ikke igjen folkene på labelet. Jeg satt i møter og tenkte: «Hvem er alle dere?» Det var en skikkelig rar følelse, forteller Engeseth.
– Jeg hadde ikke lenger det superengasjerte teamet som hadde signert meg. I stedet var jeg låst i et digitalt møterom med fremmede. Jeg skjønte ikke helt hva som foregikk.
Hun tok en pause og trakk seg tilbake.
– Jeg begynte å skrive igjen da jeg følte meg klar. Jeg har alltid visst at musikk er det viktigste i livet mitt, at det er det jeg skal holde på med. Men akkurat da spurte jeg meg selv hva jeg egentlig drev med. Alt føltes bare merkelig.

Monika Engeseth, aka Moyka, har fått en fot innenfor i Tyskland. Hun selger flere billetter for hvert besøk, og Berlin av er en av byene som strømmer musikken hennes mest på Spotify, forteller hun til Ballade. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Etter hvert løsnet det. Skriveprosessen fløt igjen, og arbeidet med andrealbumet Movies, Cars & Heartbreak ble starten på en ny fase.
– Jeg fant ny glede i musikken da jeg skjønte at jeg faktisk ikke trenger å sitte i møter med folk jeg ikke kjenner.
I stedet innledet hun samarbeid med den lille indie-labelen GEMS i Bergen, drevet av Mathilde Orlien.
– Det finnes ikke lenger, men Mathilde er helt fantastisk å jobbe med. Hun er en drøm. Og det var hun som startet Lun. Jeg følte meg virkelig ivaretatt, og det føltes naturlig å fortsette samarbeidet med henne der.
Distribusjonen gikk den gang gjennom ADA Nordics, noe den fortsatt gjør.
De to første albumene har vært viktige steg på veien.
– Det har vært en læreprosess. Nå har jeg full kontroll, rett og slett. Men jeg utelukker ikke å jobbe med et label igjen. Det er ikke sånn at jeg ikke liker samarbeid, jeg elsker å samarbeide. Både musikalsk og på business-siden. Det viktigste er at det føles riktig. At folk respekterer musikken og alt som ligger bak. Og at man deler samme visjon.
I Tyskland har hun funnet en slik person i Lukas Menke i Angst Booking. Og det er han som kan ta æren for at Moykas musikk fyller planetariet i Prenzlauer Berg.
– Han er helt fantastisk på å finne rare og uventede steder. Det gir konsertene en helt spesiell stemning. I fjor spilte vi blant annet på en flåte i Volkswagens Autostadt i Wolfsburg. Vi spilte ute på vannet mens publikum satt rundt oss i et amfi. Et annet høydepunkt var Hansesvang-festivalen, utenfor Hamburg.
– Da spilte vi i en kirke. Vi sto der presten vanligvis står, med god avstand til første rad. Jeg sa: «Hvis dere har lyst til å danse, så gjør det!» Og plutselig hadde vi rave i kirken, ler Engeseth.
– Og nå spiller vi her i et planetarium. Det er ganske spesielt!

Zeiss-Großplanetarium i Prenzlauer Berg arrangerer stadig konserter under kuppelen i Berlin. Konserten Moyka spilte var også i samarbeid med den tyske radiosjasjonen FluxFM. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Lukas har virkelig «unlocket» flere steder for meg. Strategien har vært å få en fot innenfor i Tyskland og komme tilbake neste gang med noe større. Og det har vi fått til.
Sist gang hun spilte i Berlin, solgte hun ut Kantine am Berghain med rundt 200 billetter. Denne gangen var det nærmere 300 i planetariet.
– Neste gang håper jeg å spille for enda flere. Folk her er veldig lyttende og nysgjerrige. Elektronisk musikk står sterkt i Tyskland, og Berlin er en av byene hvor folk strømmer musikken min aller mest på Spotify. Folk her møter opp, de danser, og de raver i kirker!
Hun ler.
– Det er en helt spesiell energi. Så ja, jeg føler absolutt at jeg har fått en fot innenfor her nede.
Moykas nye singel “24/7” ble sluppet 20. juni. Lørdag 21. juni spiller hun på Mablis i Stavanger, fulgt av opptredener på Palmesus, Bygdalarm og Ypsilon i juli og august.

Fullmåne, en overskyet kveld: Amina Sewali (1989–2026)
Minneord om den allsidige kunstneren Amina Sewali, som nylig gikk bort.

Ballade video: Kvinnenes lyd
Møt Aurora, Amalie Holt Kleive, Moron Police, Henry Oak, Torgny Amdam, Clawfinger, Feral Nature og Mayhem.

Joik og globale lydlandskap i feiring av samenes nasjonaldag
På Melahuset i Oslo settes tradisjonell joik og moderne komposisjoner i stevne med bandet Áššu og duoen Hildegunn Øiseth/Frode Fjellheim søndag 8. februar.

Vil ha eget joikefond
Fra kuriostitet til suksess: Artist Lávre minner oss på hvor seint vi har hatt joikeforbud i Norge. Og at rettighetspengene for samisk musikk kan havne på feil hender.

Billy Meier – nå uten romkostymer og små, grønne menn
Etter et tiår med romfantasier, fiktive univers og utenomjordiske referanser, har den norske space-jazz-kvintetten Billy Meier landet.

Norske artister trår til for palestinske kolleger
Lørdag 7. februar arrangerer Det Norske Teatrets Palestinaprogram solidaritetskonsert for palestinske kunstnere. På scenen står blant andre Nils Bech, Emilie Nicolas, Sjur Miljeteig, Nawar Alnaddaf, Maja Ratkje og Gatas Parlament.












































