Red.mrk.: Saken ble først publisert hos Jazzinorge.no 25. februar. Ballade republiserer en lett revidert utgave med tillatelse.
De siste årene har enkelte sparebanker gått bort fra å dele ut samfunnsutbytte til allmennyttige formål, og i stedet valgt å betale ut kundeutbytte direkte til bankkundene. Det regjeringsnedsatte Sparebankutvalget har advart mot utviklingen.
– Konsekvensene er et fattigere samfunn, sier Bjørn Bonsaksen fra Smeltedigelen Musikkfestival i Mo i Rana. Han oppfordrer til signering av kulturlivets opprop, som skal oversendes Stortinget og Finansdepartementet. Det er Norsk musikkråd og Norske Konsertarrangører (NKA) som har initiert oppropet, og frist for signering er fredag 27. februar.
I over to hundre år har overskuddet fra landets sparebanker blitt delt ut til allmennyttige formål som kultur, idrett og frivillighet. Av dette har mer enn en milliard kroner de siste årene gått til kultursektoren – til festivaler, kulturarrangement for barn, renovering av samfunnshus, utstyr til korps og andre tiltak som bygger lokalmiljø og gir barn og unge og et fritidstilbud. Nå frykter kulturlivet for fremtiden.
En lovendring i 2009 ga sparebankene adgang til å dele ut kundeutbytte, og siden har en del banker prioritert kundeutbytte på bekostning av samfunnsutbytte. Det regjeringsnedsatte Sparebankutvalget uttrykker i NOU 2024: 22 bekymring for at midlene til kultur, idrett og frivillighet i stor grad vil forsvinne dersom kundeutbytte erstatter ordningen med gaver til allmennyttige formål. Sparebankutvalget foreslår å fjerne sparebankenes mulighet til å betale kundeutbytte.
Kan få dramatiske konsekvenser for kultur og frivillighet
– Å etablere og drifte festivaler eller arrangørklubber er et stort dugnadsløft og spleiselag der Sparebanker har vært og er en viktig del av kollektivet. Slik er det også med idretten og resten av frivillig sektor, forteller Bjørn Bonsaksen, leder i klubben 4/4 og prosjektleder i Smeltedigelen Musikkfestival i Mo i Rana. Sammen med en rekke kulturaktører på Helgelandet roper han varsku. Utviklingen man ser nå kan få store konsekvenser for kulturen og frivilligheten, mener de.
Festivalnettverk Helgeland er blant kulturaktørene som roper varsku. Fra venstre Kristoffer Almås (Festspillene Helgeland), Torbjørn Aag (Kunnskapsparken Helgeland), Bjørn Bonsaksen (Smeltedigelen Musikkfestival og 4/4 Forum for takt og tone), Raymond Værnes (Havnafestivalen), Morten Horn (Rootsfestivalen), Anita Overelv (Trænafestivalen), Edvard Andreassen (Trænafestivalen), Morten Johansen (Havnafestivalen), Bernhard Bornstein (Smeltedigelen Musikkfestival) og Magnar Skreslett (Hemnesjazz). (Foto: Privat)
Bonsaksen anslår at støtten fra Sparebank1 Helgeland utgjør mellom 10-30 prosent av budsjettene for den enkelte festival i regionen, og forteller at støtten har vært avgjørende for festivalen han selv driver:
– For Smeltedigelen sin del har Sparebank1 Helgeland vært med siden starten i 2005. Uten denne støtten, både i form av tilskudd/økonomi, verbal støtte og kompetanse, hadde ikke festivalen vært operativ i dag. Hverken kommune eller fylkeskommune eller private aktører kunne erstattet det Sparebankene bidrar med. Over de mer enn 20 årene Smeltedigelen har eksistert, snakker vi om samlet sett flere millioner kroner i støtte. Ofte også prosjektstøtte til barne- og ungdomsprosjekter, sier Bonsaksen.
Bjørn Bonsaksen, leder i klubben 4/4 og prosjektleder i Smeltedigelen Musikkfestival i Mo i Rana. (Foto: Smeltedigelen Musikkfestival)
Bonsaksen forteller videre at midler fra sparebanker ofte utløser støtte både fra andre private aktør, samt fra kommune, fylket og andre offentlige ordninger som for eksempel Kulturrådet.
– Dersom vi og andre festivaler får redusert støtten fra Sparebankene eller over tid mister den helt, ser vi svært få muligheter til å erstatte dette. Det er ingenting som tyder på at kommunen, fylket eller staten går inn og dekker dette opp. Snarere tvert imot. Da er konsekvensen å redusere programmet, færre konserter, færre musikere, færre publikummere og et fattigere samfunn, sier han.
Sparebanker ut mot kundeutbytte
Sparebankutvalget foreslo i 2024 et forbud mot at en del av sparebankenes overskudd kan benyttes til kundeutbytte, men har møtt motstand fra enkelte, blant annet Sparebanken Norge, som ifølge Dagens Næringsliv er den som deler ut klart mest i kundeutbytte. Skattefradrag gjør kundeutbytte lønnsomt, men flere andre sparebanker tar likevel til orde for at dette strider mot de opprinnelige vedtektene fra da bankene ble stiftet for over to hundre år siden.
Til Dagens Næringsliv 13. februar sier konsernsjef i Sparebank 1 SMN, Jan-Frode Janson, at de har tatt et aktivt valg om å ikke gi ut kundeutbytte. Han advarer mot at gavebeløpet kan falle kraftig i årene som kommer om regjeringen velger å frede ordningen med kundeutbytte.
Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer, skriver i en kronikk i Nordnorsk debatt at hennes bank står for den opprinnelige modellen med samfunnsutbytte. Etter regnskapet for 2025 har SpareBank 1 Nord-Norge satt av nær én milliard kroner til å styrke lokalsamfunnene i nord.
Her kan du lese og signere oppropet.
Kilder:
Dag Johan Haugerud nominert til Nordisk råds litteraturpris 2026
Ballade møtte nylig forfatter, dramatiker og regissør Dag Johan Haugerud i samtale om musikken og livet. Nå er han nominert til Nordens største litteraturpris.
Han skriver musikken i den nye Treholt-musikalen
Kan de finne ut noe om Norges mest kjente spion i å bruke dans, dialog og flerstemt sang? Oslo Nye Teaters versjon av historien om Treholt vil prøve, og Peder Varkøy er komponist.
Siste dager med Sandbergs bilder
De siste av 120 minikonserter lyder på Henie Onstad Kunstsenter når utstillinga med bilder av den musikkinteresserte fotografen går mot slutten.
Har du sett disse plakatene?
Etterlyst-plakater i Oslo har vakt nysgjerrighet rundt rapgruppa Blaksta. Tidligere har de brukt mye penger på markedsføring, men med disse enkle plakatene har de fått stor oppmerksomhet – som har kostet lite mer enn papiret i kopimaskinen.
Mister vi fotfestet nå?
KRONIKK: Som sultne ulver ser vi ut til aldri å kunne mette vårt eget kikkerbehov. Selvtilfreds slår vi ring om gapestokken, etterfulgt av vår personlige vrede i det ikke-redaktørstyrte metauniverset, skriver kunstnerisk leder i Musikk i Innlandet.
Konsentrasjoner i europeisk konsertbransje
Europeiske sceners interesseorganisasjoner vil at flere snakker om eierkonsentrasjon og «de fire store».
