Årabrot oppsto i Haugesund, og er oppkalt etter en søppelfylling der. Hele veien har Kjetil Nernes vært den demoniske drømmeren og drivkraften bak konseptet, som det siste tiåret har vært konsentrert rundt partnerskapet med the dark diva Karin Park.
Nylig ga duoen ut sitt nyeste album, Rite Of Dionysus. Det er produsert i samarbeid med den chilensk-amerikanske musikeren Alain Johannes, som ellers har navn som PJ Harvey, Mark Langegan, Queens of the Stoneage og Arctic Monkeys på merittlisten.
Årabrot har base på landsbygda i Sverige, der de holder til i en gammel kirke i Djura i Dalarna. Det er et tettsted som ved siste folketelling bare hadde 364 innbyggere. Nå kommer bandet til Norge, der de skal spille to konserter: På Parkteatret i Oslo fredag 19. september, og på Havet i Trondheim kvelden etter.
Nok av grunner til å rulle ut en spesialutgave av Ballade video, der vi like godt lar bandet presentere seg selv via en kortfilm av Corentin Schieb og Mathias Averty.
ÅRABROT: Church Of Rock’n’Roll [Short Documentary]
– Gratulerer med nok et fascinerende album, Kjetil Nernes. Jeg vil starte med å spørre om hvor viktig det visuelle er ved Årabrot. Da tenker jeg ikke bare på videoene, men også på bildene av dere, måten dere kler dere på, etc?
– Det går hånd i hånd. Mange tror vi kler oss ut og gjør teater, men sannheten er jo at vi bruker korset på kirken vår, inspirasjonen ifra platesamlingen og bokhyllen, og spiller i klærne vi giftet oss i. Helt forenklet kan man si at jeg bytter til party-hatten når jeg går på scenen. Alt annet er bare en versjon av våre liv.
– Djura-videoene – og kanskje spesielt «Norwegian Gothic» – flørter med ideen om Årabrot som en slags sekt, med de litt farlige assosiasjonene det gir. Hva er det ved dette universet som fascinerer dere som musikere og kunstnere?
– Det kom naturlig. Et smått eksentrisk band som bor og spiller i en kirke på landet er jo ikke langt ifra en sekt uansett.
ÅRABROT: Of Darkness And Light
– Om vi holder oss til det visuelle: Finnes det filmregissører og videomakere som særlig har inspirert dere?
– Mange i utlandet nevner Midsommar-filmen når de ser videoene våre – og det er forståelig. Men det kom på kjøpet. Vi bor tross alt midt i midtsommerland. Mine personlige favoritter er David Lynch og Andrei Tarkovsky.
– Vi hentet også mye inspirasjon fra italienske Paolo Sorrentino og danske Nicolas Winding Refn, særlig TV-serien Too Young To Die Young. Det var et jækla mas på å prøve få klippingen sakte nok! Jeg hentet inspirasjon til hatten via Jodorowskys Holy Mountain. Det er også en favoritt.
ÅRABROT: We Want Blood
– Hvilke artister synes dere bruker musikkvideoformatet som en bevisst forsterkning og utbygging av det musikalske universet?
– Det er flere som er fantastisk flinke med musikkvideoer. En glemmer nesten at det er en hel filmsjanger i seg, nå som så mange gjør videoer i TikTok-format helt selv. Musikkvideoer har fortsatt slagkraft, synes jeg.
– Bare tenk på Childish Gambinos «This Is America». Og Lana Del Rey har skapt en hel verden rundt seg selv og sin musikk gjennom sine musikkvideoer. Hennes videoer er glimrende. Jeg synes også mange av hiphoperne er bra på å gjøre videoer – Danny Brown, Tyler The Creator, Kendrick Lamar. Vi så også akkurat et par kule videoer med FKA Twigs og Doechii.
– En interessant digresjon er at påfallende mange av de beste og mest radikale videoene kommer fra hitlisteartister – topp tjue – og ikke i undergrunnen. Sikkert et budsjettspørsmål, men et bra eksempel er Nadia Cohens briljante Kim Kardashian-julevideo. Den er bisarr på nivå med John Waters eller Kenneth Anger. Miley Cyrus med Flaming Lips er et annet eksempel. Psykedelika blir ikke farligere og mer syrete enn det.
ÅRABROT: The Satantango
Jeg forteller Nernes at jeg har inntrykk av at Årabrot er særdeles godt bevandret i musikkhistorien. Selv om duoen fremdeles fremstår som et avantgarde-prosjekt med heavy undertoner og klangbunner, balanserer de nok mer mellom lys og mørke enn før.
Musikalsk kan man ellers finne spor av blant annet glam rock på de siste platene. Det var en epoke som i stor grad påvirket goth-scenen på åttitallet, som Årabrot kanskje også står i en slags relasjon til.
– Er det en lesning som dere kan kjenne dere igjen i, eller være enig i? Hvor bevisste er i så fall de musikalske og sound-messige sitatene og påvirkningene?
– Helt enig. Da vi startet bandet for mange år siden var for eksempel Dead Kennedys og Black Flag åpenbare inspirasjonskilder, men de jeg hørte mest på var T-Rex og David Bowie.
– Den første låten vi spilte inn var «Children Of The Revolution» i en pub i Bergen. Den var så vinglete innspilt at den ikke kunne gis ut. Balansen mellom det mørke og det lysere har åpenbart seg i større grad etter at Karin ble med som fast medlem. Men det handler også om å ha levd en stund, og livserfaring gjør det lettere å ta for seg dualismen mellom det tyngre og det lettere.
– Da jeg var i tjueårene kunne jeg bare lese Dantes Inferno. Nå er det Dantes Paradiso som frister mest.
ÅRABROT: Children Of The Revolution
– Visuelt sett har franske Corentin Schieb vært en viktig partner for dere. Hva fikk det samarbeidet til å falle på plass – og hvordan jobber dere praktisk?
– Vi møtte Corentin gjennom et prosjekt med det tyske bandet The Ocean. Corentin og hans team gjorde også en veldig fin mini-dokumentar om Årabrot. Corentin er helt uslåelig på å fange øyeblikk. Han har hengt med på flere konserter.
– Vanligvis møtes vi på vei til konsert noe sted, og lar Corentin følge oss med kameraet. Det var en liknende innfallsvinkel på musikkvideoene. Selvfølgelig med en mer regissert plan, men for eksempel «Mother»-videoen kom tilfeldigvis til mens vi egentlig filmet noe annet. Corentin fanget øyeblikket.
ÅRABROT: Pedestal
– Det siste albumet til Årabrot synes blant annet å handle om tap – og i videoen til «Mother» står du ved gravstøtten til din egen mor. Jeg tenker at dette er en veldig privat situasjon, samtidig som den er en realitet de fleste av oss må møte. Måtte du gå noen runder med deg selv for å bruke dette i en musikalsk sammenheng?
– Det siste albumet måtte bli sånn. En del av prosessen – det å reise seg etter sykdom og tøffe tider – handler om å ta for seg det som har vært vanskelig. Jeg forstod ikke det først, men da jeg endelig innså at det var visse ting som måtte prosesseres så var det uunngåelig å ikke la det legge grunnlag for et album, i hvert fall tematisk.
– «Mother» ble nærgående, men det var faktisk ikke planlagt. Videoen ble til av seg selv takket være Corentin. Musikken gjorde jeg mer eller mindre på impuls den gang min mor gikk bort. Jeg skrev teksten og gikk rett opp i vårt studio og spilte den inn så jeg ikke skulle glemme. Produsent Alain Johannes lot demoen være som den var. Utenom Karins orgel og fløyte, så er «Mother» gjort på første take.
ÅRABROT: Mother
– Si gjerne noe om Alain Johannes også. Er det lett for dere å slippe inn andre mennesker i deres tosomme kunstnerskap – og er det noe Årabrot-prosjektet vokser på?
– Absolutt. Vi trenger samarbeidspartnere. Uten dem hadde det ikke blitt så bra som det ofte blir. Alain er en storhet. Jeg var faktisk ikke klar over hvilket nivå de gutta på toppen opererer med.
– Vi har jo tidligere jobbet med mange flinke folk. Men nå forstår jeg hvorfor Dave Grohl og Josh Homme ringer Alain når de trenger et musikalsk fix.
– Har dere utarbeidet en slags masterplan for prosjektet? Eller handler det mer om å komme seg fra plate til plate, turné til turné? Og er dere på noen nivåer selv overrasket over hvor dere er i dag?
– Vi har en masterplan. Det er et kunstnerisk mål – og det er veldig tydelig. Men for å komme dit har det vært mye frem og tilbake, og det har tatt oss mange uante steder. Både på godt og vondt.
ÅRABROT: Norwegian Gothic music video part one and two. Full Movie.
– Dere har antagelig begrenset med ressurser, men klarer likevel å lage videoer som ofte er på høyde med det beste av nordic noir-bølgen. Hvor viktig er støtten fra lokalmiljøet i Djura?
– Det er påfallende stor forskjell på landsbygden og byen når det gjelder lokalt engasjement. Våre naboer og kjente er med i alle musikkvideoene våre, danserne er lokale og alle følger opp på en fantastisk måte. I siste videoen er tilogmed tantene i barnehagen med.
– Det hadde vært umulig å gjøre musikkvideoer på internasjonalt nivå uten hjelp fra venner og familie lokalt. Det skal også nevnes at Kulturrådet – nå under det mer KGB-klingende Kulturdirektoratet – i mange år har bidratt med uvurderlig støtte.
COCKS & CROSSES – The Music That Wouldnt Die (2016).
Du finner ytterligere videoer med Årabrot og Karin Park i det store arkivet vårt. God fornøyelse!
Årets kirkemusikalske høydepunkt er i gang
Onsdag 17.september åpner dørene til årets Bergen Kirkeautunnale. Opplev festivalen som utfordrer grensene for hva kirkemusikk kan være.
Tidligere NRK-profiler oppfordrer til Eurovision-boikott
"Kjære kringkastingssjef, det er på tide å si NEI nå," skriver 11 veteraner i et åpent brev til NRK-toppsjefen.
Samspill klager inn NRKs musikktilbud til Kringkastingsrådet
Melder bekymring over hvordan NRK vil ivareta samfunnsoppdraget.
Når musikken tek form: En god varmeovn for fastfryste tenkemåter
ANMELDELSE: Boken "Når musikken tek form" gir oss et dypdykk i hva kritisk selvforståelse – midt i den skapende og kunnskapsproduserende prosessen – kan tilføre både vitenskapsdiskurser i akademia og hvordan vi kan forstå musikken som sosialt fenomen.
Born in a splitfire hurricane: Daniel Donato, Marius Lien og den uendelige sannheten
Les Henning Andersens essay om hvordan tre orkanskremte nordmenn på tur i The Deep South opplever kosmisk inspirasjon i bandbussen til Daniel Donato – et av musikkens mest interessante talent, i følge skribenten.
NRK-debatten: Bygg heller opp enn å rive ned!
INNLEGG: Hvordan, og hvor vet NRK at lytterne av samtidsmusikk har «flyttet seg»? spør musiker og komponist Håkon Thelin, og oppfordrer NRK til å ta hele musikkfeltet på alvor.
