Ballade video: Gud gråter når hun kneler

I denne utgaven kan vi by på hele fem premierer. Det er med Ingrid Jasmin, Lydia Laska, Bushman’s Revenge, Rooftops & Satellites og FLTY BRGR GRL. Vi har som vanlig en variert vifte av musikk, selv om hoveddelen kanskje er i en litt mørkere lei.

Vi går etter hvert også inn i en mørkere årstid. Da er det ekstra godt med musikk, i levende live, digitalt eller på plate. Hver fredag vil vi guide dere til noe av det som rører seg av nye utgivelser og videoer.

Kort sagt: God fornøyelse!

INGRID JASMIN: Safir  

Premiere! Bylarm-aktuelle Ingrid Jasmin slipper i dag en one take-musikkvideo, altså en tagning uten ett eneste klipp.

– Vi dro en gjeng dansere opp til Lilleborgbanen på Torshov og filmet videoen i ett take. Jeg tror man kan se at vi hadde det gøy, sier hun til oss.

Musikkvideoen til «Safir» er regissert og filmet av Elisa Bates. Kaori Solvang står for koreografien.

«Safir» er det femte sporet på Ingrid Jasmins selvutgitte debutalbum Luna, som vant Spellemannprisen i Åpen klasse tidligere i år.

– Å vinne Spellemann er det største som har skjedd i karrieren min hittil, men jeg har enda større planer for tiden som kommer.

Låten handler om et giftig og voldelig forhold.

– Tittelen er symbolsk for en persons verdi, noe som ikke kan mistes, og som vold aldri kan ta bort, forteller artisten.

«Safir» er skrevet og produsert av Ingrid Jasmin, med bidrag fra Bernt Isak Wærstad og Jonas Kroon. Thov Wetterhus medvirker på munnharpe, Tuva Færden på hardingfele, Mattis Kleppen på bass, Yannick Corre på palms og Aleksander Kostopoulos på trommer.

14. og 15. september spiller Ingrid Jasmin på Bylarm, på henholdsvis Rockefeller og Blå. Du finner flere av hennes videoer i det store arkivet vårt.

LYDIA LASKA: Waltzhead 

Premiere! Lydia Laska kommer fra Stavanger og Oslo. Bandet ble dannet i 2002, og kommer fra en mangfoldig musikalsk bakgrunn, inkludert tidlig black metal, prog, krautrock, punk og «god gammel rock ‘n’ roll».

Lydia Laska debuterte i 2006 med «White Trash Attack EP», som ble fulgt opp av ytterligere to EP-er: «We’re Nothing Compared to Ourselves» (2007) og «Could I Have a Go On Your Girl, Please« (2009), Senere har de gitt ut albumene Krankenhaus (2010) og Ego Death (2018).

«Waltzhead» ble skrevet i Spania i 2002 av Voldswagen og Candy Whorehole. De spilte det inn til Krankenhaus-albumet, men valgte å utelate det «av uklare grunner». Sangen gikk inn i Lydia-kryptene og ble der til den ble brakt frem i lyset og til slutt mikset av Emil Nikolaisen (Serena-Maneesh, Todd Rundgren etc.) i mars 2019.

– Den hemmelige planen var å gi den ut som en del av et album med blant annet de to første EP-ene + en annen tapt sang. Uansett, ting tar tid i Laska-universet, men endelig er «Waltzhead» her, sier bandet selv.

Lydia Laska har også laget en hjemmelaget video for «Waltzhead», for det meste improvisert på et par timer med kun analogt materiale som papp, golden spray og tannkrem. Idé og konsept er ved Voldswagen, fremført av Hurricane Hermine og Moss Angeles-kunstneren Fishbain. Den er filmet og redigert av Erlend Stærk i mars 2023.

– 21 år er da ingenting, så bare nyt!

Du finner flere eldre videoer med Lydia Laska på denne lenken.

SLOWSHIFT: Endup (feat. Fay Wildhagen & Kristian Kristensen)

Slowshift har fått mye fin oppmerksomhet i det siste. Trioen består av Kristoffer Lo (Highasakite, Trondheim Jazz Orchestra), Brynjar Leifsson (Of Monsters and Men) og Tomas Järmyr (eks-Motorpsycho, Årabrot).

Slowshift debuterte live på Øyafestivalen i sommer, og spilte også på Pstereo-festivalen. Der hadde de med seg 16 musikere fra TrondheimSolistene. Også den ferske låten «Endup» har klassiske kvaliteter med innslag av strykere. Her bidrar både Fay Wildhagen og Kristian Kristensen. Begge er med på det kommende albumet, der også Godri vil dukke opp.

– Vi skal gi publikum en blanding av store, dramatiske og vakre melodier, med energiske beats og et overveldende sound, fortalte Kristoffer Lo i forkant av konsertene. Han omtaler også Slowshift som den beste musikken han har laget til nå.

Litt kunstig intelligens er også involvert, stadig ifølge Kristoffer Lo.

– Slowshift ble til etter å ha drodlet med ChatGPT om hva som kunne være et passende navn for et band inspirert av Sigur Ros, Nine Inch Nails og Radiohead, som spiller musikk som til tider bruker lang tid på å utvikle seg.

Videoen er ved TYD i Trondheim.

VIAMEDIA: Losing My Mind  

ViaMedia består av Karl Yngvar Dale (vokal, bass, kontrabass, keyboards, gitar) og Tore Dimmestøl (vokal, akustiske og elektriske gitarer, keyboards, mm.). De sier at de bevisst skriver og fremfører musikk «som er nyskapende og fri for strenge genre-konvensjoner.»

– Vi er like inspirerte av art rock og post-progressiv rock som moderne klassisk fra Béla Bartók og framover.

ViaMedia har de siste atten månedene komponert og spilt inn et album som har tittelen Bridge of Sighs. Det er en sangsyklus som forteller en historie, en de selv beskriver som The Matrix møter 1984, og som består av rundt en time med originalmateriale.

– På «Losing My Mind» blander vi komposisjon og improvisasjon. Vi leker oss med flere tidssignaturer og tonearter, benytter oss av uvanlige gitarstemminger og tidvis også tvetydighet i moll/dur. Alt er lov, unntatt konvensjon og forutsigbarhet. Teksten henspiller på nåtidens problemer med desinformasjon, konspirasjonsteorier og kulturkrig.

ViaMedia har med seg John Mitchell, Craig Blundell, Jeff Oster, Lyndon Owen og Jacob Holm-Lupo på albumet. Sistnevnte har også bidratt til produksjonen, sammen med Mitchell og ViaMedia selv.

– Dagens ViaMedia er en revitalisering av et band som eksisterte i Bergen på siste halvdel av 80-tallet. Vi var gjengangere på live-steder som Hulen, og opptrådte på NRK TVs ungdomsprogram Kluzz. Den gang var vi et synth-basert band inspirert av Japan, David Sylvian, Talk Talk med flere.

Videoen er ved Jarle Steen Olsen. Bridge of Sighs kommer etter planen i oktober, noe vi ser frem til.

BUSHMAN’S REVENGE: Last Cup of Zorro 

Jazz-veteranene i Bushman’s Revenge kan i år feire 20-årsjubileum. Det gjør de både med et nytt album og en større turné. De serverer også et innblikk i det nye albumet med en video til sporet «Last Cup of Zorro».

Bushman’s Revenge består av Even Helte Hermansen (gitar), Rune Nergaard (bass) og Gard Nilssen (trommer). De har blitt hyllet av både fans og kritikere, og albumdebuterte med Cowboy Music på Jazzaway i 2007. Siden har det blitt mange utgivelser på Rune Grammofon,  mens En hån mot overklassen kom på Hubro i 2019.

Deres nye album, som altså er bandets ellevte fullengder, har tittelen All The Better For Seeing You. Den gis ut på Is It Jazz? Records, som er en interessant og relativt fersk etikett fra folkene bak Karisma Records i Bergen. Den kommer på minst tre formater den 8. september.

Bushman’s Revenge legger også ut på en Norgesturné i september, mens de i november spiller jobber i Danmark, Bosnia-Hercegovina, Holland og Tyskland. Året rundes av med en opptreden på Nasjonal Jazzscene i Oslo den 7. desember. Videoen er laget av Sigurd Ytre-Arne.

ROOFTOPS & SATELLITES: The Caretaker

Og premiere igjen! Rooftops & Satellites har akkurat sluppet det nye albumet Last Chance Diner. Trioen består av Odd Einar Nordheim (vokal), Terje Kjørlaug (gitar, bass, keyboards) og Sturla Nøstvik (trommer). Det ferske albumet er produsert av Ken Ingwersen, og byr også på flere gjester.

Disse inkluderer Endre Hareide Hallre (bass), Alf Magne Hillestad (trommer), Frid Brune Nordheim og Mona Veum Bækkelund (kor), Einar Thorbjørnsen (keys), Erik Sortdal (keys), Kompen Kristoffersen (trombone), Børge-Are S. Halvorsen (saxofon) og Ken Ingwersen (rhodes/kor).

– Dette er filmatisk, tilbakeskuende poprock dandert med analoge synther, varme gitarer og trommer som er solid plantet i et 70-80 talls sound. Små drypp av westcoast og prog er det også. sier Rooftops & Satellites selv.

Last Chance Diner er innspilt i blant annet Schumann Lydbureau, Oslo, Jøkuret Studio, Fredrikstad og Velvet Recording, Spydeberg. En større presentasjon av Rooftops & Satellites kan du lese på denne lenken. Her i Ballade video har vi tidligere presentert låtene «Radio Signals» og «Devil Takes Care».

Videoen til «The Caretaker» er filmet på Vålerenga Skole i Oslo, og er klippet av trommeslager Sturla Nøstvik.

UNKL BACON: Lisa gikk til skolen  

Ken Ingwersen dukker også opp i denne videoen. Han spiller gitar i Unkl Bacon, som ellers består av Unkl Bacon (bass og vokal), Ole Andreas Devold (slagverk og piano) og Christian Nystrøm (keyboards).

Her flytter vi oss dessuten fra Vålerenga skole til Hellrasten ungdomsskole, og i denne splitter nye versjonen til Unkl Bacon tripper Lisa en smule tyngre enn før. Teksten er den samme som på barneklassikeren, men musikken har fått en ny vri.

– 18. august ble denne versjonen av Percy Grainger og Ruth Sommerfeldt Jacobsens «evergreen» sluppet på alle strømmetjenester. Valg av dato var ikke tilfeldig. På samme tid subbet nemlig Norges Per og Lisaer tilbake til skolen for å ta fatt på skoleåret 2023-24.

– Norsk skole debatteres jo som aldri før og kanskje er dette et mer korrekt lydspor, alt tatt i betraktning. Skoledebatter preges ofte mer av mollstemninger enn av dur og glede i 2023.

«Lisa Gikk Til Skolen» er produsert av Aslak J. Johnsen og mikset av Ken Ingwersen. Videoen er filmet av Bjørnar Strømsholm, med Josefine Mørk Johnsen som produksjonsassistent. Lisa og Per som godt voksne spilles av Edit Halford og John Haugen, mens Tommy Haugan opptrer som skummel prest.

FLTY BRGR GRL: Break My Heart 

Og premiere igjen! FLTY BRGR GRL slipper sin fjerde og siste single, “Break My Heart”, fra det kommende andrealbumet Happily Ever Never.

Duoen har fått god omtale på tidligere slipp. Deriblant fra Anna Nor Sørensen i P3, da hun trakk frem «Sweet boy» i kanalens Best akkurat nå-liste. – Den bråkete gitaren og smått naive teksten er et bevis på at FLTY BRGR GRL uten tvil er et kjærkomment tilskudd til garasjepop-sjangeren her til lands.

LES OGSÅ: Intervju med FLTY BRGR GRL fra Berlin

– I «Break My Heart» utforskes et forhold som åpenbart holder på å ta slutt, hvor den ene parten har gitt opp, mens den andre fortsatt prøver hardt. Låta slippes med en musikkvideo inspirert av Bonnie Raitts «I Can’t Make You Love Me», med en dæsj av Barbiecore selvsagt, sier Namra Beatrix Saleem til oss. Hun synger og spiller bass, mens vi finner Sarah Christin Calvert på kor og gitar.

FLTY BRGR GRL har spilt på anerkjente musikkscener rundt om i Oslo, som Revolver, Blå, Youngs og Sentralen, og opptrådte på klubbdagen på Øya i år. Happily Ever Never slippes 22. september i år, med slippfest og konsert kvelden før på Salt.

Videoen har FLTY BRGR GRL regissert, filmet og klippet selv. Marcus Anthony Calvert har deltatt med produksjon, miksing og beats.

BOKASSA: Garden of Heathen

Vi beveger oss mot litt mer heavy territorier. Her serverer Bokassa en melodisk drevet stonerpunk-låt, der de fått med seg Lou Koller fra New York-bandet Sick Of It All. Dette er første single fra det kommende fjerdealbumet på Indie Recordings. Det er spilt inn i Antfarm Studios i Danmark med Tue Madsen (Meshuggah, The Haunted, Halford).

Bokassa, som består av Jørn Kaarstad, Olav Dowkes og Bård Linga, uttaler i den forbindelse:
– «Garden of Heathen» er en kjapp, riffete og melodisk stonerpunker med et av våre beste refreng. En favoritt internt i bandet og en perfekt måte å kickstarte vår nye plate. Det er et eller annet med eksplosiviteten i låta vi digger hardt. At vi også har fått med oss legendariske Lou Koller fra Sick Of It All er helt episk!

Bokassa skal også på en omfattende Europa-turné med det nord-irske bandet Therapy? i november og desember. Om turneen og Therapy? anno 2023 sier Jørn Kaarstad:

– Det å få være med Therapy? som special guests rundt om i Europa og Storbritannia på 23 datoer blir en helt rå opplevelse. Jeg synes for eksempel «Poundland of Hope & Glory» er en av årets beste låter,  så jeg er meget gira på å oppleve den.

Bokassa har spilt på noen av verdens største rocke- og metalfestivaler, og har vært oppvarmere for band som Mastodon, Judas Priest og Metallica. I 2021 vant trioen Bendiksenprisen, som deles ut av GramArt og Kultur- og likestillingsdepartementet.

Videoen er filmet, klippet og regissert av Troll Toftenes.

ÅRABROT: We Want Blood 

Årabrot er tilbake med flere smakebiter på deres kommende album. Den første singelen heter «We Want Blood». Det nye albumet har fått tittelen Of Darkness And Light, og skal gis ut 13. oktober. Albumet er produsert av Alain Johannes, som fra før har jobbet med blant andre Queens Of The Stone Age, PJ Harvey og Them Crooked Vultures.

– «We Want Blood» handler om lidenskap. Lidenskap i det du gjør, lidenskap i hvordan du lever, lidenskap som en følelse og som en drivkraft, sier den norsk-svenske duoen, som består av Karin Park og Kjetil Nernes.

–  Å spille i et rockeband på heltid betyr å gi opp absolutt alt annet uten sikkerhet for alltid å være på topp. Musikkindustrien kan være et spark i trynet, men lidenskapen fører deg videre. Det er en evig kjærlighet.

– Vi lever og ånder rock’n’roll hver dag hele året, både vi og barna våre. Musikken vår er ikke en sjanger. Det er en livsstil. Vi tuller ikke. Vi mener det.

Videoen til «We Want Blood» er ved Laukli & Laukli, aka Trude og Pål Laukli. Den er klippet av Mathias Ingvoldstad, og koreografert av Emmy Park. Også ytterligere en single og en video er ute. Det regner vi med å komme tilbake til i neste utgave.

Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.

Dette er utgave nr. 194 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.

Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤