Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et innlegg i debatten om endringer i NRKs musikkformidling, som du kan lese mer om på Ballade.no – blant annet her.
Av Håkon Thelin, bassist og komponist
Mens jeg skriver dette publiseres artikkelen «Derfor trenger vi musikkjournalistikk – nå mer enn noensinne» på Ballade. Der trekkes særlig språk, refleksjon, bredde og nysgjerrighet frem som noe av det viktigste i dagens og fremtidens musikkjournalistikk.
Mine egne notater begynner med noe sånt som: språk betyr noe, begrep betyr noe, sjangre betyr noe. Og grunnen til at jeg har skrevet dette er at NRKs musikksjef Mats Borch Bugge i hans innlegg på Ballade om kommende endringer i NRKs musikkformidling (NRK: I harmoni med samtiden) faktisk rent språklig klarer det kunststykket å definere meg ut av hans begrep om samtiden.
Jeg er en såkalt samtidsmusiker og samtidskomponist, men jeg er altså ikke en del av Bugges samtid fordi:
1) Jeg spiller samtidsmusikk, folkemusikk, eksperimentell musikk, improvisert musikk, klassisk musikk, politisk musikk osv. Altså musikk hvor han sier at journalistikken skal kuttes (eller fornyes som han kaller det).
2) Jeg lytter nesten kun på lineær radio. Konseptet med podcast virker fremmed for meg (men jeg bruker naturligvis NRKs arkiv av radio, TV og konsertopptak hyppig).
3) Jeg bruker ikke Instagram, spillelister, Tik Tok, og nesten aldri Facebook og YouTube som nyhetskanaler.
Ingen av NRKs satsingsområder fremover (KORK, MGP, P3 og Urørt) dekker musikken som jeg holder på med, og de dekker ikke musikken som de fleste musikervennene og kollegaene mine holder på med.
Og disse er alle blant Norges fremste musikere og komponister. Jeg kan vanskelig se for meg at NRK kommer til å hyre horder av komponister av kunstmusikk til å musikklegge «øvrig TV-innhold og podkaster, der målet er å nettopp løfte frem flere komponister og et bredere spekter av norsk og samisk musikkliv», for å sitere Bugge.
Det kan muligens hjelpe noen økonomisk av og til, men noen nye store musikkverk får man neppe. Det samme gjelder for tanken om å etablere «en egen komponistpool, der vi åpner døren til flere, nye og etablerte komponister som kan spesialskrive musikk til innholdet vårt». Skal NRK nå stå som premissleverandør for en liksomfri kunst?
Bugge sier at «Vi vet at interessen for klassisk og samtidsmusikk ikke har forsvunnet. Den har bare flyttet seg.» Mener han da radiolytterne, siden saken han omtaler konkret handler om programmet Spillerom på NRK P2? Hvordan, og hvor vet NRK at lytterne av samtidsmusikk har «flyttet seg»? Hvis de baserer seg på at lyttertallene på Spillerom har gått ned så betyr det vel ikke nødvendigvis at lytterne har byttet flater? Bygg heller opp enn å rive ned.
I min verden tenker jeg at NRK enkelt kan gjøre at programmer som Spillerom får flere lyttere: klistre det bare opp over hele forsiden på nrk.no og i alle nyhetskanaler, uke etter uke, lag flere saker om sakene i programmet, osv. osv. Jeg er ganske overbevist om at lyttertallene ville sett annerledes ut da.
Videre bruker Bugge store ord om viktigheten av samtidsmusikken, og sier at «klassisk musikk og samtidsmusikk har alltid hatt en spesiell plass i NRKs kulturformidling». Jeg vil gjerne spørre om hva som konkret menes med «spesiell plass», for jeg klarer ikke å se noen særlige utslag av det som eventuelt er samtidsmusikkens spesielle plass hos NRK.
Det kan i hvert fall ikke bety god dekning av musikken (på noen områder eller flater). For eksempel arrangeres en av verdens største samtidsmusikkfestivaler, Ultima, i Oslo akkurat nå. Og Bylarm overlappet de første to dagene av Ultima. Hvis jeg søker «nrk ultima festivalen 2025» på nettet så får jeg ETT treff på første søkeside, og det er KORKs info (arrangementside) om deres konsert på årets Ultimafestival. Altså ikke noe journalistisk innhold.
Nå vet jeg derimot at NRKs Spillerom sendte en omtale og anmeldelse av åpningskonserten, og i samme program skal det gjøres flere saker om Ultima, men dette programmet har jo Bugge bestemt at skal legges ned. Hvis jeg derimot søker på «nrk bylarm 2025» får jeg mange oppslag (minst åtte stk) på første søkeside.
Ultima er en stor og viktig festival, mye større enn Bylarm, om jeg skal gjette, så hva er begrunnelsen for å gi så mye oppmerksomhet til Bylarm og så lite til Ultima? Hvorfor er ikke Ultima overalt i NRKs flater, på de store nyhetssendingene på TV, i radio, på NRK.no? Hvorfor må det eneste radioprogrammet som dekker Ultima legges ned? Hvor tenker Bugge at dekningen av Ultima skal flyttes, slik at den blir «i harmoni med samtiden»?
Samtidig som nyheten kom om nedleggelsen av alle de beste musikkprogrammene på radio har det vært flere saker på Ballade om kulturvalget og musikkjournalistikken. Her kan tilfeldighetene ha gjort oss en tjeneste, for er ikke alle disse sakene og temaene sammenflettet? Og bør ikke NRK nå lese grundig hva som tenkes og menes om utviklingen?
Alle roper ut om det samme: hvor ble det av musikkjournalistikken?
For oss som er opptatt av tradisjonelle media vil jeg også spørre om hva Bugge tenker skjer med kulturen i det store perspektivet når omtrent alle anmeldere i alle aviser, på radio og på nett gir ekstremt god plass til omtale av den nye platen til Sabrina Carpenter (som alle vet kommer uansett, og som spilles på repeat på radio og spillelister) og ingen plass til min nye skive (som ingen vet kommer, og som ikke spilles på repeat på hverken radio eller spillelister)?
Dette spørsmålet henviser litt til det jeg tenker at er redaktørstyrte media sin utrolig viktige rolle i utviklingen av kulturen. Skal man ha en bred kultur, i det hele tatt ta kulturen på alvor, må man også ha en bred redaktørstyrt dekning av denne. Og mye bredere enn det man har i dag! Bare det å måtte si (og tenke) dette gang på gang gjør meg nedstemt.
Dette er ikke floskler, slik som Bugges innlegg er fullt av. Vi (ikke bare jeg) ønsker oss en mye bredere dekning av kulturen på alle NRKs flater, og ja, særlig på de tradisjonelle. Jeg utfordrer NRK til et eksperiment: ta halvparten av pengene dere bruker på MGP til å dekke musikk som ellers ikke når frem i media. Hva hadde ikke skjedd med samfunnet da?
Til slutt vil jeg si at siden jeg er utenfor NRK-systemet, men med på å finansiere det, gjør at det blir vanskelig for meg å skulle gå med på premisset om å styrke (promoteringen av) KORK fremfor andre ensembler, musikere og artister.
NRKs opptak av eksterne konserter, som har inneholdt så utrolig mye gull, er nå nærmest lik null. Journalister som ønsker å gjøre saker på for eksempel Ultima-konserter er altså avhengig av eksterne opptak for å kunne sende dette på radio (og gud forby: TV).
Så fremover oppfordrer jeg NRK til å ta folk, musikken og kulturen på (mye større!) alvor.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
