Manglende mangfold i kulturskolen

Norsk Kulturskoleråd innrømmer at kulturskolene har havnet bakpå når det gjelder kulturelt mangfold blant elevene. MFO ønsker debatt om pedagogkrav for musikklærere.

– Vi har ikke noe å briske oss over, akkurat. Det er et stort forbedringspotensial, sier Anders Rønningen, som er rådgiver i Norsk Kulturskoleråd i Buskerud, Telemark og Vestfold, og som har skrevet doktorgrad om pedagogiske tekster – med kulturelt mangfold som et sentralt tema.
– En viktig integreringsarena
For fire år siden konkluderte Agderforskning med at elever med ikke-vestlig bakgrunn ikke er «spesielt underrepresentert i kulturskolen».
Men i den nyeste rammeplanen til Norsk Kulturskoleråd, som har fått navnet «Mangfold og fordypning», står det ettertrykkelig at kulturskolene «må utvikle et mer mangfoldig tilbud for å bedre rekrutteringen av barn og unge med ulik kulturell bakgrunn».

Ifølge Telemarksforskning deltok rundt 15 prosent av grunnskolebarna i Buskerud, Telemark og Vestfold på aktiviteter i regi av kulturskolen i 2013. Blant barn med en annen etnisk bakgrunn enn norsk var imidlertid prosenten vesentlig lavere, på ca. 7 prosent.
Samtidig pekte KS tidligere i år på nettopp kulturskolene som en svært viktig integreringsarena. http://www.kulturskoleradet.no/nyheter/ks-peker-pa-kulturskolen/
Forundret over nordmenns holdninger
Hva skyldes skjevfordelingen, og hvordan vil kulturskolene gå frem for å endre elevgrunnlaget? Og har ulike holdninger til pedagogikk noe med saken å gjøre?

Igor Dunderovic Foto: Frank Ludvigsen (Foto: Frank Ludvigsen)

«Vi som er oppvokst i utlandet blir atter en gang forundret over nordmenns holdninger til læring», skrev norskbosniske Igor Dunderovic i et innlegg om kulturskolene som ble publisert på Ballade i august.
På spørsmål om hvorvidt han mener kulturskolene har vanskeligheter med å favne ulike deler av befolkninger på grunn av dette, understreker Dunderovic at han ikke tror debatter som denne er det han kaller «utviklingsmessig konstruktivt».

De gode tar et skritt mot privatlærer

– Du spør «Når tilbudet deres ut til alle?» For min del er dette snudd på hodet. Det jeg ser er at kulturskolen faktisk når ut til flere enn noe annet sted i verden. Men tilbudet er svakt for de beste. De gode tar et skritt mot privatlærer, svarer Dunderovic.
– Manglende disiplin ikke et problem
En av tingene Dunderovic harselerer over ved den norske kulturskolen er graden av frihet: «Vi har supert, proft utstyr! Ingen bruker det. Alle koser seg».
Anders Rønningen er usikker på om det er hensiktsmessig å koble det han kaller Dunderovics «udokumenterte» uttalelser til kulturskolen og kulturelt mangfold.

Vasuki Jayapalan, som underviser i sørøst-asiatisk sang ved Oslo musikkskole, opplever derimot ikke at manglende disiplin er et problem ved norske musikkskoler.
– Mange land rundt om i verden sliter med fattigdom og krig. Der spiller konkurranse, makt og regler større roller. Men det er ikke nødvendigvis noe problem at en person har et godt liv, så lenge kreativiteten finnes der. Og det gjør den blant barn og unge som vokser opp i Norge, og som jeg møter på musikkskolen, sier Jayapalan.
Vurderer pedagog-krav
Kulturskolens nye rammeplan har etablert tre opplæringsprogram: Grunnprogrammet, kjerneprogrammet og fordypingsprogrammet, som skal ivareta behovet for tilpasset opplæring og er gradert i forhold til undervisningsmengde og krav til egeninnsats.
– Jeg tror at de nye fagplanene, og spesielt med den foreslåtte tredelingen av tilbudet, på en mye bedre måte vil fange opp forskjellene mellom forskjellige elever og da også forskjellene i kulturell bakgrunn, sier MFO-leder Hans Ole Rian.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com (Foto: asamaria.com)

Ifølge MFO kan det imidlertid være en hemsko at ikke alle kulturskolelærere blir stilt krav om praktisk-pedagogisk utdanning.
– Jeg er klar over at et slikt krav kan bli utfordrende, og at det for en del ikke vil være hverken aktuelt eller mulig med etterutdanning. Men vi trenger pedagoger som kan legge opp undervisningen tilpasset elevenes forskjellige bakgrunner og forutsetninger, og både kulturskolelærere og rektorer behøver kunnskap og kompetanse innenfor både didaktikk, pedagogikk og barn og ungdoms lærefaser.
Etterlyser en annen pedagogikk
MFO foreslår altså mer utdanning for å bedre mangfoldet blant elevene. Men rundt 70 prosent av kulturskolelærene i Vestfold, Buskerud og Telemark har pedagogisk utdanning, påpeker Anders Rønningen. Ifølge ham trenger kulturskolene en sterkere pedagogikk rundt grunnprogrammet, ikke lærere med flere studiepoeng innen pedagogikk.

Vi trenger pedagoger som kan legge opp undervisningen tilpasset elevenes forskjellige bakgrunner og forutsetninger

Selv om den nye rammeplanen åpner for et større mangfold i organiseringen av undervisningen er kulturskolens mest utbredte undervisningsform én til én-undervisning med 22,5 minutter på hver elev.
Det ligger noe av en elitisme i kulturskolen fordi mange av lærerne foretrekker mesterlærer-tradisjonen, hevder Rønningen.
– Det er ikke et spørsmål om mengden pedagogikk i utdanningen, men hva vi leter etter. Mange av kulturskolelærere er gode pedagoger og drivende dyktige musikere. Men de ble kulturskolelærere for å holde på med mesterlærertradisjonen, og en del er derfor redde for å jobbe med større grupper. Å måle en god kulturskole betyr ikke å telle over hvor mange man fikk inn på musikkhøyskolen, sier han.

Å måle en god kulturskole betyr ikke å telle over hvor mange man fikk inn på musikkhøyskolen

– Det sosiale er viktigere
Kulturskolene har satt i gang en rekke aktiviteter for å gjøre tilbudet mer mangfoldig de siste årene, for eksempel gjennom satsningen Kultur for å Delta i Drammen. Til tross for målrettede satsninger, førte de ikke til at flere barn og unge med innvandrerbakgrunn deltok i kulturskolens ordinære program.
Hvis mangfoldarbeidet skal fungere, må kulturskolene jobbe med en annen pedagogikk, med grupper og et community-perspektiv, hvor det sosiale er like viktig som det musikkfaglige, mener Rønningen.
– Den store utfordringen er kanskje ikke å få inn flere elever med annen kulturell bakgrunn inn i kulturskolens ordinære program, men å endre innholdet i programmet for å styrke kulturskolenes rolle i integreringsarbeidet, sier Rønningen.