Ævestadens Eir har to soloplater under armen, snart har også Center of the Universe sammen med Ævestadens Kenneth to plater ute.(Foto: Guro Guro Sommer/Margit R. Omholt)
Ævestadens elektroniske steiner
Noen ganger er løsninga på det «umulige» møtet mellom den skeive folkemusikken og den strenge maskinmusikken å finne i en sko. Ævestaden er en trio, og i finalen av vår Ævestaden-spesial går to av tre bandmedlemmer elektronisk.
– Ofte hvis de er litt mer poppa, tar jeg låtene sjøl!
Eir Vatn Strøm står i regnet mellom sceneskur og matboder på en av sommerens festivaler. I går spilte hun her med Ævestaden, med et av bandets mange samarbeid med andre musikere.
En av dem er hennes egen bror, som hun vokste opp sammen med i ei gate i Oslo. I dag er hun festivalgjest, mens stolt mor poster på sosiale kanaler om Eir og Ask Vatn Strøms inntog på selveste Roskildefestivalen.
Sommeren 2025 er like travel som ellers, men allikevel en topp.
Les mer om det i første del i serien: Musikkeksport som er umulig å telle
I vår ga Eir ut sin andre soloplate, oppkalt etter oppveksten i Frydenlundgata.
– Hvis jeg har skrevet en sang der jeg spiller lyre og klimprer, plasserte jeg sangen hos Ævestaden, popsangene tok jeg gjerne vare på til soloutgivelse.
Eir og Ask Vatn Strøm. Ask klemmer Ævestadens Levina i popkonsert-glede, på Roskildefestivalen. (Foto: Stig Buvarp)
Og dessuten: Til Ævestaden skrev hun «alltid» om død.
Nå, med to(tre) bandplater og to soloplater bak seg, blander hun både hvordan de lyder, og tekstenes temaer mer om hverandre. Dog lyder Eir og Ævestaden ganske forskjellig.
– Sangen «Vi» handler om noe så grusomt som å være rammet av krig. Noe jeg prøver å sette meg inn i, men som jeg selvfølgelig ikke aner hvor forferdelig må være. Slik introduserte Eir Vatn Strøm sin andre soloplate.
Så kom sangen «Du dro med henne», som bæres på dirrende sjalusi og like dirrende klubbdriv.
I denne gata blomstret kirsebærtrærne hvitt hver vår, og hver sensommer kom steinene flyvende ned i hodet på oss. Albumet bærer denne lengselen med seg – tilbake til roen jeg kjente da, til et hjem fylt av matlaging, faste plasser foran TV-en som viste Nytt på nytt, og noen ganger bare snø, godteri på fredager, og Tom Waits på stereoen. – Eir om platetittelen Frydenlundgata
Både det lette og det tyngre er resultat av diktning, beskriver hun. Som da hun sang på debutplata «ikke dø, ikke dø».
Ledige stillinger
Da–nå, liv–død
Da hun solodebuterte, fikk Eir meg til å tenke på et slags kirketak. Når trøsten kommer på bølger av skjønnhet, tar en artist som dette deg med opp igjen, opp fra det tristeste punktet, skreiv jeg. I hovedsak lydbølger fra en synth. Men åren hun henter fra er tusen års organisk lyd. Formidler lengsler vi menneskene beviselig har vært opptatt av lenge.
Via rockens droner til klubbens runder
Ballade starta dette langstupet inn i musikk som kommer fra og rundt Ævestaden i en utendørs sofa med Eir. Sammen med bandkamerat Kenneth Lien.
Eir og Kenneth møter fans i merchboden etter konsert. Tredje bandmedlem Levina bøyer seg ned (foran) for å signere. (Foto: Siri Narverud Moen)
I samarbeidet deres med Kanaan er mye av det vi må kalle en slags folkrock inspirert av et anna samtidsklubbete prosjekt; Naaljos Ljom.
Men kanskje inspireres de lange rundene i musikken også fra fele- og munnharpespiller Kenneths knotting sammen med Jørgen «DJ Sissyfus» Skjulstad.
Skjulstad har gitt ut et tonn plater under navnet Center of the Universe, og er ganske sentral (som på Tuvas blodklubb) i Oslos klubb-påkobling av tradisjonsmusikk.
Forskjellige måter å telle på stod kanskje litt i veien for den koblinga før:
– Vi ville lage elektronisk musikk på slåttenes premisser i så stor grad det lot seg gjøre. Derfor var det viktigst å knekke koden rundt bruk av asymmetrisk takt som man finner i for eksempel springar fra Telemark og Valdres, beskriver Kenneth Lien.
– At det er asymmetrisk betyr at taktslag strekkes ut og strammes inn for å skape en eiendommelig flyt i musikken. Dette er ikke noe man kan fange 100% med jevne underdelinger i skjeve taktarter som 11/8 eller 7/8.
Løsninga ble å spille inn tramp med en kontaktmikrofon i Kenneths sko.
– Så brukte vi den lyden til å styre en metronom som deretter styrer sequencer og trommemaskin. Det innebærer at taktslagene innad i takten endrer tempo. Valdresspringar for eksempel er kort ener og lang toer og mellomlang treer, sier Kenneth til ballade.no.
Nå kommer Kenneth Lien & Center of the Universe sin oppfølger til plata «Snu hver stein» (2025).
Center of the Universe (Jørgen Skjulstad, med kikkert) og Kenneth Lien kommer med nytt album 19. september. (Foto: Margit R. Omholt)
Norwegian Electronic Folk Music
Dette er sjangerne Jørgen og Kenneth lover oss: electro-halling, disco-gangar, springar drum’n’bass. Ganske gøy er det også at de vil svare på spørsmålene; hva om elektro-folk var en ubrutt tradisjon, tilbake fra 1960-tallets Folque, Saft og Sigbjørn Bernhoft Osa — via tidlig Annbjørg Lien — og over i dagens voksende interesse for folk, røtter og tradisjon?
Bonus, dagens førpremiere: Ballade snikviser video fra Kenneth Liens kommende plate med Center of the Universe. En morsom hjemmesnekra video, der knottene følges av rosemalt interiør, troll og brunost.
– Kenneth spiller mange av de instrumentene jeg ikke spiller og kan også mange av de kuleste norske slåttene som jeg ikke hadde hørt, sier Jørgen Skjulstad.
Kenneth Lien sa dette i sommer da jeg spurte om drivet etter å danne Ævestaden. Søken etter noe nytt på gamle instrumenter, mellom dur og moll:
– Det handler om å utvide repertoaret for hvilke følelser harmoniene kan frembringe. Og de følelsene har en tendens til å treffe rett i hjertet. Hvis mennesket får intonere fritt tenderer det gjerne mot intervaller som ligger mellom de trinnene man er bundet til med moderne instrumenter.
Legg til i det skjæringspunktet: tramp, som styrer maskinorganiseringa.
Kenneth fortsetter, om plata som kommer, med norsk elektronisk folkemusikk:
– Vi har hatt det ekstra gøy med å få noen spor til å bli humoristiske, samtidig som andre spor er ment som seriøs utforskning av hva slåttemusikk og elektronisk musikk i kombinasjon kan være.
__
I sommer har Ævestaden spilt blant annet Molde Jazz, og – sammen med Kanaan – på Øyafestivalen i august, og på Roskilde Festival i slutten av juni. Ævestaden slipper album som «bare» trio i november 2025. Eir Vatn Strøms andre soloplate Frydenlundgata kom i mai.
Plata Norwegian Electronic Folk Music kommer 19. september.
Når Ævestaden/Kanaan igjen står på en festivalscene, følger Kenneth Liens Center of the Universe-samarbeid med, på Osafestivalen. Det gjør også Levina Storåkerns andre band Diket.
Både Eir Vatn Strøm og Levina Storåkern slapp soloalbum våren 2025.
