– Hva har vi lært? At ting tar tid og ting koster mer enn hva man tror. At klubbdrift ikke er lukrativt, men veldig gøy.
Slik oppsummerer Svømmehallen Scene i Bodø sin overgang fra kommunalt eie, forfall, og til å bli konsertklubb.
Gjenbruk av gamle bygg er et hett tema, en gjenganger, når byutvikling, klimatiltak og kulturlivets behov møtes. Og gir typiske navn på spillestedene og kurslokalene som vitner om at før var det noe annet der; som svømmebasseng, garderober og vegger tæret av klorvann.
Lydbølger i brutalismebygg
I dag er det plass til 1200 stående publikummere på en konsert i Svømmehallen Scene. Daglig leder Gøran Aamodt sier at de fyller et hull som scenene i byen ikke gjorde før:
– Det gir helt andre muligheter og muliggjør at litt større band velger å ta turen innom Bodø, forteller Aamodt.
Sondre Justad-konsert i Svømmehallen Scene i 2023. (Foto: Kasper Holgersen)
Bodø Svømmehall ble stengt ned i 2003 og «stod og råtnet på rot», i følge Aamodt.
– Jeg var med å arrangere konserter, bokbad og kunstutstillinger der i 2005 og 2006 for å sette fokus på at bygget råtner opp, og at det bør være en plan for bygget der kulturformål var prioritert. Ingenting skjedde før Ragnvald Andersson kjøpte bygget og vi startet samtaler om muligheter i 2015.
Aamodt er også festivalsjef for Parken. Delte kontorlokaler med festivalen er i dag blant puslebitene i det gamle bygget, i blandinga av private og offentlige aktører.
– Det er mye fokus på at det skal bygges mange og nye boliger, men det er viktig at vi ikke glemmer å skape gode steder å bo. Her er kulturen ekstremt viktig for det kreative, og en avgjørende møteplass som kobler folk på hverandre. Det mener daglig leder i Kulturrom, Karen Sofie Sørensen, som vil at flere kommuner skal legge til rette for initiativ som konserter i en gammel svømmehall.
På fagmøter gjennom året har hun og Kulturrom fått byråd fra landets største byer til å applaudere initiativ fra kulturfeltet. Trond Åm (V) trekker også fram at strategisk bruk av bygningsvern har vært avgjørende i byen han er kulturbyråd, Trondheim. Bergens finansbyråd, Jacob Mæhle (H), har oppfordret kulturaktører i byen sin til å finne prosjekter med høyere utnyttelsesgrad enn tradisjonelle kulturhus. Begge var invitert med på samtaler om nybruk av gamle bygg på Trondheim Calling ved inngangen til 2025.
Like før sommeren ble Kulturroms videre satsing på å transformere bygg løfta med 21 millioner kroner av Kulturdepartementet:
Dette er forhistorien når Sparebankstiftelsen DNB, Samfunnsløftet/Sparebank1 Nord-Norge sammen med Kulturrom lanserer sitt samarbeid denne uka. Da møter Egil Matsen, direktør i Sparebankstiftelsen DNB, Anita Leirvik North, byråd for kultur og næring i Oslo kommune og Kent Olav Hovstein Nordby fra OBOS Samfunnsarena i panel om å forvalte felles ressurser i framtida. Kulturrom, Sparebank1 Nord-Norge og Sparebankstiftelsen har gått sammen om det nasjonale programmet Gjenklang, som vil tidlig inn og hjelpe dem som vil transformere bygg.
– Dyrtida presser ut møteplasser
Kulturrom peker på fordelene ved å fylle gammel masse med nytt innhold:
– Kvadratmeterprisene begynner å bli veldig høye for alle som opererer på det private leiemarkedet, og når den klassiske gentrifiseringen går sin gang mister vi mange av de kreative folka og kulturelle møteplassene som gir byen innhold og stedene våre identitet, mener Kulturroms leder, Karen Sofie Sørensen.
– Vi håper at både politikere og byplanleggere tør å ta modige grep som gir kulturlivet plass i framtiden. Vi må utforske nye samarbeidsmodeller for hvordan vi forvalter og gir kulturlivet tilgang til vår felles bygningsmasse. Her finnes det et uforløst potensial, skriver hun til Ballade.
I Bergen sentrum står en fabrikkbygning fra 1903. Husets nye liv starta i 2010, grunnlagt av Bergen Contemporary Art Project, og overtatt av Stiftelsen Bergen Kjøtt i 2019. Kommunen stilte med ni millioner kroner, men stiftelsen må allikevel leve på lån og annen finansiering.
Girl in Red, Röyksopp, Slomosa og en rekke andre artisters innspillingsproduksjoner har blitt til eller vært innom et av studioene her.
IKKE BARE BOLIGER: – Vi trenger plass i byene for å skape, sier Eva Rowson, her omgitt av Bergen Kjøtts høyttalere. (Foto: Runar Gåsterud, Kulturrom)
– I Bergen, særlig i tilfellene der bygninger har vært leid ut i lang tid som atelierer eller studiorom i sentrum, blir gårder solgt til utviklere. Så bygger de om til leiligheter. Særlig i den visuelle kunsten ser vi at kunstnere må flytte ut av sentrum. Når tilgjengelig atelierplass minker, hvorfor skulle kunstnere bli i byen etter utdanning? Eller flytte hit hvis det ikke er noe rom å jobbe i?
Rowson er daglig leder for Bergen Kjøtt, et allbrukshus som vinner priser og som inviteres til fagdager for å inspirere andre kulturaktører. I år har hun innledet om alt fra åpninga av heisen deres til kubikkmeterne med betong og trekking av nytt elektrisk system.
– Jeg tror det er et behov der ute for å tenke på hvordan vi kan holde på de gamle bygningene. Vi trenger ikke bare hjem og kontorer, vi trenger også plass i byene for å skape. Så jeg vil kalle det en oppvåkning, faktisk, i interessen for å omforme bygninger til ny bruk, sier Rowson til Ballade.
– Vi tenker på å bygge fellesskap ved å bruke det vi har. Det er også en korreksjon av tanken om at for å få til noe nytt må alle byer bygge nye hus.
Rowson vil gjenbruke gammelt, men tenke åpent og nytt. Og forteller at de vil involvere mennesker som kan være marginaliserte grupper i selve planlegginga av endringer og oppgraderinger.
– For eksempel, siden vi installerte heisen i 2023 har vi jobbet med en gruppe kvinner med erfaring fra funksjonshemming som også jobber med funksjonsutfordredes retter. De har hjulpet oss med å utvikle enkle, billige, men effektive måter å forbedre tilgjengeligheten i den gamle bygningen vår.
Det kan de gjøre ved å sette opp rekkverk, legge til kontrastfarger og akustisk demping i rommene.
– Slik blir bygningen og våre offentlige rom egnet for alle, forteller hun.
Vil være fleksible
I etasjene til Bergen Kjøtt finner du musikkstudioer og konsert- og arrangementlokaler. Både de materielle rammene; selve veggene, dører og el-anlegg, og eventutstyret må tilpasses en variert menneskegruppe og kunstuttrykk. For lyd ville de for eksempel ha mulighet for analoge og digitale tilkoblingsmuligheter på forskjellige steder i rommet, flyttbare høyttalere installert på skinner og et brukervennlig system med lydkonfigurasjoner.
Rowson ville at de skulle kunne eksperimentere med rommet på forskjellige måter.
– Slik kan vi arrangere tverrfaglige konserter, forestillinger og utstillinger, utdyper hun.
TIDLIGERE MATFABRIKK: Både margarin- og kjøttpreparering har den huset, studio- og arrangementfabrikken Bergen Kjøtt. Her tegnet av arkitektene BergerudUstad+. (Foto: BergerudUstad+)
– På Kulturarenakonferansen 2024 slo vi fast at kulturlivet er best i klassen på å ta i bruk eksisterende bygg, og det ble konstatert at det har skjedd et paradigmeskifte: Framtidas kulturlokaler er allerede bygget, mener Kulturroms Karen Sofie Sørensen.
– Med unntak av noen få steder snakker vi ikke lenger om nybygg, fancy kulturhus eller signalbygg. Vi snakker om hvordan eksisterende bygg kan bli tatt i bruk av kulturlivet. En holdningsendring i byggebransjen til å gjenbruke eksisterende bygg framfor å bygge nytt, kombinert med en kommuneøkonomi i knestående, krever noen strukturelle endringer: Dette er et momentum som kulturaktører kan utnytte, sier Sørensen.
Kulturrom utvikler nå ei håndbok for kulturaktører som ønsker å etablere seg i eksisterende bygg, og veileder arrangører i møte med byggebransjen og byråkrati. Til dette har de knytta til seg arktitekt Nora Dyrvik.
– Hva er utfordringene dere får beskrevet når kulturaktører går inn i eksisterende bygg?
– Mange vet ikke hvilke utfordringer de vil komme til å møte, og de kan ikke terminologien i byggebransjen – det er veldig mye å sette seg inn i, og mange gjør dette kun én gang. Det finnes mye taus kunnskap som aldri blir dokumentert og gjør at hver aktør finner opp hjulet på nytt. Det mangler bestillerkompetanse hos de som går i gang med prosjektene, men også erfaring og kunnskap om kulturfeltets behov på den andre siden av bordet.
Sørensen vil samle denne «tause kunnskapen» for å inspirere flere kommuner og utviklere til å tilgjengeliggjøre lokaler til kultur. Og gjøre det enklere for alle parter å gå fra idé til realisering. Statlige millioner har altså vokst til Kulturrom de siste årene. De har også fått et utvidet mandat fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
– Målet med Gjenklang er å være en brekkstang for å få andre med på laget når det kommer til investering. Vi ser at utfordringen med å få tilgang til areal – til en overkommelig kvadratmeterpris – blir stadig mer krevende. Derfor vil vi hjelpe enda mer i denne tidlige fasen.
Slik håper Sørensen at gjennomførbare planer og investeringsklare prosjekter kan få med enda flere på laget i neste fase.
Glatte nybygg der ingenting kan skrus opp …
«Bergenser» Eva Rowson hos Bergen Kjøtt trekker på erfaringer fra hjemlandet Storbritannia, og forteller om erfaringa i sin nye by. Der starta det så smått med at Bergen Contemporary Art Project inntok tomme lokaler for femten år sida, side om side med musikere.
– Vi har stadig eksempler på nybygg, påkostede prestisjebygg, der bygningen er glatt og uten naturlig lys. Man kan ikke legge ting igjen i korridorene eller skru inn i murene … Slike ting. Så jeg lurer på om det også vokser fram av at nybyggene faktisk svikter litt. Blir det litt sånn at man tenker på hvem som skal bruke bygningen, istedenfor å gjøre den om for dem som vil bruke den? Det er det samme i London. Vi har alltid brukt gamle bygninger, for det var det vi måtte gjøre, sier Rowson.
BYER MED GAMLE BYGG: Gøran Aamodt, Eva Rowson, Runar Eggesvik, Jacob Mæhle (finansbyråd i Bergen) og arkitekt Oda Renli (Trondheim kommune) intervjues av Kulturroms Karen Sofie Sørensen. Trondheim Calling tidligere i år. (Foto: Ina Stenvig, Trondheim Calling)
I Bodø blandes billetterte konserter med fotostudio, kommunal undervisning og prosjekter. «Bodøs lille storstue,» kaller Gøran Aamodt den.
– Definitivt! mener Gøran Aamodt.
– Modellen her i Bodø med en privat eier, en kommune og en ideell stiftelse er perfekt. Det at eieren tok alle kostnader med oppgradering av bygget, kommunen dekker husleien i lokalene og at vi har investert i alt teknisk utstyr gjør alle til vinnere.
Lansering av Gjenklang finner sted i Oslo 11. november, her står mer om samtalene som planlegges der.
På illustrasjonene for Bergen Kjøtt og Svømmehallen Scene i denne artikkelen står anslaget for hvor mye CO2-utslipp gjenbruken tilsvarer. Kilde: Kulturrom.
Kulturrom er en nasjonal tilskuddsordning for teknisk utstyr og lokaler for kultur.
Ny plate fra Norges mest samarbeidsvillige band
Gjensyn og -hør med et av norsk musikks mest samarbeidsvillige band. Ævestaden mener de låter bedre enn noen gang før.
Et lydsystem for evigheten
Etter åtte år med planlegging og samarbeid står lydskulpturen 1110 klar på Klosterøya: en permanent, åpen arena for lydkunst, elektronisk musikk og komponerte verk.
Musikkdebatt under VillVillVest: Kampen om oppmerksomheten
Det var spissformulerte meninger under debatten "Musikk, klikk & journalistikk" på VillVillVest i Bergen, med blant andre journalist Egon Holstad og Daniel Ramberg fra NRK. Ballade var til stede.
Ballade video: – Jeg elsket deg nå og da
Om den menneskelige eksistens med Anna Soleil, Lariel, Ole Martin Huser-Olsen, Simon Moholt & Pilgrim, Torgny Amdam, Julie Bergan, Rule Of Two og Kai Kidd And The City Of Pain.
Terje Boye Hansen er død
Dirigent Terje Boye Hansen sovnet stille inn om morgenen onsdag 5. november etter lengre tids kreftsykdom.
Et sonisk postkort av Oslo
Trikken, måkeskrikene og pulsen fra Oslos gater danner grunnlaget for Sound of the City, som viser hvordan vi kan knytte en relasjon til en by med ørene.
