(Foto: Ane Nøss Stensen)
Et sonisk postkort av Oslo
Trikken, måkeskrikene og pulsen fra Oslos gater danner grunnlaget for Sound of the City, som viser hvordan vi kan knytte en relasjon til en by med ørene.
– Tanken er å bevisstgjøre folk på at Oslo er en destinasjon man kan knytte en relasjon til, også gjennom lyd, ikke bare bilder, sier Ane Nøss Stensen.
Hun er «house creator» ved HOBO Oslo, som i samarbeid med Teenage Engineering står bak initiativet Sound of the City– et pågående prosjekt der hovedstaden får sin egen lydsignatur. To av byens mest spennende lydkunstnere, Vilde Tuv og Giuseppe Pisano, har fått frie tøyler til å skape et sonisk portrett av byen – uten bilder og uten ord. Resultatet er en ny måte å oppleve Oslo på: gjennom ørene.
– Vi ønsket å skape et prosjekt som kunne eksistere fritt, slik at hvem som helst kan høre på. Det er som et lydmessig postkort av Oslo, sier Nøss Stensen.
Svenske Teenage Engineering står bak teknologien som bringer Oslos lydbilde til live. (Foto: Ane Nøss Stensen)
Prosjektet skal leve på HOBOs nettsider, men lanseringen markeres med en intim lyttekveld i hotellets lokaler. Her presenteres kortere versjoner av verkene, etterfulgt av en samtale ledet av Jazznytt-redaktør Audun Vinger, der de to kunstnerne deler tanker om prosessen og deres personlige forhold til byens lydlandskap.
– Det blir en eksklusiv lytteopplevelse for et lite publikum – fagfolk, samarbeidspartnere og musikkelskere – der vi sammen får høre Oslo slik vi aldri har hørt byen før.
Ideen til Sound of the City startet hos svenske Teenage Engineering, kjent for sine ikoniske synther og kreative prosjekter.
– Det var Teenage Engineering som tok kontakt med oss, forteller Nøss Stensen. – De ville finne på noe kult, har mange gadgets og liker å gjøre kreative ting. De plantet et frø, rett og slett.
Utgangspunktet kunne vært både et fysisk event eller et rent kunstnerisk prosjekt. Da Teenage Engineering viste frem utstyret sitt og utfordret HOBO til å tenke nytt, tok ideen raskt form.
– Vi skjønte at vi ville gjøre noe som virkelig brukte deres tekniske kompetanse. Vi koblet på to ganske ulike kunstnere med ulik tilnærming, men med en felles kjærlighet til Oslo.
To ulike kunstnerskap, én felles kjærlighet til Oslo. Giuseppe Pisano (f. 1991 i Napoli) er komponist og lydforsker med spesialisering i elektroakustisk musikk. (Foto: Ane Nøss Stensen)
Byens rytmer, minner og nostalgi
For Nøss Stensen handlet prosjektet også om å utvide perspektivet på hvordan man “selger” eller formidler en by.
Ledige stillinger
– Når man ønsker å vise frem en by, handler det ofte om det visuelle – og det er jo veldig appellerende for de fleste. Men lyd er også en del av opplevelsen. Noen tenker ikke over at trikken i Oslo har sin egen klang, eller at byen om sommeren er full av måkeskrik. Det er masse nostalgi og personlige assosiasjoner i de lydene.
Hun beskriver prosjektet som en påminnelse om alt det sanselige ved hovedstaden, fra nattelivet og kulturscenen til øyene, grillingen og stillheten mellom husene.
For HOBO er Sound of the City mer enn bare et enkelt prosjekt – det er et signal om hva slags kulturarena hotellet ønsker å være.
Design møter lydkunst i Sound of the City. (Foto: Shawn Arvind)
– Dette er en av de mest stimulerende oppgavene vi har jobbet med. Det setter en slags standard for retningen vår videre. HOBO skal ikke bare være et hotell, men en plattform for kulturelle aktiveringer, sier Nøss Stensen.
Prosjektet har vokst gjennom sommeren, og lydkunstnerne har hatt tid og frihet til å forme sin egen fortelling.
– Hvis dette føles riktig og inspirerende, kan det være starten på flere slike initiativer. Det trenger ikke alltid å handle om lyd, men om alternative, kulturelle prosjekter som utfordrer hva et sted kan være.
Et åpent hus for ideer
HOBO Oslo er fortsatt i startfasen, men ambisjonene er klare.
– Vi har bare vært i gang i noen få uker, så alt er i bevegelse og lite er satt. Men vi er veldig åpne for forslag, ideer og innspill.
Hun trekker linjene videre til hvordan institusjoner kan tenke mer fleksibelt:
– Det finnes mange steder med potensial, men som ofte er litt fastlåste. På Rockefeller har du bare konserter. I et galleri har du bare utstillinger. Her ønsker vi å utfordre de kategoriene – å skape et sted der grensene kan flyttes litt.
