Kommuner kan ofte velge bort kulturoppgavene når de møter mer prekære liv- og helse-oppgaver. Nå blir det ikke like enkelt, om kultur- og likestillingsministeren får det som hun vil.
– Det er et uforløst potensial blant norske kommuner på kulturfeltet, sa Anette Trettebergstuen i sin tale under LO og Spekters arrangement Kulturtalen 2023 mandag. Derfor legges det nå ut et forslag om en forsterket kulturlov på høring, en styrket kulturlov som Trettebergstuen påpekte vil være et viktig verktøy for kommunene.
En forsterket kulturlov vil innebære at kommunene aktivt må forholde seg til kulturfeltet i sitt planarbeid – «kunsten og kulturen skal på bordet i planleggingen», som statsråden sa – både som eget fagfelt og som del av samfunnsfeltene kommunene har ansvar for. En ny kulturlov vil også innebære krav om at kultursektoren i alle kommuner skal ha en oversikt over hva som er behovene framover. Dette skal «skape debatt, engasjement og gjennomsiktighet», sa Trettebergstuen, og poengterte at med det kan politikerne handle i tråd med folks og feltets behov.
Gjennom fjoråret jobbet musikkontorene MØST og ØKS på oppdrag fra Viken fylkeskommune med mulighetsstudien «Musikkfeltet i Viken: En studie av det frie og profesjonelle feltet», der målet er å forstå bransje og næring bedre, og å bidra til videre utvikling i samarbeid med regionale aktører i feltet. Arbeidsgruppa, med prosjektleder (og musiker) Thea Sørli Paulsrud i front, jobbet med fokusgrupper og gjennomførte en spørreundersøkelse. I begge tiltakene var musikkbransjen sentral, ikke publikum eller andre interessenter.
Hovedfunnene dreide seg om en region som trenger større rom for samarbeid og for å samles; musikerne «gir hverandre jobb», de opplever mangel på møteplasser og på øvingslokaler. De ser imidlertid muligheter i nærheten til Oslo, mye høy fagkompetanse («Ja, men hva gjør den internasjonalt anerkjente komponisten når hun er hjemme i Nordre Follo?», sitat fra medlem av fokusgruppe) og en rekke stødige ordninger.
Både livefeltet og live-arrangørfeltet ble trukket fram som viktige inntektskilder, som vi vet er tilfellet også i vårt nasjonale musikkliv. Noen klare behov ble løftet som del av undersøkelsene: Musikkbransjen og -miljøet ønsker at Viken fylkeskommune skal bidra til bedre oversikt over feltet i regionen, og legge til rette for samarbeid og framføring.
Det var ingen særskilte aha-opplevelser da mulighetsstudien ble lagt fram i januar, studien bekrefter mye musikkfeltet vet fra før. Men det er nettopp derfor en slik studie er så viktig: Med dokumenterte fakta, tall og konkrete innspill på mangler og behov har feltet – fra utøvere og opphavere til arrangører og støtteapparat – mulighet til å peile ut spesifikke tiltak å jobbe for. På samme måte har beslutningstakerne – politikerne, de lokale myndighetene – kunnskapsgrunnlaget som trengs for å jobbe politisk og strategisk for musikkfeltet.
– Det at en fylkeskommune bestiller en slik mulighetsstudie er det viktigste. Det viser vilje og engasjement for musikkfeltet – og det skal vi bruke for alt hva det er verdt, sa Kari Grete Jacobsen, daglig leder i Østnorsk jazzsenter under en paneldiskusjon etter framlegget av studien.
Kee Eide, tidligere mangeårig kulturarbeider i Oslo kommune og nå blant annet styreleder for Oslo musikkråd, mente at hovedstaden, som by og fylke, må ha en slik studie: – Det må finnes slik systematisert kunnskap også i Oslo, som i andre fylker. Vi må peke på forbindelseslinjene mellom frivillig og profesjonelt musikkliv. Vi må ha en omvendt kultur- og næringspolitikk med inntekt til musikere og livefeltet, ikke ta inntekt til kommunen via lokalleie og annet, sa han, og la til at det ville være vanskelig å få kommunen med på å finansiere en slik studie ettersom Oslo ikke lenger har kulturnæring som politisk satsingsområde.
Med denne studien har Viken fylkeskommune gått i bresjen for et styrket og samlet musikkfelt i regionen, og gjør et eksempel til etterfølgelse for andre fylker og regioner i landet. Slik en forsterket kulturlov vil gi politisk nivå mulighet til å «handle i tråd med folks og feltets behov», vil funnene og tilbakemeldingene gjennom Vikens studie være et politisk verktøy regionalt.
Så gjenstår det, selvsagt, å se hvordan fylkestinget vil evne å bruke materialet når Viken fylkeskommune oppløses og blir Akershus, Østfold og Buskerud (igjen) fra 1. januar 2024. Fylkesdirektør i Viken, John Arve Eide, var tydelig i sin tale under rapportframlegget, der han takket for arbeidet og understreket at studien skal bli brukt på en god måte.
I Anette Trettebergstuens kulturtale mandag løftet hun også fram gjennomgangen av musikklivet som er på trappene. Musikkfeltet har vært tydelig på at det trengs en gjennomgang av hva som har skjedd de siste årene og av hva vi trenger av virkemidler og tiltak framover, og den norske offentlige utredningen (NOUen) vil legge grunnlaget for diskusjoner om løsninger for musikklivet for framtida.
Disse initiativene er samlet sett sterke signaler til norsk musikkliv. På sikt vil de kunne plassere musikk- og kulturlivet på det storpolitiske kartet, som en investering der kunsten og kulturen anerkjennes i samfunnets, generasjonenes og i næringslivets kretsløp.
Les rapporten fra mulighetsstudien «Musikkfeltet i Viken: En studie av det frie og profesjonelle feltet» her.
Ballade video: Knask eller knep
Vi banker på dørene med Seigmen, Jørgen Nordeng med Torgeir Waldemar, Nonne x 2, Nothing Personal x 2, MIIA og Gothminister.
Ragnhild Godal ny sjef for Hilmarfestivalen
– Hilmarfestivalen beveger seg i spenningsfeltet mellom arv og fornyelse, kan det bli bedre?
Heim i Oslo World: – Ringverknadane er ganske massive
– Du er avhengig av eit sterkt kulturliv i landet du bur i for å ha eit godt liv. Gjennom 20 år har Alexandra Archetti Stølen gjort sitt for akkurat det – i Oslo World.
– Du må være skamløs
Fra punkfanziner på Blitz til redaksjonen i Aftenposten: Nazneen Khan-Østrem har erfart musikkjournalistikken fra innsiden. Nå ser hun tilbake på sin tid som polemisk skribent – og frem mot et felt hun mener trenger mer mangfold, mer galskap og langt flere som tør å være en skikkelig «pain in the ass».
Høstfest og heder til musikkskaperne
NOPA-prisene 2025 ble delt ut mandag kveld, der hedersprisen gikk til Åge & Sambandet, Sverre Indris Joner ble utropt som årets opphaver og Sanyu Christine Nsubuga fikk den gjeve tekstprisen.
– Gode tekster går aldri ut på dato
Norsk Viseforum feirer 50 år med utsolgt jubileumskonsert på Gamle Logen.
