Anette Trettebergstuen under pressekonferanse i oktober for fremlegg av statsbudsjettet 2023. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)
– Vi trenger oppdatert kunnskap for å se om virkemidler og tiltak er godt nok tilpasset dagens muligheter og utfordringer, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Ballade spurte Trettebergstuen under fremlegget av kulturbudsjettet i oktober om hva målet med gjennomgangen er:
– Dette er noe som har blitt etterlyst av feltet lenge, en bred gjennomgang av musikkfeltet. Det lovte vi i opposisjon, og synes er en god idé og på tide, så det skal vi gjennomføre, sa kultur- og likestillingsministeren til Ballade da.
– Norsk musikkliv er rikt og mangfoldig og bidrar til å skape levende lokalsamfunn og gode liv, men pandemien viste at vi trenger bedre oversikt over økonomien og pengestrømmene i musikkfeltet. Regjeringen vil derfor ha en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet, i form av en offentlig utredning (NOU) som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng, sier hun i en fersk pressemelding fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
– Musikklivet påvirker livskvaliteten til den enkelte og har store ringvirkninger for samfunnsutviklingen lokalt og regionalt, og det er viktig for regjeringen at ressursene brukes riktig. Vi har god oversikt over de delene av musikklivet som har offentlig støtte, men vi har behov for å vite mer også om det private markedet og om samspillet mellom profesjonelle musikere og det frivillige kulturlivet. Denne utredningen er etterlengtet fra alle sentrale organisasjoner i musikksektoren, og fremmes som det aller viktigste kravet for musikkfeltet. Det lytter vi til, og nå setter vi i gang dette viktige arbeidet.
Mandat og utvalg vil settes sammen på nyåret, opplyser departementet. Utvalget skal se institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng, og arbeidet skal også omfatte infrastrukturen til øvingslokaler, scener og institusjoner, profesjonelle korps og orkestre samt ensembler og ulike musikkorganisasjoner over hele landet. Også finansieringskilder for feltet, både på statlig, regionalt og lokalt nivå vil være en del av NOU-en.
– Vi har en musikknæring i Norge med rundt 8 000 foretak og omsetning på mange milliarder kroner, og bare på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett gikk rundt 2,5 milliarder til ulike musikktiltak i 2021. En NOU vil gi oss et bedre grunnlag for å gjøre gode vurderinger og prioriteringer for musikklivet framover, sier Trettebergstuen.
