Gjenåpning for unge i kor og korps

Fra fredag 16. april kan barn og ungdom under 20 år sette i gang med kor- og korpsøvelser igjen. – Dette burde egentlig ikke være en gladmelding for våre 50 000 barn og unge som er aktive i det frivillige musikklivet, sier generalsekretær i Norsk musikkråd, Bjarne Dæhli.

– Hva med de ungene og ungdommene som ikke er så glade i idrett? Hva med de som elsker kor, korps og teater, men som ikke er så glade i håndball? spurte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) retorisk under regjeringens pressekonferanse om den gradvise gjenåpningen av landet tirsdag ettermiddag.

– De fikk ikke samme mulighet, fortsatte statsråden i strømmesendingen. – Derfor kommer vi i dag med en god nyhet til svært mange barn og unge i Norge. Vi gjør nå endringer slik at både idretts- og kulturarrangementer for barn og unge under 20 år kan være opp til 50 deltakere innendørs. Idretts- og kulturarrangementer behandles nå likt, og etter de samme prinsippene. Dersom arrangementene har fast anviste plasser, så kan vi fra og med fredag (16. april, red.mrk.) være opp til 100 personer tilstede, sånn som reglene vil være for alle andre arrangementer, som konserter, gudstjenester eller forestillinger.

Kjell Ingolf Ropstad, barne- og familieminister, Kristelig Folkeparti (Foto: Stortinget)

– Dette burde egentlig ikke være en gladmelding for våre 50 000 barn og unge som er aktive i det frivillige musikklivet, men en selvfølge fra dag én, kommenterer generalsekretær i Norsk musikkråd, Bjarne Dæhli, til Ballade. – Når det er sagt, er vi selvsagt tilfreds med at regjeringen omsider varsler at forskjellsbehandlingen av barn og unges fritidsaktiviteter skal opphøre fra fredag.

Norsk musikkråd er paraplyorganisasjonen for det frivillige musikklivet i Norge, og representerer 35 nasjonale musikkorganisasjoner, som igjen engasjerer 6500 lokale lag med 250 000 medlemskap.
– Regjeringens tilnærming har vært at helsemyndighetene først skal vurdere vilkårene for breddeidretten, og deretter følger alle andre fritidsaktiviteter i kjølvannet av det som bestemmes for idretten. Det er problematisk at det kun er idrettens aktivitetsformer som ligger til grunn for de smitteverntiltak som etableres for frivillig sektor, fortsetter Dæhli.
– De smittevernfaglige vurderingene stiller seg nødvendigvis annerledes hvis utøverne forholder seg i ro under aktiviteten, enn når de er i bevegelse på en idrettsbane. Jeg har aldri sett noen musikkøvelser som innebærer at utøverne står i fare for å løpe hverandre ned og uforvarende øke smitterisiko.

Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd (Foto: Norsk musikkråd)

– Helsemyndighetene opplyser at idretten har blitt vurdert i over 20 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet den siste tiden, sier Dæhli, og viser til Helsedirektoratets oversikt «Faglig grunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet (covid-19)». – Vi har ikke sett én eneste vurdering som omhandler aktivitetene i frivilligheten som sådan. Det er merkelig, for bare innen kulturfrivilligheten er det over 1,2 millioner nordmenn som nå venter på å komme i gang igjen med aktiviteter som kor, korps og teater.

Norsk musikkråd har i vinter henvendt seg til helse- og omsorgsminister Bent Høie med konkrete forslag til likebehandling av frivillighet og idrett i nasjonale tiltak. De har hittil ikke fått tilbakemelding på henvendelsene, oppgir Dæhli til Ballade.
– Vi forventer at regjeringen nå sørger for at helsemyndighetenes opphører å forskjellsbehandle nordmenn basert på deres fritidsinteresser. Forskriften bør endres for å sørge for reell likebehandling, avslutter Bjarne Dæhli.