Lyden av gjenåpning
INNLEGG: I åpningen av samfunnet vil mange være klar for musikk, konsert og fellesskap. Det regjeringen gjør nå for musikklivet, vil bestemme hvilket lydspor vi får når samfunnet kan åpne igjen.
Av Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd
Musikk er opplevelser og livsglede. Basert på forskning vet vi at helsegevinstene ved musikk er betydelige. Det gjelder alle som nyter musikk, men også alle de som bidrar i musikklivet. Pandemien har gitt et fall i aktivitet og deltakelse. Vi har aldri stått overfor noe lignende, og vet ikke hva det vil innebære i tap av engasjement og oppslutning om musikk. For mange betyr det at de går glipp av noe som gir dem mye igjen, for samfunnet kan det bety at viktige felles arenaer for musikk svekkes.
Regjeringen vil innen kort tid vurdere justeringer i hvordan pandemien skal håndteres. Det vi trenger er svar som kan skape muligheter for deltagelse i musikklivet. Vi er fortsatt måneder unna en gjenåpning av samfunnet. Utøvere, kor, korps og orkestre trenger nå hjelp for å holde motivasjonen oppe, etter at konserter og øvelser for mange har vært avlyst i flere måneder.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttets egen vurdering av ulike tiltak og byrden av disse i januar, viser at restriksjoner for øvelser, foreninger og trening er et av tiltakene med størst byrde for trivsel og folkehelse, barn og unge og for sårbare grupper. Samtidig har stengingen av fritidsaktivitet kun en liten til middels smitteverneffekt. Dette bør vektlegges når regjeringen nå har tiltakene oppe til revurdering.
For musikklivet er det imidlertid ikke bare å trykke på knappen «gjenåpning» så vil folk få store musikkopplevelser. For mange vil det være uker og måneder med øvelser før de kan stille opp på konsertscenene. Det gjør at det fortsatt vil være inntektstap for mange i måneder etter gjenåpning. I musikklivet trenger vi derfor støtte i hele 2021 for å starte og bygge opp det som er tapt. Mest av alt trenger vi forutsigbarhet for kulturlivet får anledning til å gjøre innenfor de ulike smittenivåene i tiden fremover. Og vi er mange. Av befolkningen over 15 år deltar nærmere 10 prosent ukentlig på musikkøvelse.
Sjelden har vel aldersgruppen 13-19 år hatt et større behov for et godt fritidstilbud som nå.
Pandemien er dypt alvorlig for hele samfunnet – men kanskje særlig for barn og unge. Vi forstår fullt ut alvoret og behovet for effektivt smittevern. Det vi og andre i musikklivet ikke har forstått like godt er de ulike regelverkene som har kommet, og praktiseringen av regelverk. Musikklivet består av et stort mangfold: Kor, korps, orkestre og barn, unge og voksne som har musikk som viktig favorittaktivitet hver uke. Det er underlig at det i mange kommuner settes en grense ved 13 år for fritidsaktiviteter, for sjelden har vel aldersgruppen 13-19 år hatt et større behov for et godt fritidstilbud som nå.
Et velfungerende samfunn er avhengig av tillit. Vi skal ha regler, og regler skal følges, men regler som følges er forstått, forankret og oppfattet som rimelige. Vi er glade for den dialogen myndighetene legger opp til med vi som representerer det frivillige musikklivet. Det er en nødvendig forutsetning for å lykkes. Vi har selv initiert samarbeid med myndighetene om en veileder for smittevern i gjennomføring av musikkaktiviteter. Her involverte vi eksperter på smittevern, Helsedirektoratet og FHI og deres eierdepartementer. Hensikten med veilederen er at folk skal kunne delta i musikk, selv under en pandemi. Av og til oppfatter vi at inngangen fra myndigheter og offentlige eiere av øvingslokaler som å være motsatt – hensikten er å stenge ned aktivitet som vi mener er mulig og forsvarlig å gjennomføre.
Det er kanskje nærliggende for nasjonale myndigheter å lage nasjonale reguleringer. Men hvis hensikten er at folk skal kunne delta i samfunnet og på viktige fellesarenaer, må vi kunne ha en regional differensiering. Smittesituasjonen på det sentrale Østlandet kan ikke gjøre det umulig å ha musikkøvelser med 10 deltakere i Vadsø. Det oppfattes ikke som rimelig. Samme regler bør gjelde i hele samfunnet. Hvis det er mulig å samle 10 personer til private sammenkomster, bør det være mulig å gjennomføre musikkøvelser med 10 personer som følger etablert og forstått veileder for smittevern. Og det kan ikke bli en konkurranse mellom offentlige eiere av øvingslokaler om hvem som er best på være mest restriktiv. Deres oppgave er å følge regelverk utformet av nasjonale og lokale myndigheter.
Regler må være forståelige for at de skal bli respektert.
Vi mener regjeringen bør benytte en mer regional differensiert tilnærming i de råd og anbefalinger som etableres. De bestemmelsene må åpne for at musikkøvelser kan gjennomføres lokalt der situasjonen tillater det. Kommunelegene er mer enn kvalifisert til å gjøre disse vurderingene. Dette er vårt viktigste innspill til planen som Kulturrådet skal lage for en gjenåpning av kulturlivet.
Regler må være forståelige for at de skal bli respektert. For vår del er det meningsløst å ha anledning til å gjennomføre konsert med publikum, men ikke lov til å ha generalprøve for den samme konserten siden det regnes som en øvelse. Regelen om at konserter kun kan gjennomføres hvis det er fastmonterte stoler høres kanskje grei ut, men i realiteten handler det om at stoler skal stå stille og i riktig avstand fra hverandre ut fra hensyn til smittevern. Det greier vi å fikse uten å mure fast stoler i alle landets konsertlokaler.
For oss handler det om musikk. Vi savner det å skape musikk med andre, savner store musikkopplevelser og festivaler. Det vil vi få igjen. I mellomtiden, og selv under pandemien, må musikere være på jobb, og vi må holde oppe motivasjonen i kor, korps og orkestre og gjøre de klar til konsert så snart det er mulig. I kampen mot pandemien handler det om tillit – tydelige, forståelige regler etablert i nært samspill med oss som skal leve med dem.
Ledige stillinger
Førsteamanuensis i jazzgitar
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:30/09/2024
Førsteamanuensis i jazzpiano
Norges musikkhøgskole (NMH) Søknadsfrist:30/09/2024
Rektor
Asker kulturskoleSøknadsfrist:23/09/2024
Solo Klarinett
Arktisk Filharmoni Søknadsfrist:15/10/2024
Forskningsrådgjevar
Universitetet i BergenSøknadsfrist:20/09/2024