
Åse Vigdis Festervoll (Foto: Ingvild F. Melien / NOKU)
Av Åse V. Festervoll, styreleder Musikkens studieforbund
Gjennom store deler av 2020 har koronapandemien stengt og endret samfunnet vårt i stort og smått, og det fortsetter inn i 2021. Kulturlivet er intet unntak.
Kulturlivet har likevel vist evne til å finne kreative løsninger for både opplæring og formidling, der videomøter, konserter for publikum på nett og mye mer har funnet sin plass. Mulighet for å dele både kunnskap og opplevelser på nett har vært viktig, og har til et visst punkt vært vellykket for deler av kulturlivet. For andre er alt stoppet opp.
Kulturlivet handler om opplevelser og aktivitet i fysiske fellesskap. At det etter noen måneder i 2020 ble delvis åpnet for både opplæring og formidling var absolutt positivt. Smittevernreglene viste seg imidlertid å bli et stort problem for mange. Viljen til å holde avstand er absolutt tilstede, men spørsmålet er fremdeles hvor skal vi være. Krav til avstand mellom deltakerne krever store, og for noen svært store lokaler, når kor, korps, orkestre og andre skal samles. Det er blitt enda vanskeligere å finne egnede øvingslokaler.
Forskning fra Institutt for samfunnsforskning viser at smittevernreglene har påvirket handlingsrommet for aktivitetene. 56 prosent melder at de har redusert aktivitet, mens 35 prosent ikke har aktivitet i det hele tatt. Det er rimelig å forvente at mangel på tilgang til store og egnede lokaler er en av årsakene til dette.
Egnede lokaler
Debatten om egnede lokaler handler mye om lyd, lys, gulv, takhøyde, luft og plass. Noen rom er for små, andre har for liten takhøyde, noen har for harde gulv, noen steder kan ikke scenen brukes, det er lite lys, dårlig luft, og så videre. Dette kan gi hørselskader for dem som spiller i korps, halsproblemer for dem som synger, ødelagte knær og ledd for dem som danser.
Det finnes ingen fullstendig oversikt over egnede lokale for kulturlivets aktiviteter, men vi vet fra mange års erfaring at behovene er store. Det handler om aktivitetslokaler, øvingslokaler, framføringslokaler, visningslokaler, lager, møteplasser og mye mer. Aktivitetene vi snakker om er mangfoldige og kan ikke uten videre bruke de samme lokalene. Det er anerkjent at idretten trenger ulike arenaer for sin virksomhet, være seg fotball, ishockey eller svømming. Slik er det også for kulturlivet. Det går ikke uten videre an å bruke samme rom til korps, dans, teater, veving, utstillinger og så videre.
Det er gjennom mange år rapportert om stor underdekning av egnede lokaler for hele bredden av kulturlivets aktiviteter. Undersøkelser Musikkens studieforbund har gjort, viser at 80- 90% av lokalene som brukes til musikk i dag, ikke er egnet til formålet de faktisk brukes til. Det frivillige musikklivet alene trenger minst 10 000 lokaler til aktivitet hver uke. Dette er tall fra før pandemien kom, da kravene til avstand ikke var aktuelle.
Før pandemien sto skolene for kanskje 80% av lokalene som det frivillige musikklivet brukte. Dette er viktige lokaler for musikklivets opplæring. Mange kor, korps og orkestre får i dag ikke innpass i de lokalene de brukte tidligere. Dessverre har kommunene ulike strategier der noen åpner opp, andre stenger ned.
De største utleierne er offentlig sektor
Ut fra Kulturallianens arbeid med kartlegging av status for lokaler til kultur, viser de første tallene at de fleste kulturaktivitetene foregår i offentlig eide lokaler, der kommunene er de største utleierne. Den største enkeltstående brukergruppen er korsang.
En slik undersøkelse gir grunnlag for en diskusjon om dagens utfordringer. Det kan være et godt tidspunkt nå, å ta fatt i kartlegging og utbedring av eksisterende lokaler. Flere kommuner allerede kartlagt lokaler og bruken av disse; hvilke lokaler som kan og bør oppgraderes og tilpasses dagens bygningsmessige standard og krav. De har dokumentert at lokalene det frivillige musikklivet bruker, i liten grad er egnet for aktivitetene; og at det er mulig å gjøre noe med dette uten å bygge nytt.
Om noen lokaler står tomt og ubrukt bør vi benytte anledningen til å ta fatt i den kunnskapen vi har, se på de lokalene som finnes og starte arbeidet med oppgradering tilpasset faktiske aktiviteter. Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund har gjennom mange år arbeidet for utbygging og tilgang til egnede musikklokaler, og de var drivkraften for at vi i dag har en norsk standard for akustikk i musikklokaler, NS 8178, som kom i 2014. Denne standarden gir god kunnskap og gode rammer for kommunenes arbeid. Norge har vært et foregangsland og ISO-standarden implementeres nå i andre land gjennom et internasjonalt samarbeid.
Kulturlivet er fremdeles viktig
Kulturlivet er viktig i seg selv, for gode lokalsamfunn og vårt hverdagsdemokrati. Vi har tilrettelagte aktiviteter for dem som trenger det og aktiviteter med svært høy kvalitet for dem som ønsker det. Kvalitet i aktivitetene gir utviklingsmuligheter og systematisk kompetansebygging på alle nivå.
Musikklivet har siden 1970-tallet bygget opp kompetanse gjennom fokus på kvalifiserte instruktører og dirigenter. Dette har over tid gitt arbeidsplasser til profesjonelle kulturarbeidere. De er en forutsetning for at det frivillige musikk- og kulturlivet skal utvikle seg i bredde, aktivitet og kvalitet. Profesjonelle kulturarbeidere og det frivillige kulturlivet er i dag gjensidig avhengig av hverandre, og alle trenger egnede lokaler.
Tiden er inne til å bruke den kunnskapen vi har samlet. Vi trenger innsats fra mange for å knytte sammen offentlig, frivillig og privat virksomhet. Det krever samarbeid på tvers, fleksibilitet, nytenkning og vilje til felles løft hos alle. Størstedelen av lokalene som brukes er offentlige, og det er primært offentlige aktører som kan få fart på arbeidet gjennom gode lokale prosjekter og tiltak. Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund bidrar gjerne med den kunnskapen vi har.

Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.

Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.

Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.

Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.

POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.

Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.