Våre muskler avgjør framtida til Kultur-Norge
Politikere liker å fortelle at de vil støtte barn og unge. Likevel er vi ikke sikre på at den kommende kulturmeldingen vil reflektere dette, skriver et knippe barne- og ungdomsorganisasjoner.
For første gang på fjorten år har kulturministeren tatt initiativ til en ny kulturmelding. Denne vil stake ut kursen for politikken og kulturlivet i lang tid fremover.
Myndighetenes forrige store kulturprosjekt var Kulturløftet. Allerede i 2009 skrev Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon om at barn og unge var taperne etter denne storsatsingen.
Vi som skriver denne kronikken representerer 86.000 barn og unge i kor, korps og orkester, og vil oppfordre politikerne til å ta hele det kulturelle økosystemet med i betraktning i arbeidet med kulturmeldingen.
Hva mener vi med “det kulturelle økosystemet”? Vi bruker et musikerliv som eksempel. Det kulturelle økosystemet er hele livsløpet til en musiker fra musikkbarnehagen til seniorkoret. Hele apparatet rundt gjør det mulig for musikere å utvikle og utøve sine evner. Det er øvingslokaler, skolebygg og kulturhus, lærere, instruktører og dirigenter, det er arrangører, publikum og kulturjournalister, og mange fler.
I dette økosystemet finnes både de som er og skal bli helprofesjonelle, deltidsmusikere og glade amatører. De lever i gjensidig avhengighet til hverandre, og er knyttet sammen i et nett av synlige og usynlige forbindelser.
Barne- og ungdomsmusikken representerer en del av kulturlivet som stiller svakere i forhandlinger. Mange av våre medlemmer har ikke stemmerett, og heller ikke den samme erfaringen og tyngden i organisasjonslivet som voksne. Derfor må vi ofte kjempe ekstra hardt for at vår side av saken skal bli hørt.
Victoria Liedbergius, Ung i Kor (Foto: Ung i kor)
Men alle barna og ungdommene vi representerer er avgjørende næringskilder til både det frivillige og det profesjonelle kulturlivet. Våre medlemmer er en viktig arbeids- og oppdragsgiver for profesjonelle musikere. Vi utvikler ikke bare framtidas musikere, dirigenter og pedagoger, men også framtidas publikum, kulturarbeidere og kulturpolitikere.
Når du først har engasjert deg i et kor, korps, orkester, eller for den del et band, en teatergruppe eller lignende, er det en del av deg resten av livet, enten du blir sivilingeniør eller konsertmester i operaorkesteret.
Våre muskler avgjør framtida til Kultur-Norge. I tillegg er det et mål i seg selv at barn og unge deltar i og opplever kulturaktiviteter. Politikere liker å fortelle om at de vil støtte breddekultur og ikke minst barn og unge. Likevel er vi ikke sikre på at den kommende kulturmeldingen vil reflektere denne tankegangen.
For selv om alle er tilsynelatende enige om at kulturaktivitet for barn og unge er viktig, blir en stadig mindre andel av tippenøkkelen brukt til å forbedre den kulturelle infrastrukturen barna vokser opp i, og kommunene bruker stadig mindre på fritidstilbudet til barn og unge, mens det har dukket opp stadig flere nye, flotte kulturhus våre medlemmer ikke har råd til å bruke.
Ledige stillinger
Vi vil ikke bare etterlyse at barn og unge blir prioritert på kulturbudsjett i stat og kommune, men at vi får en kulturmelding som tar hensyn til hele det kulturelle økosystemet.
Om vi vil ha flere norske toppstudenter ved norske musikkonservatorier, starter arbeidet med dette i våre kor, korps og orkester.
Om vi vil ha flere norske dirigenter og solister i operaen, starter arbeidet med dette i kor, korps og orkester.
Om disse dirigentene og solistene skal ha et aktivt og engasjert publikum i framtida står våre medlemmer for viktige, tidlige opplevelser for både barn og foreldre.
Om vi vil ha et levende kulturliv, og et våkent og skarpt organisasjonsliv i det frivillige kulturfeltet, starter arbeidet med dette i våre organisasjoner.
Om vi skal ha mulighet til å skape en fruktbar framtid for norsk kulturliv må vi ha kulturhus og egnede øvingslokaler barn og ungdom har tilgang til og råd til å bruke. Vi må ha kompetente dirigenter og instruktører for å gi barn og unge mulighet til å bli den beste versjonen av seg selv.
Våre organisasjoner må ha en stabil finansiering for å kunne gjøre denne viktige jobben, istedenfor å bruke alle krefter på å jakte på kortsiktige prosjektmidler gjemt bak busker og under steiner.
Vi har sett at en satsing på kultur ikke automatisk er en satsing på barn og unge. Arbeidet med rammevilkår for kulturlivet må inneholde midler som er øremerket aktørene som representerer framtida. Vi må ha en kulturmelding som ser hele det kulturelle økosystemet – og reflekterer at alt starter med barn og unge.
Terje Winther, daglig leder De Unges Orkesterforbund
Unni Færøvik, daglig leder Korpsnett Norge
Karl Ole Midtbø, generalsekretær Norges Musikkorps Forbund
Nils Hidle, generalsekretær Ung Kirkesang
Victoria Liedbergius, daglig leder Ung i Kor
