Etter oppslaget i Forskning.no tidligere denne uken har jeg fått mange spørsmål om det nå er slutt på noter ved Institutt for musikkvitenskap. Svaret er både ja og nei, og jeg skal her utdype dette standpunktet.
Les også: Er vi i ferd med å glemme hva det vil si å lytte for alvor?
Gjennom alle år har partiturlesning og notebasert analyse vært inngangsporten til en musikk(vitenskapelig) utdannelse. Musikkforskningen har derimot i stor grad beveget seg vekk fra å studere musikk som noter, til å studere musikk som lyd, som bevegelse, som estetisk objekt, eller som psykologiske eller kulturelle fenomener. Eller en kombinasjon av alle disse.
Nå lar vi undervisningen følge etter, ved å fjerne kravet om notekunnskap på noen av grunnemnene. Fra høsten 2014 blir introduksjonsemnet i klassisk musikkhistorie «notefritt». Her vil boken Listening av Kerman og Tomlinson stå på pensumlisten, og hovedfokuset vil være å lytte seg gjennom musikkhistorien.
Styrker også notebasert musikkteori
Vi introduserer også det engelskspråklige emnet «Listening to the Twentieth Century«, som virkelig vil sette fokus på musikklytting som fenomen. Eller som min kollega, førsteamanuensisvikar Tanja Orning, uttaler i intervjuet til Forskning.no: «Å lytte til musikk, det er å arbeide. Det er dødelig alvorlig, i hvert fall for noen.» Det er altså snakk om å ta lyttingen tilbake, og å utfordre musikkstudenter til å virkelig lytte til klingende musikk istedenfor å lese partiturer.
Undervisningen følger etter musikkforskningen, forteller Alexander Refsem Jensenius (Foto: UiO)
Ved å fjerne kravet om notekunnskap fra flere av emnene ved IMV, åpner vi også for at flere ikke-programstudenter kan melde seg opp. Min erfaring er at studenter fra andre fagområder kan komme med mange spennende innfallsvinkler til temaene som diskuteres, og bidra med sin spesialkompetanse, fra medievitenskap, kulturstudier og psykologi, for å nevne noen. Dette er også i tråd med hvordan vi ser at musikkvitenskapelig forskning i dag favner bredt, både i teori og metode.
Men betyr dette at noter forsvinner fra IMV? Nei, på ingen måte. Parallelt med at vi fjerner notekrav fra noen emner, styrker vi også notebasert musikkteori og edisjonsfaglig kompetanse i andre. Det siste er særlig viktig for vårt arbeid innen Norsk musikkarv, hvor nettopp høy notefaglig kompetanse står sentralt. Så notene vil være med oss, om enn på en annen måte enn før.
Alexander Refsum Jensenius er Instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo
Solveig Wang: Et nesten åndelig perspektiv
INSPIRASJON: For keyboardisten Solveig Wang er inspirasjon vanskelig å definere, men likevel avgjørende for alt hun gjør, om det er med Fieh, Nothing Personal, Harald Lassen, Masåva eller Signe Marie Rustad – eller eget soloprosjekt.
– Ballade er et sted hvor journalistiske prinsipper teller
I et kvart århundre har Ballade.no åpnet rom for stemmer som sjelden høres, og løftet blikket mot det som ofte faller utenfor. Slik ble magasinet et arkiv, en skole – og et frirom.
Øystein Strand er ny direktør for Kulturdirektoratet
Strand har bred erfaring fra kulturforvaltning og -byråkrati og som kulturleder, og går fra KORO – kunst i offentlige rom til landets største kulturinstitusjon.
Det var en gang en kantor
ESSAY: Hva står på spill når det er krise i kirkemusikken? Hva vil skje med kantoren i åra som kommer? Prest og scenekunstner Margrete Kvalbein lar glimt fra Haldens kirkemusikalske liv kaste lys over sakene.
Kommer AI-musikk snart ut på vinyl?
KRONIKK: Vi kan ikke skru tiden tilbake. Men av hensyn til vår kultur, menneskelighet og rettferdighet må vi sette mye tydeligere begrensinger på AI enn hva vi har nå, skriver musiker, låtskriver og filmskaper Henning Andersen.
Fra kull til kultur
Longyearbyen har vært i en gradvis omstilling fra gruvedrift til et bredere næringsliv, der turisme, forskning og kultur nå står sentralt. Hvordan står det til med musikken i dag, og fremover, 78 grader nord?
