© Sputnik mi amor/Flickr

Dansefotens forventninger

Hvor synkopert må funken være for at du skal få lyst til å danse? Og hvor mye før du mister grooven helt? Ny forskning tyder på at synkopene er den lokkematen dansefoten trenger.

Kalender

Fagerborgfestspillene 2021 – Brytningstid

23/04/2021 Kl. 18:00

Viken

Judith Hill

15/10/2021 Kl. 19:00

Viken

Scott Henderson trio

18/03/2022 Kl. 19:00

Oslo

Femi Kuti

07/04/2022 Kl. 20:00

Oslo

Den norske musikkviteren Maria Witek undersøker synkopenes evne til å vekke danselysten og fremme nytelse. (Synkopering er forskyvning av tyngde fra tunge til lette slag i et rytmisk forløp.) Nylig publiserte hun og hennes kolleger ved universitetene i Aarhus og i Oxford resultatene fra studien «Syncopation, Body-Movement and Pleasure in Groove Music”, der 60 deltakere fra hele verden har lyttet til funk-trommefigurer med varierende grad av synkopering og så gradert hvor mye danselyst og nytelse de forskjellige lydsnuttene ga dem.

low syncopation low pleasure and dance desire.mp3

— Det har vært forsket en del på hva det er ved rytme som gjør at vi får lyst til å bevege oss. Men det er veldig få som har slått det sammen med hvorfor det føles godt å bevege seg. Det kan være mange grunner til at musikk gir oss lyst til å bevege oss, sosiale årsaker, tempo og andre ting. Det vi ser på er musikalsk struktur, det vil si om noe av årsaken ligger inne i musikken. Vi prøvde å isolere et enkelt fenomen og valgte derfor å se på synkopering. Synkopering er relevant i forhold til rytme og beat-følelse, men også i forhold til forventning. En av de viktigste teoriene om hvorfor musikk stimulerer følelser er jo nettopp at den stimulerer forventninger, sier Witek.

Forsøkspersonene som meldte seg på til undersøkelsen fikk opp en side på skjermen med to spørsmål. Når lydfilen var avspilt, skulle deltakeren rangere i hvor stor grad han fikk lyst til å bevege seg og hvor mye nytelse den avspilte grooven ga henne.

Kompleks nytelse
Selv om det var sterk sammenheng mellom nytelse og lysten til å danse, var det ikke 100 prosent korrelasjon (samsvar).

Forsøket opererte med tre grader av synkopering i trommefigurene som ble avspilt: lav, medium og høy.

— Det viste seg at det var groover med medium kompleksitet som fikk forsøkspersonene til få lyst til å bevege seg mest, og som vekket mest nytelse. Det vil si at i en groove liker vi ikke for mye, men heller ikke for lite kompleksitet, sier Witek.

medium syncopation high pleasure and dance desire.mp3

Videre, når resultatene for kutt med lav og høy grad av synkopering ble sammenlignet, viste det seg at det var forskjell i lysten til å bevege seg, men ikke i nytelse. Med andre ord: veldig mye synkopering kan minske danselysten, mens gleden ved lyttingen ikke avtar.

— Det er mye musikk som er rytmisk kompleks, hvor vi ikke føler grooven så sterkt, men som likevel oppleves som en estetisk nytelse, forklarer Witek.

Likevel er sammenheng mellom nytelse og lysten til å bevege seg “definisjonen av en groove”, i følge Witek.

Meningen med synkopene
Men hva er synkoperingens funksjon? Witek og hennes medforskere foreslår en slags lokkemat-teori:

Synkopering inviterer kroppen til å la seg synkronisere med grooven. Lysten til å bevege seg kan være et svar på denne invitasjonen, og nytelsen blir et resultat av at ønsket er oppfylt.

high syncopation low pleasure and dance desire.mp3

Det var ikke veldig sterke forskjeller på musikere og ikke-musikere i resultatene.

— Men vi hadde ikke nok til å sammenligne forskjellige typer musikere. Der kan det jo være forskjeller, sier Witek.


Maria Witek måler musikk, nytelse og kompleksitet i sitt post-dok-prosjekt.

Etter at resultatene ble publisert i april har forskningsprosjektet fått stor og internasjonal oppmerksomhet. Både BBC, WIRED og tysk radio har omtalt prosjektet.

— Oppmerksomheten er vel fortjent, siden dere nå har funnet en metode for å lage perfekte groover som får lytterne til å danse i lykkerus?

— Nei, det har vi ikke prøvd å lage, og det er heller ikke vår oppgave. Husk at vi har isolert et eneste lite element, sier Witek og viser til alle de “økologiske” elementene som påvirker det musikalske resultatet i en innspilling.

På spørsmål om ikke web-undersøkelser som denne er alt for usikre, svarer Witek at undersøkelsen gir interessante indikasjoner, men at hun nå skal måle forsøkspersoner i studio.

Til sommeren skal hun til Korea for å presentere en undersøkelse som ser på musikk og kognisjon (oppfatning/tekning) i forskjellige kulturer.

Prøv selv
denne siden kan alle som måtte være interesserte selv bidra til Witeks forskning. I denne nye undersøkelsen skal ikke dansefoten måles. Nytelsen er fortsatt med, men her handler det andre spørsmålet om kompleksitet. Du blir utsatt for en lang rekke mer og mindre intrikate trommefigurer. De mest avanserte høres omtrent ut som en bit av en avansert trommesolo (av typen der det er meningen at trommisen skal sette alle andre enn hans beste elever ut av beatet), andre er enklere. Det tar ca 20 minutter å komme gjennom (anbefales). Før kuttene starter må du deklarere din musikk-utdanning og hvor mye du øver per måned.

Danser de?
I neste runde skal Witek bevege seg fra web til virkelighet og måle om forsøkspersonene faktisk danser når musikken spilles. Ved hjelp av såkalt motion-capture (som registrerer bevegelser digitalt) skal hun måle både grad av bevegelse og i hvor stor grad bevegelsene er synkronisert med rytmen.

Ikke minst gleder hun seg til å sammenholde disse resultatene med eksisterende måling av såkalt tapping, der man skal tromme med fingrene på et bord mens en rytme avspilles.

Måling av tapping har vist gradvis dårligere synkronisering med beatet etter hvert som synkoperingen øker. I Witeks arbeid er det middels synkoperingsgrad som skårer best når danselysten ble målt.

— Det skal bli interessant å se om man faktisk synkroniserer mer når man beveger seg. Altså om vi synkroniserer bedre når vi vil bevege oss, til tross for kompleksiteten, sier Witek, før hun må avslutte telefonsamtalen og dra til Dijon og konferansen The Neurosciences and Music.

Witek har sin bachelor fra musikkvitenskap på UiO, master fra University of Sheffield og doktorgrad fra University of Oxford. Jobben i Music in the Brain-gruppen ved Universitetet i Aarhus er hennes post-doktor-prosjekt.
I januar vant hun Adam Krims Memorial Prize, som deles ut av britiske The Society for Music Analysis, for sitt essay ”Filling In”: The Relationship Between Body-Movement, Pleasure and Syncopation in Groove.

Witeks forskning finner du her og synkope-undersøkelsen her.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Rektor

Rana kulturskole

Kantor/ kirkemusiker

Kongsberg kirkelige fellesråd

Arrangementsansvarlige

Nasjonal jazzscene

Dagleg leiar

Storfjord Kulturhus SA

Slagverkpedagog – 20 % fast stilling

Kulturskolen Rakkestad Kommune

Førsteamanuensis II i eufonium

Norges musikkhøgskole (NMH)

Kulturskolerektor

Østre Toten kommune

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev