I gårsdagens aftenutgave av Aftenposten mente Martin Revheim at terskelen for å besøke Ultima fremdeles er for høy. Dette selv om Revheims klubb Blå bidrar til Ultima for fjerde året på rad i år, og også resten av året fungerer som et hjem for deler av samtidsmusikken.
— Mange av mine musikkinteresserte venner oppfatter (Ultimafestivalen) fortsatt som en festival for innadvendte komponister, sier han.
Revheim mener at Ulitmafestivalen må inn på Oslo-klubber som So What!, Jazid og Mono.
Ett eksempel som illustrerer Revheims poeng er det tyske bandet To Rococo Rot, som spiller en instrumentell og til tider eksperimentell musikk som går under benevnelsen post-rock. To Rococo Rot spiller på Göteborgs utgave av Ultima, Göteborg Art Sounds. Men når bandet spiller i Oslo neste fredag, under Ultima, er det på So What! – og uten at To Rococo Rot er del av Ultima-programmet.
Bra publikum
Osloklubben Mono er et eksempel på arrangører som klart føler at samtidsmusikken har en uutnyttet publikum hos dem.
— Vi har ikke direkte prøvd oss på samtidsmusikk, men vi kjører mange ukommersielle saker hos oss. Vi prøver oss på performance og teater, så kulturelt kunne vi sikkert fått til å trekke folk til samtidskonserter, sier Runar Eggesvik fra klubben Mono til Ballade.
— Oslopublikummet er abolutt klare for det meste. Det er så mange arrangementer av forskjellige typer i Oslo, men folk kommer på dem. Jeg får hele tiden høre av band fra utlandet at at publikummet i Oslo er bra. jeg kjører ofte ting på ukurante dager eller med dårlig annonsering, men folk kommer.
Spennvidden i Eggesviks program kommer klart frem førstkommende mandag, da klubben er verter for både Kristianand Kunst Kommandos teateroppføring Retromancer, og Girlrock tour 2001. Dette sier noe om hvor svake grensene mellom arenaer og publikum har blitt.
— Det er blitt lov å ha det spennet mellom harry jenterock og performance, sier Eggesvik.
Festivaldirektør Geir Johnson sier til Aftenposten at Ultima ganske enkelt ikke har råd til å benytte seg av flere lokaler. Han mener også at Ultima ikke nødvendigvis er smalere enn festivaler som GAS, siden Ultima favner over flere retninger som ikke er musikalske.
– Det er skummelt å dele. Men enda skumlere å la være
Ragnhild og graver dypt i de rå og ærlige følelsene som driver oss alle. Med sitt kommende album Might as Well Just Cause a Scene tar hun oss med inn i kjærlighetssorgens mørkeste rom.
Musikklivets grunnmur smuldrer
INNLEGG: Når helårsarrangører forsvinner og utdanningene vokser, blir musikerlivet et lappeteppe av tilfeldige oppdrag. Det er en kulturpolitikk uten bærekraft, skriver Anderz Døving i organisasjonen Klassisk.
– Vi lever i en musikalsk gullalder, som ingen får høre om
Johan Hauknes i salt peanuts* etterlyser engasjement, strategi og en presse som faktisk følger med.
Jon Balke: Musikkens rolle og kraft i samfunnet
KRONIKK: Musikk er like grunnleggende som mat og vann, skriver Jon Balke. Her viser han til historien om den kjente cellisten Karim Wasfi, som spiller i ruinene etter katastrofer.
Ballade video: Klovner i kamp
Ut på veien med Sassy 009, Mikoo, Date of Birth, Sara Fjeldvær, Anna of the North, The Orchestra!, Kåre Indrehus og White Trash Blues Band.
Årets kirkemusikalske høydepunkt er i gang
Onsdag 17.september åpner dørene til årets Bergen Kirkeautunnale. Opplev festivalen som utfordrer grensene for hva kirkemusikk kan være.
